Erik Høidahl

Alder: 57
  RSS

Om Erik

Generalsekretær i Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA).
www.kianorge.no

Følgere

FN har erklært 20.juni som verdens flyktningdag. Flyktninghjelpen melder at det er en dramatisk økning i antallet flyktninger fra i fjor.

Målet med Verdens Flyktningdag er å sette søkelys på hverdagen og situasjonen til de over 50 mill mennesker som nå er på flukt.

Mer enn 90 land markerer i dag flyktningers dramatiske situasjon verden over. Disse menneskene er på vandring, de har mistet sitt hjem og er på leit etter et nytt sted å slå seg ned. Mindre enn 0,03% av dem kommer hit til Norge, mange av dem blir sendt tilbake.

Mange ganger ønsker flyktninger å reise tilbake igjen til sine hjemland. Men på grunn av konfliktsituasjoner i hjemlandet, er det ofte umulig å reise tilbake. Det er derfor de har flyktet, det er derfor de er på leting etter et nytt hjem. Vi i Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) har arbeidet for innvandrere og flyktninger i 40 år. Vi ønsker å hjelpe dem å finne seg et nytt hjem og nye muligheter her i Norge.

La oss bruke Flyktningdagen til å sette fokus på den vanskelige situasjonen mange flyktninger står i. Her kan faktisk menighetene i Norge gjøre en stor forskjell.

Ca 60% av innvandrere som kommer til Norge har kristen bakgrunn. Både som enkeltpersoner og som menigheter har vi mye å lære av dem. Vi trenger å høre deres historie, de trenger noen som vil lytte. De har mistet alt, men faktisk har de beholdt det som de selv sier: ”det aller viktigste.” De har beholdt troen! Troen på Gud og den oppstandne Jesus Kristus. Hvordan har de klart det gjennom en så vanskelig situasjon? Hva var det som hjalp dem? Og hvordan?

Vi er heldige som får treffe mange av disse personene på asylmottak eller på tilstelninger KIA eller menigheter har. Det er berikende og gir mye glede tilbake!

Det er kjekt at stadig flere menigheter verden over også markerer Verdens Flyktningdag på den påfølgende søndag i sine gudstjenester.

I bønner, ved å la flyktninger delta i gudstjenesten og fortelle sine historier og på mange andre måter, ønsker menigheter å sette fokus på flyktningers dramatiske situasjon verden over.

Vi trenger en egen verdens flyktningdag – også i Kristen-Norge!

La oss ta godt imot dem og gi dem et HJEM –i Norge og i våre menigheter.

Innlegget sto i avisa Vårt Land 20.juni

Gå til innlegget

Norge trenger verdens flyktningdag - 20.juni

Publisert nesten 7 år siden

FN har erklært 20. juni som verdens flyktningdag. Med over 43 millioner flyktninger i verden trengs en egen flyktningdag som aldri før.

FN har erklært 20. juni som verdens flyktningdag. Med over 43 millioner flyktninger i verden trengs en egen flyktningdag som aldri før. Dette er personer som er tvunget bort fra sine hjem gjennom vold og forfølgelse og sitter med en usikker framtid. Ifølge FNs høykommisær for flyktninger, har mer enn 15 millioner flyktet til et annet land mens de resterende rundt 28 millionene er flyktninger i sitt eget land. 850.000 personer søkte om asyl i 2010, flere blir nok overrasket over å høre hvilket land som tok imot rundt hver femte av disse, det var Sør-Afrika. Mange blir overrasket når de får vite at Europa kun tar imot et fåtall av verdens flyktninger. 80 prosent av flyktningene blir i dag tatt hånd om i u-land. KIA jobber for å få fram slike fakta. Det hjelper når vi hører skremmebilder i media i Norge som at «Muslimene kommer til å overta landet» og lignende. Da virker det ekstra underlig at dagens regjering i Norge fører en så streng asylpolitikk. Samtidig er det et annet vesentlig poeng, nemlig at mange av verdens flyktninger er våre trossøsken. De har mistet alt, men likevel fått med seg det viktigste: troen på at deres frelser er med også i denne situasjonen. Rundt 60 prosent av alle innvandrere i Norge har kristen bakgrunn. Både som enkeltpersoner og som menigheter har vi mye å lære av dem. Vi trenger å høre deres historie, de trenger noen som vil lytte. Deres troshistorie kan lære oss mye - om utholdenhet, om at troen holder når alt rundt en faller. Det er noe Norges kristne trenger å høre. Også av den grunn trenger vi en egen verdens flyktningdag.
Gå til innlegget

Gi asylsøkerne trosfrihet

Publisert nesten 7 år siden

Norge deporterer mennesker som har forlatt islam og blitt kristne her i Norge til regimer som praktiserer dødsstraff for konvertering.


Åpent brev til justisminister Grete Faremo

Situasjonen for konvertitter i Norge har tilspisset seg dramatisk. Flere graverende eksempler i det siste gjør at følgende spørsmål tvinger seg på: Er det tillatt for en muslimsk asylsøker å skifte religion? I følge menneskerettighetene har alle mennesker krav på denne friheten. Hva skal til for at Utlendingsnemnda (UNE) anerkjenner et slikt skifte? Hva er kriteriene på at en muslim er blitt kristen? At noen blir livstruende skadd i Norge fordi de bekjenner seg til kristendommen, er tydeligvis ikke nok. At prester som har gitt dem opplæring og døpt dem og sett deres alvor og iver på troens vei, setter heller ikke UNE lit til. Hva skal så til? Vi frykter at svaret er at det er så godt som umulig for muslimske asylsøkere å bli kristne – av ”innvandringspolitiske hensyn”.

Dersom en asylsøker er alvorlig syk, ber UNE om en medisinsk sakkyndig uttalelse. Men å akseptere en faglig uttalelse fra en prest eller annen ekspertise som har kompetanse på hva det vil si å konvertere, det trenger ikke UNE. Her er det nok med skjønn. Skjønn det den som kan! Advokater og andre som ikke har peiling på dette fagfeltet gjør seg til ”yppersteprester” og synser i vei om menneskers tro, uten å lytte til fagfolk. Dette er en hån mot de biskoper, proster, prester og pastorer som har levert tungtveiende, faglig begrunnede uttaleleser i forbindelse med konvertittsaker, uttalelser som ikke blir lagt vekt på når sakene behandles.

Norske myndigheter tvangsreturnerer mennesker til land hvor de utsettes for fare for tortur og drap. Etter at den rødgrønne regjering overtok har FN’s høykommissær for flyktninger (UNHCR) flere ganger funnet det nødvendig å protestere mot norsk returpraksis. Dette står i grell kontrast til Soria-Moria erklæringen som sier at regjeringspartiene vil ”føre en flyktningpolitikk som i større grad tar hensyn til anbefalingene fra FN’s høykommissær for flyktninger (UNHCR)”.

 Norge forventer å bli hørt når det gjelder menneskerettighetsspørsmål på verdensbasis. Fortjener vi det? Vi har dessverre mange eksempler på konvertitter som havner rett i fengsel og forfølgelse ved tilbakekomst. Videre kommer det fram at menneskerettighetene ikke gjelder for alle. Noen grupper har full beskyttelse, men til andre sier man at ”etter loven så har du krav på beskyttelse, men vi må la innvandringspolitiske hensyn veie tyngre”. Under dekke av karikeringer som ”Norge kan ikke ta imot alle” (hvem har noen gang antydet det?) så avvises en rekke mennesker som har krav på beskyttelse. Med hvilken rett kan Norge kritisere brudd på menneskerettighetene i andre land når vi selv har slik ullen praksis?

Inntil nylig har norske myndigheter regnet med at konvertitter kan være trygge så lenge de ikke flagget sin kristne tro. Nå er forholdene forverret i flere land, så de er ikke så sikre lenger. ”Kan du ikke bare tie stille om det du tror på!” Dette har flere konvertitter i Norge fått høre. En slik holdning viser ingen respekt for hva trosfrihet egentlig går ut på. Det å fritt kunne praktisere sin tro er en grunnleggende menneskerett.

UNE forsikrer at de behandler hver sak individuelt og grundig, men dessverre oppdager vi som følger enkeltmenneskene gang på gang hvordan manglende religionsfaglig kompetanse, både når det gjelder å vurdere troverdighet av konverteringen og vurderingen av faktisk sikkerhetsrisiko ved retur til muslimske land, at det skjer feilvurderinger som kan få katastrofale følger. Dersom Norge fortsatt vil være en troverdig rettsstat, må vi snarest få en asylpolitikk hvor vi selv respekterer grunnleggende menneskerettigheter med trosfrihet for alle, også for asylsøkere! 

(Dette er en redigert utgave. Se full utgave og signér oppropet på vår hjemmeside.) 

Hilsen

Erik Høidahl, generalsekretær Kristent Interkulturelt Arbeid

Turid Ekeland, regionleder KIA Rogaland
 

Underskrevet av: 

Biskop Tor Berger Jørgensen

Biskop Ingeborg Midttømme

Prostene i Rogaland:

Kjetil Aano, Tungenes prosti og leder Mellomkirkelig råd for Den norske kirke

Helge Gard, Karmøy prosti

Arne Øystese, Ryfylke prosti

Norodd Stavenjord, Haugesund prosti

Sigfred Sørensen, Ytre Stavanger prosti

Anne Lise Aadnøy, Stavanger prosti

Ludvig Bjerkreim, Sandnes prosti

Kåre Mjølhus, Dalane prosti

Kjell Børge Tjemsland, Jæren prosti

Gå til innlegget

Hvor skal de papirløse returnere?

Publisert over 7 år siden

Det er bra at det settes fokus på personer som bor i Norge, men ikke har lovlig opphold. Blant annet sultestreikende etiopiere i Oslo domkirke og kirkeasylanter i en kirke i Bergen har gitt ansikt til de papirløse. Mange vet ikke at Norge er et av landene i Europa som dessverre har strengest regler på innvandrerfeltet, både for asylsøkere og for papirløse. Mange EU-land har diverse ordninger for papirløse som i hvert fall gir de noen minimale rettigheter. Flere land har gitt amnestier for å få bukt med en uholdbar humanitær situasjon. Men Norge gjør ingenting.

KIA mener at barnekonvensjonen og barns tilknytning til riket må tillegges en selvstendig vekt. Og vi ber myndighetene om å utarbeide bestemmelser som “tydeliggjør at barns beste har forrang foran innvandringspolitiske hensyn. Barn som har levd lenge i Norge skal gis oppholdstillatelse sammen med medfølgende familie.” Dette er ikke urimelig. Faktisk så foreslo Utlendingsdirektoratet selv dette for snart 8 år siden: “På et eller annet tidspunkt kan det spørres om myndighetene får et ansvar for å skjære gjennom og få satt strek. Uansett opprinnelig årsak, vil tidspunktet i seg selv reise spørsmål om myndighetenes forhold til menneskerettighetene.”

Derfor mener vi at Norske myndigheter nå snarest må forholde seg til UDIs forslag. De papirløse er faktisk i landet. Mange kommer fra de mest urolige områder og totalitære stater i verden. En stor gruppe har ikke mulighet til å returnere til sitt opprinnelige hjemland, bl.a fordi hjemlandet nekter å ta i mot dem. Vi mener ikke at alle asylsøkere automatisk skal få opphold, men i en del situasjoner må man åpne for pragmatiske løsninger, særlig når menneskeverdet krenkes.

Hadde Jesus kommet til Norge i dag, kunne han godt kommet som en papirløs innvandrer. Det undrer oss at noen kristne grupperinger tilsynelatende vil legge seg på en veldig streng linje i innvandringsdebatten og vil spørre Jesus slik vi leser i Matteus 25: “Når så vi deg fremmed?” 

Svaret kan være å gå ut av sitt hus eller menighet og se seg rundt i nærområdet. Det bor innvandrere i alle norske kommuner! Mange av dem er også våre kristne søsken som leter etter et kristent fellesskap. Altfor mange går skuffet hjem etter å ha besøkt både 3 og 4 forskjellige menigheter.

Gå til innlegget

Mange blir overrasket når de hører at nesten 60% av innvandrere bosatt i Norge kommer fra land hvor kristendommen er majoritetsreligion.

Vi skal ikke lese mange artikler i aviser om innvandrere før man raskt kan få følelsen av at "de er muslimer alle sammen" som kommer til Norge. "De er kommet for å overta landet vårt" er noe annet som man av og til kan lese eller høre (også kristne) personer si. Da pleier vi i KIA ofte å komme med noen fakta, med tall bl.a fra Statistisk Sentralbyrå. Prognoser kan være usikre, men ser vi hele Europa under ett så snakker vi kanskje om at det vil være 3-5% muslimer i Europa om 50-75 år. Det kan vanskelig kalles at de vil ta over Norge eller Europa. Men dessverre er det mange slike ytringer som preger en del debatter om innvandrere og integrering.

Mange blir også overrasket når de får høre at 59,1% av innvandrere som bor i Norge, kommer fra land der kristendommen er majoritetsreligion. Ut fra det kan vi ikke si at ca 60% av innvandrerne i Norge er kristne, men det er ikke unaturlig å trekke en slik konklusjon. Tilsvarende tall for islam er 28%. Vår er faring er at det i veldig mange tilfeller er slik at de fra kristne land er aktive kristne og tilsvarende for muslimer.

Leder i KrF Knut Arild Hareide refererte også til denne undersøkelsen i en valgdebatt nylig.

Hvor finner vi så de kristne innvandrerne? Noen har heldigvis funnet seg godt til rette i såkalte norske menigheter. Flere menigheter og forsamlinger har slik fått en ny giv og ofte sårt tiltrengt vitamininnsprøytning. Andre danner egne etniske migrantmenigheter. Sammen med DAWN har KIA offentliggjort en oversikt over alle migrantmenigheter i stor-Oslo, nesten 100 stk totalt. Vi jobber videre for å kartlegge dette i hele landet. I KIA tror vi at det er naturlig at innvandrere både har menigheter hvor alt foregår på deres morsmål og at de også går i menigheter med norsk. Det er det samme vi ser skjer med nordmenn i utlandet.

Utfordringen nå er at norske menigheter er aktive i samarbeid med etniske menigheter i sitt nærområde. Der ligger det mange spennende samarbeidsprosjekter og venter! Dessverre opplever vi at noen norske menigheter ikke har initiativ til slike samarbeidstiltak som dette kan være, men heligvis finnes det flere unntak. Baptistsamfunnet har nå ca 30% av sine medlemmer fra andre land. Der har flere innvandrere beriket mange "gamle" menigheter. Selvsagt er det utfordringer også, men ikke større enn at det pleier å finnes en løsning på det meste.

Mulighetene er store, tenk om det vanlige ble å tenke "en kristen" - neste gang vi hører ordet innvandrer!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen gutt-syndromet
av
Merete Thomassen
29 dager siden / 2746 visninger
Uten Gud i Guds hus
av
Linn Stalsberg
11 dager siden / 2331 visninger
Den avgjørende barmhjertigheten
av
Ingebjørg Nesheim
10 dager siden / 2235 visninger
KrF svikter den kristne presse
av
Vårt Land
6 dager siden / 2111 visninger
Fløyene på Kirkemøtet
av
Vårt Land
20 dager siden / 2070 visninger
Kirkenes framtid
av
Berit Hustad Nilsen
4 dager siden / 1480 visninger
Unnfallenhet er ikke en dyd
av
Hilde Frafjord Johnson
10 dager siden / 1443 visninger
Når pressen svikter
av
Vårt Land
20 dager siden / 1425 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere