Erling Grape

Alder: 67
  RSS

Om Erling

I det virkelig store perspektivet er vi en kosmisk tilfeldighet og parentes, men livet skal leves her og nå og vi får gjøre det beste ut av det.

Følgere

Innvandringens negative konsekvenser

Publisert over 6 år siden

Med tillatelse fra forfatteren, Harald Fleischer, gjengir jeg hans blogginnlegg publisert 12. september på Nye Meninger og i hans blogg http://hazardlights.wordpress.com/. Overskriften på innlegget her på VD er min.

Australia for australiere!

Mye har vært sagt om utfordringene ved innvandring, og da særlig når innvandrerne tilhører en annen kultur enn den opprinnelige befolkningen. Det er få land hvor innvandringen har hatt større negative konsekvenser for landets egen befolkning, enn for Australia.

I dag er den opprinnelige australske befolkningen helt marginalisert, av deres kultur finnes det bare skjøre rester igjen. Australierne blir systematisk forfordelt, for ikke å si direkte diskriminert, av innvandrere og av etterkommere av innvandrere. Undertrykkelsen av australierne har til tider vært svært voldelig. Innvandrerne har regelrett drevet massedrap på vertsfolket. De som ikke ble skutt, ble ofte sultet i hjel, eller satt i konsentrasjonsleirer.

I løpet av 1800-tallet hadde innvandrerne utryddet hele urbefolkningen på Tasmania, den siste tasmanier døde i 1876. Noen av aboriginene i Australia overlevde masseutryddelsen i sitt land, men de var ikke mange. Deres etterkommere møter i dag systematisk diskriminering fra innvandrernes side. Etter det nylig avholdte valget i Australia, kan det se ut som om kontinentets opprinnelige befolkning går bedre tider i møte. Labor, som ikke er like innvandringskritiske som den politiske høyresiden, har mistet makten i landet etter valget.

De liberal-konservative under ledelse av Tony Abbott, har bebudet at de vil ta et oppgjør med mange års innvandringspolitikk. Tiltak for å stoppe nye innvandrere til landet er allerede planlagt. På sikt vil nok regjeringen også ta et oppgjør med den masseinnvandringen til landet som har skjedd i løpet av de siste århundrene. Britene, som er fullstendig fremmedkulturelle i Australia, både nyinnvandrede og deres etterkommere, må bli fjernet fra landet. Den britiske marine bør mobiliseres for å bringe dem tilbake til Storbritannia. Ved en storstilt flytteoperasjon vil Australia igjen kunne bli et land for og av australiere; et land for og av aboriginene.

Erfaringene som man etter hvert vil høste ved å tilbakeføre Australia til landets egentlige innbyggere, vil man kunne bygge videre på, når euroamerikanerne skal tilbakeføres til Europa. Det gjenstår bare å ønske Tony Abbott lykke til med prosjektet!

Forfatter: Harald Fleischer

Hans blogg: http://hazardlights.wordpress.com/

Også publisert på Nye Meninger: http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1002/subcat1023/thread283701/

Gå til innlegget

Internett og kildekritikk

Publisert over 6 år siden

I internett-jakten på "sannheten" så må en jammen være både våken og være kildekritisk.

Den engelske avisen Daily Mail (Fra Wikipedia: Redaksjonen i avisa har tradisjonelt vært politisk konservativ, og Daily Mail var tidligere en mellomformatsavis med et redaksjonelt innhold som lå mellom kvalitetsavisene, som ble trykt i fullformat, og den skandalepregede tabloidpressen.) har hatt en del interessante artikler som har vært bra dokumentert.

I forbindelse med debatten omkring Syria og trusselen om amerikansk intervensjon, kom jeg over en artikkel som avslørte at USA støttet en plan om å bruke kjemiske våpen i Syria for deretter å skylde på Assad-regimet. Dette fremkom i en epostvekling mellom noen høyt ansatte i et britisk firma. Artikkelen ble offentliggjort i Daily Mail 29. januar i år.

Problemet er at artikkelen er fjernet fra Daily Mail sine sider, men kan likevel spores via internett.

Wow!, tenkte jeg, dette er sprengstoff.

Men så kom ettertanken. Hvorfor var den fjernet? Etterretningstjenesten som stod bak fjerningen?

Bakgrunnen stod lengre ned i artikkelen: Kilden var Infowars.com, et nettsted som den kjente konspirasjonsteoretikeren Alex Jones står bak. Og dermed var den saken død. Ikke rart at Daily Mail fjernet artikkelen når de noe for sent sjekket sin kilde. Som kjent kan enhver konspirasjonsteoretiker ødelegge den beste sak.

Dette med falske kilder på internett er et problem for de fleste av oss som forsøker å belegge våre debattinnlegg med fakta, men er nødt til å basere vår viten på hva andre har funnet ut. Jeg tror noen og enhver risikerer å falle i denne fellen. Denne gangen var jeg heldig som sjekket kilden litt grundigere.

Gå til innlegget

Bomber eller boikott?

Publisert nesten 7 år siden

I Klassekampen torsdag 29. august advarer leder for Flyktningehjelpen, Jan Egeland, mot militær involvering i Syria og mener Norge må søke alternative løsninger selv om FN skulle komme med mandat til krig.

eller

Uansett om det er Assad-regimet i Syria som står bak bruken av giftgass eller ikke, så har dette landet en lang historie med alvorlige brudd på menneskerettighetene. En av grunnene til at Vesten lenge har hatt et mildest talt anstrengt forhold til denne staten, handler selvsagt om at Syria er en av Russlands nærmeste allierte. Og Russland har heller ikke plettfritt rulleblad når det gjelder menneskerettigheter.
Men det har heller ikke USAs allierte i regionen, Saudi-Arabia, Bahrain og Qatar. USA er også et av de landene som har begått alvorlige krigsforbrytelser og som stadig vekk begår alvorlige brudd på menneskerettighetene. USA har heller ikke rene hender når det gjelder bruka av giftgass både i krigshandlinger og rettet mot sivilbefolkning.

Norge er verdensberømt blant nordmenn for å være en av de fremste forkjemperne for menneskerettigheter, samtidig som også vi som stat har begått krigsforbrytelser.

Det sier seg selv at vi kan ikke bombe alle disse landene (eller oss selv) verken til å akseptere menneskerettighetene eller tilbake til den smale sti hvor vi med rette og stolthet i våre blå øyne kan holde oss frem som Nobels rette arvinger og verdens moralske ledestjerne.

Så hva er alternativet til bomber?
Mange av de landene som begår de alvorligste menneskrettsbruddene, har holdt på med dette over mange ti-år. Men opinionen har stort sett latt være å reagere på de få, men støyende (og sikkert sjeggete og langhårete) menneskerettsaktivistene som har påpekt dette. Først når det blir opportunt i forhold til større interessekonflikter, dukker spørsmålet opp.

Et av de mer seriøse alternativene til bomber, er verdensomfattende boikottaksjoner, handelsblokade. Det vil si at stater, for eksempel gjennom FN, går inn for slike tiltak. Nå skal det ikke underslås at det ikke er problemfritt med slike aksjoner. Det kan være spørsmål både om legitimitet, om folkelig oppslutning, om organisering, de vil sannsynligvis trekke ut i tid, samt en rekke andre problem. Men som et alternativ til bombing, burde de i det minste kunne diskuteres.

Det skal heller ikke underslås at det kan oppstå mer eller mindre akutte situasjoner hvor raske handling er nødvendig - jeg tenker spesielt tilbake til det som skjedde mellom hutuer og tutsier i Rwanda.

Et annet problem er de sterke, økonomiske interessene som ligger bak krigføring. Det er velkjent, kanskje særlig fra USA (men ikke særegent for de), hvordan krigsindustrien driver sin lobbyvirksomhet for å iverksette ulike krigshandlinger, som de tjener stort på.

En annen side er også hvem som betaler de ulike alternativene - krig eller boikott?
En boikottaksjon vil nødvendigvis bety hansdelsmessige restriksjoner som rammer industrien i de aktive landene. Det betyr at i første rekke vil denne industriens profittmuligheter bli redusert (noe som også etterhvert kan ramme den jevne innbygger).
Ved krigshandlinger blomstrer både krigsindustrien og næringslivet ellers. Og da blir vel alle glade? Men hvem får regningen? Jo, den belastes statsbudsjettet og slik får vi alle solidarisk delta.

Jeg tror likevel at jeg velger sistnevnte løsning selv om det betyr at jeg ikke blir valgt til Stortinget i år heller.

Gå til innlegget

Kjemiske våpen og amerikansk troverdighet

Publisert nesten 7 år siden

USAs utenriksminister, John Kerry, slo i dag fast at det er brukt kjemiske våpen i Syria og president Obamas talsperson, Jay Carney, sier det er Assad-regimet som står bak.

Dermed blir det klart hva neste skritt sannsynligvis blir, USA blir dratt sterkere inn i konflikten og blir sannsynligvis med på en bombing av Assads styrker. Vi får med stor sannsynlighet en opptrapping av krigen og må nok også regne med et sterkere press for norsk deltakelse.

For egen del så tror jeg absolutt at Assad-regimet er både villig til og i stand til å bruke kjemiske våpen. Men det er sannsyligvis også deler av opprørsbevegelsen sammen med noen av de statene som støtter disse.

Foreløpig er det ikke endelig lagt fram overbevisende bevis for at det var Assad-regimet som stod bak.

John Kerry kalte angrepet for utilgivelig og moralsk forkastelig. Jeg tror de aller fleste kan slutte opp om denne karakteristikken.

Men har USA troverdighet i dette spørsmålet?

For alle som har fulgt med, så har en sett hvordan det har det foregått en propagandaopptrapping for å få USA kraftigere involvert i enda en krig. Slik sett passer det utmerket å gi Assad-regimet skylden for gassangrepet. Opprørerne har vært på defensiven og det å kunne klistre skylda gassangrepet til Assad, passer nok som hånd i hanske for å oppnå sterkere internasjonalt støtte for å komme på offensiven.

Men vi trenger ikke å gå så fryktelig langt tilbake i tiden for å vite hvordan USA spredte propaganda for å begrunne sin krigføring i Midtøsten.

Under krigen mellom Irak og Iran, leverte amerikanske, britiske, franske og tyske selskaper store mengder kjemiske våpen og komponenter til Saddam Hussein, som han brukte mot iranerne. Det var Iran som den gang som nå var den stygge ulven som USA ville knekke. Og da var Saddam god å ha.

Nå viser negraderte amerikanske dokumenter hvordan USA direkte hjalp Saddam Hussein med å bruke giftgass mot iranerne, blant med bruk av giftgassen sarin som det blir sagt kan være brukt i Syria. USA var ikke beistret for Saddam, men unnlot ikke å bruke han for å knekke Iran.

For de som vil lese mer om dette, viser jeg til denne artikkelen på nrk.no:

– USA hjalp Saddam da han brukte kjemiske våpen mot Iran

Det er lite vi som enkeltpersoner kan gjøre for å stoppe galskapen. Men det minste hver enkelt av oss kan gjøre, er å protestere mot en ytterligere eskalering av denne krigen som ingen av oss vet hva den kan føre til.

I stedet for at flere utenlandske styrker blir ytterligere involvert, må vi kreve både stopp i den utenlandske hjelpen til opprørerne og til Assad-regimet - fåfengt, kanskje, men vi må vise at vi ikke godtar det som nå er i ferd med å skje.

Gå til innlegget

Varslerbrev til det norske folk

Publisert nesten 7 år siden

Dette er en aksjon som fortjener bred og tverrpolitisk støtte og som er svært aktuell i disse valgkamptider. Varslerbrevet er gjengitt med tillatelse fra aksjonen.

Varslerbrev til det norske folk

 «Norsk helsetjeneste er blant de beste i verden», sier helseminister Støre. Dessverre ser vi at utviklingen går i feil retning. I verdens rikeste land burde vi ha tilstrekkelig personell til å ta vare på for tidlig fødte spebarn. Vi burde sikre at kreftpasienter slipper å vente i helsekøer. Det burde være en selvfølge at syke og gamle får verdig behandling og pleie.  Vi ser stadig flere tydelige tegn til at Norges helsetjeneste nå smuldrer gradvis. I dagens system blir vi helseansatte pålagt å bruke mer tid på byråkrati, møter og papirer enn på pasientene. Stadig rasjonaliseres stillinger bort i «effektivitetens» navn.  Norge og Tyrkia er de to landene i OECD som nå har færrest sykehussenger til rådighet. Norske pasienter har kortest gjennomsnittlig liggetid av alle OECD-land.  Det skyldes ikke at vi har så effektive behandlinger, men at vi er pålagt å skrive ut pasientene så fort som over hodet mulig. Så mange som tjue prosent må legges inn igjen akutt.

Vi kan ikke lenger tie om dette. Vi kan ikke lenger la det norske folk leve med den falske tryggheten som følger av politikernes og byråkratenes fagre ord. Kursen må endres - nå. Systemet må endres, slik at vi får tilstrekkelig med kompetente helsearbeidere som bruker mer tid til pasientene. 

I dag er sykehjem, sykehus og hjemmesykepleien pålagt å drives som helsefabrikker. De skal tjene penger på pasientene. Dette ble særlig tydelig for sykehusene da de ble omgjort til foretak i 2001, og for kommunene etter samhandlingsreformen i 2011. Nå omtales faktisk du som står i helsekø eller skal behandles, som "ordrereserve" og «biomasse» i systemene våre. Behandling heter "produksjon".

 

Helsetjenesteaksjonen mener dette er uverdig. For oss er en pasient et levende menneske, ikke en ordrereserve. Politikerne som styrer samfunnet, må tåle at det er en utgift å hjelpe folk til best mulig helse. Det er flott at helseministeren er opptatt av forebygging. Men når sykdommen har oppstått, må vi få lindre og hjelpe, selv om det er en ren utgift. 

Enkeltmennesker lider under dette. Konsekvensene av dagens pengestyrte helsesystem ser vi nesten daglig i media. Eksemplene er nærmest utallige. Her er noen flere hentet fra vår hverdag:

  • En sykepleier i hjemmetjenesten så at en pasient hadde begynt å hangle. Men pasienten hadde bare vedtak på at det skulle gis medisiner, ikke at pasientens skulle vurderes for andre behov. Hvis sykepleieren skulle gått nærmere inn i dette, ville hun sprengt tidsskjemaet - og dermed utgiftene. Pasienten fortsatte å hangle til hun ble innlagt i sykehus med alvorlige bivirkninger - men sykehusets "produktivitet" økte. Slik kan vi ikke ha det.
  • En sykepleier i kommunens bestillerkontor fikk beskjed fra sykehuset om at en pasient var "utskrivningsklar". Hun visste at pasienten absolutt trengte enerom på demensenhet, men en slik plass var ikke ledig før om to dager. Problemet var at hvis kommunen ventet i to dager, måtte den betalt bot til sykehuset. Derfor skaffet sykepleieren i hui og hast plass på et tomannsrom på en stor og bråkete avdeling. Pasienten ble urolig, redd og aggressiv, og de pårørende fortvilet. Men kommunen fikk berømmelse for god "samhandling". Slik kan vi ikke ha det.
  • En sykehuslege vurderte at en døende kreftpasient burde bli i sykehuset. Men sengetallet var kuttet ned, og det strømmet på med nye pasienter. Flere lå i korridoren, og ledelsen presset stadig på for å redusere liggetiden. Sykehuset tjener lite penger på døende kreftpasienter. Pasienten og pårørende protesterte til ingen nytte. Pasienten ble skrevet ut som «ferdigbehandlet» og døde to dager senere. Slik kan vi ikke ha det.
  • En 85 år gammel dame som aldri hadde ligget i sykehus før, ble uklar og lagt inn til utredning. Man fant ikke noe galt ved undersøkelsen, så hun ble sendt til sykehjem. Dagen etter fikk de ikke kontakt med henne, og hun ble lagt inn igjen. I løpet av en uke var hun fem ganger i ambulanse på vei til og fra sykehus – erklært «ferdigbehandlet» hver gang. Helseforetaket bokførte fem innleggelser i stedet for én, som hun ville hatt om hun hadde fått litt mer tid på sykehuset første gang. Slik kan vi ikke ha det.

 Vi vet at dagens situasjon har ført til flere dødsfall. Dette må stoppe. Nå! Økonomifokuset går ut over pleie og behandling. Pasientenes lidelser kan ikke utgiftføres i noe regnskap. 

Vi sier likevel ikke at alt er feil eller elendig. Det er fortsatt mye bra i norsk helsetjeneste. Men de siste årene har vi dessverre tapt når det gjelder verdighet og kvalitet. Dersom utviklingen ikke snus, vil vi tape enda mer.

Vi har fortsatt mye å slåss for. Det er ikke for sent, men politikerne må forstå at vi trenger stø kurs ut av uføret. Helsetjenesteaksjonen ønsker å erstatte dagens markedsmekanisme, der fokuset er på økonomien. I stedet vil vi ha tilbake helsefagenes historiske verdigrunnlag. Den setter omsorgen for enkeltmennesket i sentrum. Vi vil ha tilbake tiden vi trenger til å diagnostisere, behandle, pleie og å gi omsorg til pasientene. Neste gang kan det bli meg som trenger hjelp. Eller deg...

  • Vi oppfordrer deg til å lese mer om vårt varsku. Her kan du lese mer om helsetjenesten, HTA og hva tallene viser: http://helsetjenesteaksjonen.no
  • Les også vårt neste varslerbrev i media.
  • Støtt vår kamp for et bedre og mer humant helsevesen med ditt klikk på "Helsetjenesteaksjonen" på Facebook.
Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
14 dager siden / 2996 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
11 dager siden / 1697 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
11 dager siden / 1562 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1214 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
17 dager siden / 1099 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
22 dager siden / 673 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere