Eivor Andersen Oftestad

Alder: 4
  RSS

Om Eivor

Eivor Andersen Oftestad er kirkehistoriker og forsker ved NFR-prosjektet Tracing the Jerusalem Code ved Det teologiske Menighetsfakultet, Oslo.

Følgere

Publisert nesten 8 år siden

Hvis du definerer barn som "born" og altså båret frem så kan du gjerne det, men du kommer jo ikke unna hva det dreier seg om allikevel. Det er klart at dette har vært en kamp om ord. Det er ikke mange år siden man seriøst kunne sitte på TV og prate om "celleklump". Den tiden er forbi. I dette innlegget refererte jeg Marianne Mjaaland som selv har arbeidet med aborter.  Det vil være vanskelig for dere å imøtegå den ekjennelse som både hun og en rekke andre innen helsevesen og politikk er kommet med de senere årene. 

(Den setningen du henviser til er en overskrift redaksjonen har laget)

I dette innlegget var imidlertid ikke poenget å kverulere om ordene, men å bidra med et perspektiv som tok utgangspunkt i kvinners kroppslige erfaring. Samt å peke på at de kulturelle forutsetningene for den abortpraksis og fødselsregulering som bedrives i dag er helt annerledes enn da abortloven ble innført. Det forplikter oss til nye refleksjoner.

 

Gå til kommentaren

Svar til Hallvard

Publisert over 8 år siden

Hallvard; Fint at du utfordrer meg til å være klarere! Dine spørsmål handler mye om hva som er "korrekt" lære. Da lurer jeg på hvordan du tenker at man kan vite hva som er korrekt? I forhold til hva da? Et slikt spørsmål handler om hvordan man legitimerer kirken - eller tolkningen - som autoritet. Og det samme handlet det om også i reformasjonstiden. Hvordan kunne man si at den kirken man var i, eller den tolkningen man vektla, hadde kontinuitet til det "opprinnelige"? I middelalderen ble kirkens autoritet - og kirkens tolkning av tekstene, legitimert ved en fysisk tradisjon, noe som ble understreket ikke minst når man vektla at Pavens kirke ble bygget helt konkret oppå Peters grav og gjennom suksesjonen som du vet. Reformatorene legitimerte sin tolkning på en helt annen måte - de vektla jo nettopp ikke en fysisk tradering, men en rett lære - en rett tolkning av evangeliet. Samtidig legitimerer de også dette ved å hevde en kontinuitet til noe "opprinnelig" - når de holder frem hvordan Adam, Abraham, David etc. ble frelst gjennom troen alene - fortstått slik reformatorene tolket det på 1500-tallet. Og når de hevder at denne rette tolkning nå er gjenoppdaget. Andre igjen opererer med andre kontinuiteter - som f.eks når reformerte holder frem åpenbaringen av den tre-enige Gud, til Moses, profetene osv, som det opprinnelige - og "dokumenterer" slik sin teologi tilbake gjennom frelseshistorien.

Jeg tror også at det finnes en kontinuitet i historien - og i kirken, men det finnes mange flere måter å forstå dette på enn "korrekt lære". Med den modellen vil du uansett komme til et problem med hvem som har tolkningsautoritet.

Du spurte om den katolske forståelsen av tradisjon - den handler om at Kirken viderefører fellesskapet med Jesus her i historien og verden. Den nåværende paven sa det slik: "Tradisjonen er de troendes fellesskap rundt sine rettmessige overhyrder gjennom historien, et fellesskap næret av Den Hellige Ånd, idet han sikrer forbindelsen mellom den apostoliske troserfaring, som ble levd av det første disippelfellesskap, og den nåværende Kirkes erfaring av Kristus. (...) Takket være tradisjonen, som sikres av apostlenes og deres etterfølgeres tjeneste, når livets vann, som flommet fra Kristi side, og hans frelsende blod frem til mennesker til alle tider. Tradisjonen er altså det bestandige nærvær av Frelseren som kommer oss i møte for å forløse og helliggjøre oss gjennom Ånden, gjennom sin Kirkes tjeneste, til Faderens ære."

Jeg skjønner godt at du ikke kjenner deg igjen i den "protestantiske identitet" jeg skildrer - det var heller ikke mitt poeng å karakterisere en nåtidig identitet. Den tradisjonelle opplæring du beskriver har kanskje vært mer opptatt av å definere seg i forhold til "rett lære" og teologiske stridigheter enn av historisk forståelse. Men i de siste tiårene er det blitt et viktig perspektiv på reformasjonshistorien å tolke Luther i den senmiddelalderske konteksten han sto i (f.eks Heiko Oberman, Bernt Hamm, Volker Leppin). Da ser man i mye større grad hvordan Luther og reformasjonen videreførte senmiddelalderske tradisjoner, og "bruddet" med middelalderkirken blir langt mindre. Og ikke minst at de spørsmålene de strevde med og svarte på, hadde forutsetninger i den kulturen og tiden de levde i. 

Gå til kommentaren

Publisert over 8 år siden

Hallvard: takk for interessante innspill og utfordringer. Jeg vil først og fremst forholde meg historisk til refomasjonen, dvs. prøve å forstå hva det dreide seg om og hva dette betød i prosessen mot konfesjonelle kirker. Og jeg tror at historisk innsikt kan bidra både til økumenikk og dialog.

Først, forholdet mellom Luther og senere tradisjon: Martin Luther var katolsk munk som sto midt i senmiddelalderske fromhetstradisjoner. Hans insistering på rettferdiggjørelse ved troen alene kan forstås som en fokusering på ett aspekt i senmiddelalderske tradisjoner på bekostning av andre. (Kirkehistorikeren Bernt Hamm kaller det "normativ sentrering"). Når kirkene konfesjonaliseres blir derimot denne troen forstått i en annen kontekst. Det forsøkte jeg å vise i artikkelen - hvor jeg refererte til hvordan Martin Luther ble forstått som en profet som forkynte det evige evangelium. "Troen" må da forstås i forhold til denne tolkningen av "det evige evangelium" (tolket som skjelning mellom lov og evangelium). Luthers egne oppfatninger, som du skriver, er selvfølgelig relevante -forstått i sin kontekst. Men denne konteksten finnes ikke lenger...men den kan forstås historisk. Dvs man kan ikke bare slenge ut at den romerske kirke drev med "ugudelig gjerningsreligion" eller noe slikt useriøst, men man må forstå på hvilke premisser Luthers reaksjon kom, hva slags betydning gjerninger hadde i den forestillingverden som var da, hvordan mennesket ble forstått i forhold til Gud, hvordan materie ble forstått i forhold til sjel osv osv. Og man skjønner at disse forestillingene er ganske anneledes enn det vi tenker, og alle disse forestillingene var i endring i denne historiske perioden. Når man forsøker å forstå historien slik, skjønner man kanskje at våre egne standpunkter også er historiske, og man slipper å insistere på å inneha en "riktig" tolkning i alle mulige spørsmål.

Som historiker mener jeg at tradisjonen om Luther og reformasjonen er like interessant som hendelsene i seg selv. Når jeg studerer f.eks det første korstog og erobringen av Jerusalem i 1099, er jeg faktisk enda mer interessert i hvordan munkene i vesten tolket dette som en helt unik hendelse i frelseshistorien, som Gudsfolkets triumf osv. - enn akkurat hvordan dette skjedde historisk. Ikke helt sammenlignbare hendelser, men noe av det samme er det når det gjelder reformasjonen. Det er selvfølgelig interessant hvordan den ble tolket i sin samtid, og hvordan kirkene ble formet av det.


Når det gjelder ditt siste spørsmål om lojalitet til Trientkonsilet - og forholdet mellom romersk rettferdiggjørelseslære og Paulus - så er det som du vet slik at den katolske kirkene forholder seg til tradisjon på en ganske annen måte enn det spørsmålet forutsetter. Men jeg er først og fremst historiker - og vil heller se på hvordan lesningen av Paulus og bruken av Paulus har endret seg gjennom 2000 år. Jeg vil tenke at det er veldig arrogant å tro at slike ting er konstante.

Gå til kommentaren

Publisert over 8 år siden

Din kommentar viser at du ikke har forstått min artikkel i det hele tatt. Jeg syns den er helt upassende, og jeg ønsker virkelig ingen debatt for eller mot Luther på denne linken. Min artikkel handler om historieforståelse og ikke hvorvidt luther var "stygg mann".

 

 

Gå til kommentaren

Publisert over 8 år siden

Det var ingen som var fulle her, bare aggressive. Mitt poeng er ikke at jeg blir lei meg når noen sier stygge ting til meg, men at det er ekstremt provoserende når grupper i samfunnet opptrer med en sånn total forakt mot normer i et lokalmiljø. Jeg blir ekstra provosert fordi de uttrykker sin forakt - ikke ved å gå inn i en dialogisk krangel, men med systematisk seksuell nedlatenhet mot kvinner. Og jeg lurer på hvorfor vi finner oss i at en slik holdning kultiveres fra barneskolestadiet.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 3223 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
10 dager siden / 1211 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 1121 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
15 dager siden / 875 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
7 dager siden / 796 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
7 dager siden / 612 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
19 dager siden / 558 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 499 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere