Eilif Tanberg

Alder: 21
  RSS

Om Eilif

Leder av Norges Kristelige Studentforbund, også kjent som Forbundet. Vi er en kristenprogressiv studentorganisasjon som ble grunnlagt i 1899.

Følgere

Burde kristne engasjere seg i Black Lives Matter-bevegelsen? Kan kristne delta i demonstrasjoner mot rasisme? Burde vi som kristne kjempe i den verdensomspennende kampen mot rasisme? Svaret på alle tre spørsmålene er et rungende ja.


De siste ukene har voldsomme demonstrasjoner mot rasisme spredt seg over hele verden. 

Vi har sett hvordan USAs systematiske rasisme har bygget opp en sterk frustrasjon. Nå har den utviklet seg til en kamp mot rasisme som engasjerer mennesker på tvers av hudfarge og tilhørighet.


Men hvor ble det av de kristne i denne bevegelsen?


Passiv respons fra kristne

Mange kristne spør seg kanskje: Har dette noe med meg og min tro å gjøre? Det virker som de aller fleste har konkludert med et “nei”. Enkelte har heller brukt tid på å kritisere Black Lives Matter-bevegelsen for å være venstreradikal, og dermed umulig for kristne å gi støtte til. Dette er åpenbart en avsporing, eller en unnskyldning for å la være å støtte en av grunnsteinene i det antirasistiske arbeidet. 


Riktignok har det kommet spredte støtteerklæringer, for eksempel fra preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit. Men en samlet, bred oppslutning til kampen mot rasisme? Her har det kristne Norge har glimret med sitt fravær. 


Denne passive responsen fra kristne på demonstrasjonene mot rasisme er for dårlig. Demonstrasjonene omtales som et vendepunkt og en skjebnetime for USA - og en påminnelse til hele verden om at samfunnet vi lever i er langt fra perfekt, at systematisk rasisme foregår her og nå, også i Norge. 

Inspirasjon fra de første kristne

Solidaritet i kampen mot rasisme er et godt eksempel på hvordan kristen tro kunne vist seg relevant og uredd. Vi kunne latt oss inspirere av de første kristne i Roma: de sto opp mot sosial urett og var ikke redde for å kjempe for at samfunnet de levde i skulle bli bedre. 


Klarer ikke vi som kristne å gjøre vår egen tro relevant i vårt eget, urettferdige samfunn, sliter vi. 


For vi bor i et samfunn som i større og større grad vender seg bort fra religiøs tro. Den kristne trua spiller en stadig mindre rolle i unges liv. Færre ser hvordan det å tro på Jesus kan gi mening i vår tid. Det er synd.



Kristendommen må engasjere seg i sin samtid


Historien om Jesus forteller jo blant annet om en kamp mot urettferdig behandling av minoriteter. I møte med antirasisme bør kristne la seg inspirere av denne kampen. Vi bør være en krystallklar stemme i kampen mot rasisme, noe som uten tvil vil understreke hvordan kristendommen er relevant i vår tid. 


Folk må få øynene opp for at kristendommen som religion er mer enn å gå i kirka og folde hendene i håp om at “alt ordner seg.” Kristen tro er en verdensanskuelse, en omsetning av kjærlighetens evangelium i praksis, en stadig kamp for rettferdighet og solidaritet, og et ønske om å bygge Guds rike - her og nå. 




Gå til innlegget

Kirker har alltid vært til for de som besøker dem. Selve grunnen til at vi har kirker er nettopp folka som dukker opp på gudstjenester, synger i kor, tenner lys, deltar på babysang, søker det guddommelige og markerer livets store begivenheter. Men disse kirkene som er så sentrale i folks liv - er de villige til å gjøre grep for å bevare miljøet, Guds skaperverk?

Mange kirker har vært flinke til å tilpasse seg de som besøker den. Spesielt de siste månedene har vi sett at flere har hatt stor suksess med å strømme gudstjenester og andre kirkelige arrangementer digitalt når situasjonen har krevd det.

Kirka kan tilpasse seg

Og er det én situasjon som krever omstilling fra alle samfunnslag, også kirkene, er det klimakrisa. Her er kirkene helt nødt til å vise seg like dynamiske og endringsvillige som under koronakrisa. Det er ingen tvil om at det vil gagne folk som besøker kirka. Spesielt unge kirkegjengere - morgendagens kirkegjengere - er opptatt av å bevare Guds skaperverk, og villige til å gjøre et offer for å få det til.

For det fins klimatiltak som koster så mye at det blir riktig å kalle dem et stort offer. Å selge bilen sin kan innebære å ofre noe av bevegelsesfriheten. Å bytte ut en kirkes klimafiendtlige oppvarmingsløsning med solceller på taket kan koste veldig mye penger.

Tre enkle tiltak for miljøet

Heldigvis finnes det også helt enkle grep som hjelper klimaet helt uten å være et pengesluk eller et kjempestort offer. Vi har samlet tre enkle grep alle kirker kan og bør gjøre: 

- Det første handler om innkjøpene kirka gjør. I løpet av et år er det ganske mange. Enten det er snakk om noe helt enkelt som hvilke kaffeposer som går med til kirkekaffen, eller et større prosjekt som innkjøp av materialer til oppussing, tar kirka et valg når de velger hvilket produkt de går for. Pass på å kjøpe varer og tjenester fra leverandører som tar klimaavtrykket sitt på alvor. Bruk penger på klimavennlige alternativer!

- Det andre dreier seg om ressurseffektiv papirbruk. Vel er hver gudstjeneste unik og verdifull, men la oss være ærlige – salmer og bibeltekster er ofte gjengangere til sin anledning. Før messer som man vet at man skal ha flere ganger, for eksempel i forbindelse med satte høytider, behøver man ikke å trykke opp nye liturgihefter hver gang, for så å kaste dem etterpå. Dropp heller dato og andre detaljer i heftene, spar på dem, og bruk dem flere ganger.

- Og til sist har vi noe som ikke bare er bra for klima og miljø, men som også kan være et godt sosialt prosjekt for frivillige i kirka. Kirka di har kanskje en dunk for matavfall under vasken på kjøkkenet? Det er vel og bra å sortere matavfall, men enda mer effektiv er det å kompostere det selv. Det tar ikke mye plass og ressurser, og kompostjorda dere sitter igjen med kan danne grobunn for spennende hageprosjekter utenfor kirka, med plass til både fagre blomster og en insektsvennlig eng.

La kirka bli miljøvennlig 

Kirka har alltid vært til for de som kommer for å feire messe, markere de store hendelser i livet eller bare ha et stille rom. Nå er det på høy tid at kirkerom over hele landet går inn for å være en miljøvennlig plass for møtet mellom mennesker og det guddommelige. Folk krever grønn omstilling - slik kirka tar vare på oss, skal kirka ta vare på Guds skaperverk. Det er bare å sette i gang!




Gå til innlegget

Kirka må bli klimanøytral

Publisert 3 måneder siden

Det er på høy tid at Den norske kirke engasjerer seg mer i klimakampen. Å bli en klimanøytral kirke innen 2030 er en utfordring som bør tas på strak arm, ikke avvises.


Svenska Kyrkan skal bli klimanøytral innen 2030. Kirkerådet her i Norge kommer i Vårt Land 23. mars med et kontant “nei” på spørsmålet om Den norske kirke skal følge etter. Ledelsen i Kirkerådet skylder på organisasjonskultur og tradisjon, siden hverken kirkemøtet eller Kirkerådet kan pålegge de lokale kirkerådene et felles mål om klimanøytralitet.


Det blir feil å komme med slike utspill, den stadig forverrede klimakrisa tatt i betraktning. 


Den norske kirkes øverste ledelse bør heller la seg inspirere av Svenska Kyrkans initiativ, og virkelig våge å være en ambisiøs forkjemper for klimaet som tar forvalteransvaret alvorlig. 


Hele kirkas ansvar

Selv om det stemmer at de lokale kirkerådene i Norge står sterkt, akkurat som i Sverige, betyr det ikke at Kirkerådet og kirkemøtet kan sitte stille og lempe ansvaret over på det lokale leddet. Kampen for klimaet er et felles ansvar. Derfor må Kirkerådet legge til rette for at vi også her i Norge får en gjennomtenkt, overordnet strategi som når ut til hele kirke-Norge, og har ett mål: at Den norske kirke skal bli klimanøytral. 


Om kirkemøtet i 2021 vedtar en tydelig og ambisiøs plan for klimanøytralitet innen 2030, inspirert av Svenska Kyrkan, har alle lokale menigheter god tid til å henge seg på det som kan bli en nasjonal, kirkelig dugnad. Det vil også være et tydelig signal overfor medlemmer av kirka og samfunn forøvrig om at morgendagens skaperverk tilhører oss: de unge. 


Kirka har til nå vært i stand til å iverksette klimarelaterte tiltak, men det har ikke vært nok. Klimakrisa blir stadig verre, og dét går på bekostning av skaperverket vi er velsignet med - det krever handling.


Klimakampen er en del av kristendommen

I skapelsesberetningen i første Mosebok fortelles det om hvordan Gud skaper himmelen, jorden, hav, dyr og planter. Så skaper Hun mennesket, som settes til å råde over det hele. Det er ikke nødvendig å tolke skapelsesberetningen bokstavelig for å ta poenget. Menneskets oppgave er å passe på, forvalte, leve i pakt med og passe på det Gud har skapt, men sånn det moderne mennesket lever, gjør vi det motsatte: vi ødelegger det. 


Norges Kristelige Studentforbund mener det er svært viktig at det kristne forvalteransvaret tas på alvor. Som studentorganisasjon kjenner mange av våre medlemmer på bekymring for framtida, og engasjement for å ta kampen for klimaet.


Vi må handle nå

For klimakrisa er reell, og den skjer her og nå. Hver dag herjer klimaendringer med skaperverket. 

Derfor er det på tide at Den norske kirke tar et tydelig standpunkt, går foran i miljøkampen og vedtar å bli klimanøytral innen 2030. Det skylder vi skaperverket. 



Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
16 dager siden / 1456 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
rundt 1 måned siden / 1284 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
26 dager siden / 1281 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
6 dager siden / 822 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
2 dager siden / 820 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
25 dager siden / 560 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere