Erling Grape

Alder: 67
  RSS

Om Erling

I det virkelig store perspektivet er vi en kosmisk tilfeldighet og parentes, men livet skal leves her og nå og vi får gjøre det beste ut av det.

Følgere

Hva skjer i Kobani

Publisert over 5 år siden

De som følger med på hva som skjer i Kobani, får et bittelite innblikk i dette i denne Daglad-artikkelen, - Vi tror Tyrkia vil la IS knuse kurderne, for så å ta over byen selv

Folkets forsvarsenheter (YPG), som hovedaklig er de som kjemper på kurdisk side, er forøvrig den militære delen til en interessant organisasjon, Democratic Union Party (PYD), med en ledelsesfilosofi som innbefatter at det på alle ledd i organisasjonen er to ledere, en kvinne og en mann. I tillegg er den sekulær og omfatter kurdere og andre minoriter med ulik religiøs bakgrunn, også syriske arabere, som mer eller mindre frivillig har blitt flyttet til områdene i de siste årene som et ledd i Assads forsøk på å begrense kurdernes posisjon i området.

Gå til innlegget

Et amerikansk syn på konflikten i Ukraina

Publisert over 5 år siden

Vesten har pekt ut Putin og Russland som den store, stygge aggressoren i konflikten innad i Ukraina og mellom Russland og Ukraina. Men stemmer dette bildet?

Nedskytingen av det malaysiske, sivile passasjerflyet, MH17, hvor 298 passasjerer døde, har ført verden mange skritt nærmere en storkonflikt på europeisk jord. I Vesten har regjeringene pekt ut separatistene i Øst-Ukraina som de skyldige.

Jeg har ikke tenkt å renvaske verken Putin eller Russland, som nok har sin egen agenda i denne konflikten. Men den som følger litt med, vet at bildet er adskillig mer nyansert og at det er minst like sannsynlig at enten Ukraina selv eller ukrainske styrker kan ha stått bak denne nedskytingen. Desto mer interessant er det å se på hva oppegående analytikere i USA har å si om konflikten i Ukraina.

Peker ut Vesten som skyldig

John Mearsheimer, en anerkjent amerikansk statsviter og professor ved University of Chicago, har skrevet en interessant artikkel i det velrenommerte amerikanske tidsskriftet Foreign Affairs, ikke akkurat kjent for sin USA-fiendtlighet.

Artikkelen har den megetsigende tittelen Why the Ukraine Crisis Is the West’s Fault (hvorfor krisen i Ukraina er Vestens feil).

Nato – en trussel mot Russland

Her tar John Mearsheimer for seg etterkrigstidens avtale mellom Vesten/NATO og Sovjetunionen, om ikke å ekspandere i hverandres interesseområder. Han påpeker at under Clinton-administrasjonen, etter Sovjets oppløsning, ble denne forståelsen brutt og Vesten åt seg stadig nærmere mot dagens Russland. På tross av Frankrikes og Tysklands betenkeligheter, erklærte George W. Bush i 2008 at Georgia og Ukraina skulle bli medlemmer av NATO. Ikke helt uventet oppfattet Russland dette som en direkte trussel. På samme vis oppfattet Russland EUs initiativ for å integrere Ukraina med EUs økonomi som en videreføring av NATOs ekspansjon.

I denne sammenhengen er det verdt å minne om USAs viseutenriksminister, Victoria Nuland, som før jul i fjor, skrøt av hvordan USA har brukt fem milliarder dollar siden 1991 til å gi Ukraina «the future it deserves» (tenk på hva vi ville ha ment dersom en utenlandsk stat investerte milliarder i norske organisasjoner, og med Sverige og Finlands hjelp gikk inn for å endre styresettet i Norge). De russiske lederne så hva som hendte i Ukraina og fryktet (med rette) at samme oppskrift ville bli prøvd i Russland, nemlig at amerikansk økonomisk støtte til sivile russiske organisasjoner, skulle bli brukt til å undergrave dagens russiske styre.

Da Ukrainas korrupte, men lovlig valgte president, Viktor Janukovytsj, avslo økonomisk samarbeid med EU, men i stedet aksepterte Russlands økonomiske bistand, fulgte demonstrasjoner, det såkalte Maidan-opprøret. Det ble inngått en avtale hvor Janukovytsj skulle fortsette som president inntil nyvalg. Denne avtalen ble kort etter sabotert av fascistiske grupper, som jaget Janukovytsj på flukt til Russland. Den nye regjeringen som ble dannet hadde fire viktige statsråder fra disse fascistgruppene. Samtidig ble det lekket en telefonsamtale («Fuck the EU!»-telefonsamtale) som avslørte at viseutenriksminister Victoria Nuland på forhånd hadde regjeringslista klar for den nye regjeringen i Ukraina. Kanskje ikke så rart at Russland mente at Vesten sto bak kuppet, noe det vitterlig var, sier Mearsheimer.

Russlands erfaringer og respons

Russland, som hadde en samarbeidsavtale med Ukraina om den russiske svartehavflåtebasen i Sevastopol på Krim, fryktet at NATO skulle overta denne basen. Russland annekterte derfor Krim. I tillegg til denne annekteringen, støttet Russland separatister i Øst-Ukraina, som ønsker at Øst-Ukraina fortsetter som en russiskvennlig stat.

Etter denne gjennomgangen av det siste års hendelser, drøfter John Mearsheimer videre hvordan USA manglet forståelse for hvordan Russland, med sine historiske erfaringer fra Napoleon via første verdenskrig og videre Nazi-Tysklands angrep, ville reagere på denne vestlige ekspansjonen inn i Russlands sårbare underliv, og han sammenligner med hvordan USA ville reagert dersom noe tilsvarende hadde skjedd i USAs nærområde.

Løsningen?

Selv om Russland fortsatt må regnes som en stormakt, er landet soleklart underlegent USAs og NATOs militære slagkraft og slett ikke i stand til militært å true Ukrainas 45 millioner. Løsningen på krisen i Ukraina, ifølge Mearsheimer, er at USA og NATO stopper sin ekspansjon østover inn i Ukraina og Georgia. I stedet bør Vesten samarbeide med Russland om en økonomisk redningsplan for bankerotte Ukraina og gjøre Ukraina til en nøytral bufferstat. Om en slik løsning er realistisk, er en annen sak.

Mearsheimer hevder at Russland er en stormakt i tilbakegang som etter hvert vil svekkes og ikke utgjøre noen framtidig trussel. Han påpeker at USA har bruk for å samarbeide med Russland i flere sammenhenger, men at den feilaktige politiske tenkningen i USA har medvirket til å drive Russland inn i et stadig sterkere samarbeid med USAs største økonomiske konkurrent, Kina. USA og dets europeiske allierte står derfor overfor et valg. De kan fortsette sin nåværende politikk, som vil forverre forholdet til Russland og skade Ukraina, alle taper, eller de kan snu om og være med på å gjenreise Ukraina som en nøytral stat som ikke truer Russland, alle vinner.

INNLEGGET ER TIDLIGERE PUBLISERT PÅ RADIKAL PORTAL 2. 9.2014

 

Gå til innlegget

Holocaust ofre anklager Israel

Publisert nesten 6 år siden

327 overlevende ofre etter Holocaust samt etterkommere anklager Israel for folkemord i et åpent brev publisert i New York Times.

40 av disse er selv overlevende mens 287 er etterkommere etter Holocaust-ofre eller overlevende fra Holocaust.

I det åpne brevet, som kan lese her, står det blant annet at de er bekymret for den "ekstreme og rasistiske dehumaniseringen av palestinere i det israelske samfunnet, som har nådd et feberhøyt nivå".

Det er NRK som skriver dette på nrk.no.

Dette til ettertanke for noen og enhver.

Edit: Tallet på overlevende eller etterkommere er nå 358.

Gå til innlegget

Våre politikere…

Publisert nesten 6 år siden

Det skal velges ny president til EU-kommisjonen og tidligere statsminister Jean-Claude Juncker fra Luxembourg er en av favorittene.

Denne Juncker har rukket å gjøre seg herostratisk berømt i forbindelse med krisen i Hellas i 2011. Der Spiegel skrev at at det hadde vært et hemmelig møte mellom finansministrene i EU omkring dette. Junckers talsmann uttalte da dette:  "I totally deny that there is a meeting, these reports are totally wrong."

Etter at det ble klart at dette ikke stemte helt med virkeligheten, siterte det tyske pressebyrået DAPD, Juncker med dette utsagnet "When the going gets tough, you have to lie."

Våre politikere gjør ikke sånt, gjør de vel?

En annen sak er at EU-skeptikerne gjerne ser at Juncker blir valgt. Det øker sjansen for at Storbrittania bryter ut av EU, eller som David Cameron uttrykte det: "No Juncker please, we are British"

Gå til innlegget

Folkeretten og Altmark-affæren

Publisert rundt 6 år siden

Som et apropos til spørsmålet om brudd på folkeretten i forbindelse med Russlands intervensjon på Krim, gjengir jeg Altmarksaken i Jøssingfjorden februar 1940.

Også i denne saken ble folkeretten påberopt, hvor Storbritannia ble anklaget for brudd på denne.
Spørsmålet er, hvordan ser vi på denne saken i lys av det som skjer på Krim?

Altmark-saken
16. februar 1940 ble det tyske fangetransportskipet Altmark bordet i Jøssingfjord av britiske styrker fra jageren Cossack, og fangene, 303 britiske sjøfolk fra britiske handelsfartøy, ble befridd. Altmark var hjelpeskip for krysseren Admiral Graf Spee og forsynte denne med olje og andre nødvendigheter.
Etter folkeretten hadde Altmark rett til å bruke nøytrale farvann til fredelig gjennomfart, selv når skipet transporterte fanger. Altmark seilte under eget navn og tysk flagg og ble eskortert av norske båter. Jeg har sett litt motstridende informasjon om hvorvidt skipet ble inspisert av norsk personell uten at de oppdaget fangene eller om skipet motsatte seg inspeksjon.
På vei sørover fikk skipet gå gjennom Bergen krigshavn med norsk eskorte, noe som var et brudd på norsk nøytralitet.

For å unngå  en gruppe på seks britiske jagere som jaktet på skipet, søkte Altmark tilflukt i Jøssingfjorden mellom Egersund og Flekkefjord og ble fulgt av sin norske eskorte. Da jageren Cossack gikk inn i fjorden, forsøkte Altmark å renne denne i senk, men det endte med at Altmark kjørte på grunn og ble bordet av britene. Britene løsnet skudd og sju tyskere, ingen briter ble drept, og fangene ble befridd.

Tyskland leverte en skarp protest til norske myndigheter og norske myndigheter protesterte skarpt overfor britene. Stortingspresident Hambro uttalte at det var et samlet folk og Storting som stod bak den norske protesten. Norske, svenske og amerikanske folkerettseksperter hevdet at britene, med overfallet på Altmark, hadde krenket norsk nøytralitet på det groveste, mens britene ikke ville innrømme mer enn en "teknisk krenkelse" som de dessuten hadde moralsk rett til.

I følge historikerne fremskyndet Altmarksaken Tysklands angrep på Norge.
Quisling brukte betegnelsene "jøssing" foraktfullt om engelskvennlige nordmenn, men ordet ble i stedet brukt som hedersbetegnelse og ble senere forbudt i 1943.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere