Einar Thomassen

Alder:
  RSS

Om Einar

Professor i religionsvitenskap, UiB

Følgere

Selektiv historieskrivning

Publisert 2 måneder siden - 3692 visninger

Var opplysningstiden et opprør mot religionens makt, slik Harald Eia hevder; eller har Hilde Frafjord og andre rett i at opplysningstiden tvert imot var et produkt av kristendommen?

Debatten de siste ukene om historiske sammenhenger er naturligvis egentlig en verdidebatt. Opplysningstiden betyr ideer om menneskeverd og menneskeretter, likhet, folkestyre, tankefrihet og vitenskap – grunnleggende verdier i vestlige moderne samfunn.

Men for mange er også kristendommen noe de ønsker å ta vare på som en del av det felles verdigrunnlaget. Da blir det om å gjøre å vise at kristendommen ikke står i strid med de samfunnsverdiene vi alle nå deler. Og ikke bare det, man ønsker også gjerne å gi kristendommen æren for disse verdiene, og dermed også for opplysningstiden.

Hilde Frafjord er ikke alene. Kardinal Ratzinger, senere pave Benedikt XVI, uttalte for eksempel i 2011 at opplysningstiden hadde sitt opphav i kristendommen.


Den katolske kirkens index

Men sant er det ikke. 1700-tallets opplysningsbevegelse sprang ikke ut av Kirken. Det enkle faktum at opplysningstidens toneangivende forfattere alle som én havnet på den katolske kirkens index – listen over forbudte bøker – viser dette med all ønskelig tydelighet.

Filosofer som Voltaire, Hume og Kant var alle sterkt kritiske til overleverte teologiske sannheter. Opplysningstidens ideer ble oppfattet som en trussel av Kirken, både den gang og lenge etterpå. Prinsippet om menneskeretter anerkjente paven først i 1965, i sluttfasen av Vatikan II-konsilet, og også da primært med en bibelsk begrunnelse, nemlig at mennesket er skapt i Guds bilde.

Påstanden om at «kristendommen» er kilden til tanken om menneskeretter og andre av opplysningstidens ideer, støter også mot det faktum at kristendommen var etablert som Europas dominerende religion i lang tid før disse ideene kom på dagsordenen. Kristendommen hadde også en lang historie i Midtøsten og deler av Afrika uten at den der frembrakte særlig mange av de verdier man ønsker å gi den æren for i det moderne Europa.

Det er åpenbart at «kristendommen» som sådan ikke kan ha vært en tilstrekkelig betingelse for at slike verdier kunne oppstå og få gjennomslag.


De greske bystatene

Så må det også tas i betraktning at mange av opplysningstidens verdier har en lang forhistorie som strekker seg tilbake til tiden før kristendommen. Demokratiet som styreform har sitt opphav i de greske bystatene. Filosofi og vitenskap som frie aktiviteter, ubundet av religiøse og politiske restriksjoner, vokste også fram der.

Naturrettstenkning og likhetsideer finnes hos antikkens stoikere. Romerne utviklet et rettssystem som fikk varig betydning for ettertiden. Alt dette oppstod uten kristendommen.

Det som særmerker Europa sammenlignet med andre deler av verden, er at disse førkristne tankeressursene ble gjenoppdaget, verdsatt og institusjonelt forankret i skoler og universiteter i seinmiddelalderen. Antikkens ideimpulser fikk avgjørende betydning for den teologiske skolastikken og renessansens humanistiske kultur, og dannet grunnlaget for en intellektuell utvikling som etter flere hundre år kulminerte i opplysningstiden.


Kronglete og paradoksal

Utviklingen var ikke rettlinjet, men kronglete og fylt av paradokser. Høymiddelalderens rasjonelle teologi og de første universitetene sammenfaller i tid med inkvisisjonen og økt forfølgelse av avvik. Reformasjonen var et opprør mot kirkemakten og la vekt på individets trosansvar, men skapte selv i sin tur religiøs ensretting, katekisme-indoktrinering, splittelse og krig.

Djevlefrykt og heksebrenning florerer i det førmoderne Europa, på samme tid som naturvitenskap og historisk-filologisk lærdom gjør store fremskritt. Bildet er fullt av kontraster, og religionen kan trekke i den ene retningen så vel som i den motsatte.


Skjerpede fronter

Opplysningstiden må ses på denne bakgrunnen. Her blir motsetningen mellom rasjonalitet og religion tydeligere, og resulterer i en uttalt kritikk av overtro, religiøse dogmer, intoleranse og sosiale privilegier. Det appelleres til universelle verdier og sekulære sannhetskriterier, mens religiøse åpenbaringssannheter avvises og nedarvede fordommer angripes.

Men fortellingen om opplysningstiden kan likevel ikke reduseres til et så enkelt kampscenario. Rasjonelle impulser lå også latent i den religiøse tradisjonen siden seinmiddelalderen og manifesterer seg nå, i vekselvirkning med den religionskritiske bevegelsen, innenfor religionen selv.

Vi får prester og biskoper som ivrer for naturvitenskap og folkeopplysning, pietister og puritanere som respekterer enkeltmenneskets åndelige erfaringer, folkebevegelser som myndiggjør lekfolket, og misjonærer som skolerer til demokrati i andre deler av verden. Opplysningstidens ideer gjorde seg slik gjeldende også innad i kristendommen.


Selektiv historieskrivning

Men kristendommen har ikke skapt disse ideene. Religioner er formbare størrelser som preges av tiden de tilhører. De tar til seg rådende tanker og gjør dem til sine egne. I ettertid kan det skapes et inntrykk av at disse tankene har tilhørt religionen fra begynnelsen, for religionene ønsker gjerne å fremstå som tidløse i sine budskap og uforanderlige i hva de lærer.

Resultatet blir en selektiv historieskrivning der man velger bort det som ikke lenger passer og krever eierskap til det som nå blir verdsatt.

Gå til innlegget

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
11 dager siden / 6331 visninger
295 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
14 dager siden / 6762 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
19 dager siden / 2203 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
22 dager siden / 3554 visninger
5 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
29 dager siden / 475 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3533 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 7995 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2661 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

De håndplukkede menn
av
Berit Aalborg
rundt 3 timer siden / 125 visninger
0 kommentarer
Midtøstens nye urokråke
av
Erling Rimehaug
rundt 18 timer siden / 470 visninger
3 kommentarer
Tillkomme Ditt Rike
av
Anders Ekström
rundt 19 timer siden / 60 visninger
0 kommentarer
#metoo
av
Tove S. J Magnussen
rundt 19 timer siden / 167 visninger
0 kommentarer
Spor i ørkensanda
av
Kjell A. Nyhus
rundt 22 timer siden / 285 visninger
5 kommentarer
av
Audun Wold
1 dag siden / 84 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
1 minutt siden / 4549 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Spor i ørkensanda
5 minutter siden / 285 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
23 minutter siden / 4549 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Spor i ørkensanda
31 minutter siden / 285 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 1 time siden / 285 visninger
Rune Holt kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4549 visninger
Tom Arne Møllerbråten kommenterte på
Tvilsom type
rundt 1 time siden / 1475 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 2 timer siden / 285 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 2 timer siden / 4549 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Tvilsom type
rundt 2 timer siden / 1475 visninger
Greta Aune Jotun kommenterte på
Nøff said
rundt 2 timer siden / 884 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 2 timer siden / 4549 visninger
Les flere