Eivor Andersen Oftestad

Alder: 4
  RSS

Om Eivor

Eivor Andersen Oftestad er kirkehistoriker og forsker ved NFR-prosjektet Tracing the Jerusalem Code ved Det teologiske Menighetsfakultet, Oslo.

Følgere

Publisert over 7 år siden

"Det handler ikke om at fosteret/barnet ikke skal vise livstegn etter aborten, det handler om at barnet skal få dø av hjertestans og ikke av å bli delt opp i biter eller av kvelning."

Takk for interessant kommentar. Uten å gå inn på argumentasjonen, tenker jeg at de siste innleggene illustrerer akkurat det jeg skrev om. At man i offentligheten diskuterer hvilke avlivningsmetoder som er mest hensiktsmessige på det man kaller foster/barn, forteller ganske mye om et samfunn og burde føre til en god del mer refleksjon over hva vi egentlig driver med. Dette dreier seg (dessverre) ikke om forhold der hvor selve svangerskapet med sikkerhet vil medføre død eller alvorlig sykdom for kvinnen, men - i tilfellet Danmark, om regulering av tillatt avlivning av fostre/barn. I Danmark mener 2 av 3 at handicap er gyldig grunn til senabort, og 90 % av foreldre velger abort om de får opplysning om Downs.

http://www.etik.dk/artikel/511078:Abort--Flertal-af-danskerne--Handicap-er-gyldig-grund-til-abort 

 

Du kommenterer en henvisning til bruk av Kaliumsprøyte i Auschwitz: "At en avlivingsmetode har blitt misbrukt i forbindelse med folkemord gjør ikke nødvendigvis at det er noe galt med metoden i seg selv, brukt på andre felter."

Hva man finner hensiktsmessig å avlive, vil variere gjennom historie og kultur. Noen steder er det jenter, noe vi ikke har forståelse for i vår kultur. Men nettopp derfor er det hensiktsmessig å forsøke å se prakisen i vår egen samtid i lys av historien.  Når historien om vår kultur skal skrives, er det ikke den individuelles gode grunner som vil belyse hvordan vi behandlet Downs-mennesker.

Gå til kommentaren

Publisert over 7 år siden

Dårlig tv-underholdning, pornografisk eller ikke, er forflatende og tar bort fortryllelsen og eventyret og erotikken, akkurat som statens seksualrådgivning gjør. Istedenfor grenseløs sex og pornofisering av kulturen som leder til kjedsommelighet og tingliggjøring av andre mennesker, er det mulig å søke de grensesprengende (som er noe fundamentalt annet enn grenseløs, fordi det forutsetter at grenser finnes) erfaringene både klosterlivet og erotikken kan gi.

I min lille tekst skriver jeg om klosterliv som et tegn på at mennesket har et høyere mål som overgår naturlig erfaring. Dette er vanskelig å kommunisere inn i en protestantisk kultur som er helt ukjent med denne religiøse livsformen. Men kanskje det kan sammenlignes med idrett – som er en mer allment kjent livsform her til lands– her beundres selvdisiplin, og naturen presses slik at overskridende resultater kan oppnås. De fleste av oss er mer for mosjonister å regne, mens noen satser, og det koster selvfølgelig. Det religiøse livet handler ikke om prestasjon i løypa slik idretten gjør, kanskje snarere det motsatte. Men hvis man ønsker å fordype det religiøse livet handler det også om å ha et fokus, om selvdisiplin og selvinnsikt. Klosterliv er åndelig idrett. Slike liv kan være en påminnelse om at også vi har en retning som er større enn kroppen vår forteller oss. Hvis vi ikke bare er dyr da...

Gå til kommentaren

Publisert nesten 8 år siden

Kunnskap er bra! Men den finner du ikke kun i en ordbok. 

Som sagt over; å kalle det det ene eller det andre forandrer til
syvende og sist ikke saken det dreier seg om. Jeg bruker gjerne ordet
foster.

Å søke forståelse er også viktig. Og mitt anliggende var ikke å diskutere juridikk som du hevder denne tråden dreier seg om. Mitt anliggende var nettopp å bringe kvinners
erfaringer, intusisjoner og følelser på banen. For mange menn er dette
et litt ukjent språk – og det krever mye mer fintfølelende innstilling enn å insistere på definisjoner og på at følelser skal holdes for seg selv.
 
Det er ikke rart at kvinner dessverre holder seg borte fra slike
diskusjoner når de blir glefset til på den måten dere driver på.

Gå til kommentaren

Å fjerne ubehaget med definisjoner

Publisert nesten 8 år siden

Vi kan godt kalle det foster. Når jeg skrev barn, så var det fordi dette begrepet er gått inn i språkbruken, slik det også påpekes over – det er helt gjengs å snakke om ”barn i magen”, ”ufødte barn” og ”ønskebarn”. Tidligere snakket man om ”fosterdrapslov”, ”fosterfordrivning”, nå snakker man om ”abort” – det er et litt lettere ord å ta i munnen.

Et innlegg over fremholder at ”Det er enorme forskjeller på et foster og et barn” – det kan man selvsagt hevde, men som mor så vet jeg veldig godt at de fostrene som var i min mage før de ble født, er akkurat de barna jeg nå har rundt meg. Om man velger å skifte betegnelse på disse menneskene i det øyeblikk de begynner å puste selv så endrer det ingenting ved min erfaring. Menneskelivet er en kontinuitet gjennom ulike faser.

På noen nettsteder har det dukket opp en tanke om at hvis man har fjernet et foster, så vil man ikke få ro før sjelen til dette mennesket er gått inn i neste barn man får. Man kan si mye om denne forestillingen, men den sier noe om at mange kvinner har en intuitiv relasjon til det fosteret de bærer i magen. Dette kan ikke defineres bort.

Mange kvinner opplever lettelse ved å ta abort i en vanskelig situasjon. Og mange opplever at deres ambivalens ikke ble tatt på alvor, nettopp fordi samfunnet rundt har definert bort det ubehagelige og tilslørt det ved medisinske fremmede ord.

Det lett å se at det ikke minst er fraværet av den ansvarlige mannen som lyser imot oss i kulturen rundt angrepiller og abort. Noe av problemet er at denne mannen har vi skøvet ut selv; ”Dette har du ingenting med”. Men kanskje han har det. Jeg skulle ønske menn i dag kunne se det og ta denne rollen selv. Ikke misforstå – ikke som mannlige leger i en nemd, men som ansvarlige kjærester, fedre og bestefedre.

Gå til kommentaren

Publisert nesten 8 år siden

Utgangspunktet mitt var ikke å gå inn i en moralsk diskusjon over hva som avlives eller ikke. De aller fleste mennesker vet hva det er. Du kan for eksempel lese Kristin Clemets innlegg om dette på bloggen sin tidligere i høst. Eller du kan lese hva jordmødrene på norske sykehus sier. Noen forsøker å definere det bort med å skrive det om, med å bruke et annet språk.

men som sagt - dere henger dere opp i en setning som redaksjonen la inn som mellomoverskrift. 

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 3441 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
12 dager siden / 1225 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 959 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
18 dager siden / 883 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
10 dager siden / 815 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
10 dager siden / 627 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
22 dager siden / 561 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 490 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere