Eivor Andersen Oftestad

Alder: 4
  RSS

Om Eivor

Eivor Andersen Oftestad er kirkehistoriker og forsker ved NFR-prosjektet Tracing the Jerusalem Code ved Det teologiske Menighetsfakultet, Oslo.

Følgere

fødsel som metafor

Publisert nesten 6 år siden

Nettopp - fødsel er jo også det klassiske kristne bilde på døden, et bilde som kanskje er blitt ukjent for mange. For eksempel skriver Martin Luther i sin trøstetekst for døende om døden som en fødsel.  

Gå til kommentaren

Svar til Atle Pedersen

Publisert nesten 6 år siden

Takk for gode spørsmål!

 "På hvilken måte handler det om mer enn menneskene som ønsker å dø?"

Debatten om eutanasi handler om langt mer enn de enkeltmenneskene som ønsker å dø. Det er selvsagt mange innfallsvinkler. I et historisk perspektiv vil det alltid handle om endring - og da blir spørsmålet hva man har endret fra og hva man endrer til. Hvordan vi i vår kultur tenker om mennesket er ikke selvsagt, men bestemt av tid og kontekst. Jeg tror absolutt ikke alle er interessert i dette, men jeg er interessert i det og jeg mener det gir konstruktive og kritiske perspektiver på samtiden.

 I kronikken var jeg opptatt hvordan debatten om eutanasi setter på spissen nettopp det synet på lidelse de fleste av oss i mer eller mindre grad praktiserer. En annen ting debatten setter på spissen er, som du påpeker – spørsmålet om menneskets rett til å bestemme over seg selv. Dette er også noe som oppfattes som selvsagt i vår kultur, men det selvsagte ved det kan også problematiseres i et historisk perspektiv. Poenget er ikke å trenge seg på individer og overstyre deres avgjørelser. Poenget er å løfte perspektivet og gi innspill til å analysere en kultur.  

     "Og hvordan skal ditt innspill brukes i debatten om eutanasi, om det ikke er ment for å argumentere for ene eller andre synet i debatten?"

Jeg er mot legalisering av eutanasi, men dette innspillet er ikke et direkte argument for eller mot. I den grad det handler om eutanasi, var noe av poenget mitt å få frem at en debatt ikke bare kan handle om rett eller galt – for eksempel argumentert ved hjelp av bibeltekster – fordi det er store kulturelle endringer som ligger bak hvordan vi forholder oss til spørsmålet om lidelse – og for den saks skyld selvbestemt død.

Egentlig tenker jeg vel at debatten om legalisering av aktiv dødshjelp nesten er tapt før den har begynt. Jeg finner det igrunn vanskelig å argumentere mot legalisering av eutanasi uten å ha en hel horisont av forståelse i bakgrunnen. Jeg forsøkte å løfte frem noe av denne horisonten i innlegget mitt. Et annet premiss som jeg ikke gikk inn på, er forståelsen av individuell vs kollektiv lidelse. Det ‘å lide med Kristus’ – er egentlig ikke å forstå som en ren individuell lidelse – slik vi tenker om lidelse i dag. Men veien er veldig lang til en moderne tilnærming. Ikke desto mindre er det interessant at fortiden gir oss perspektiver. Ikke bare fortiden, men også andre kulturer kan gi oss andre perspektiver. Jeg håper innspill som dette kan bidra til en refleksjon over hva vi tenker om lidelse i dag.

Gå til kommentaren

Publisert nesten 6 år siden

Atle Pedersen: "Det er nettopp det at du trekker det inn i debatten om eutanasi, som handler om de som ønsker å dø, altså andres lidelse enn vår egen..."

Interessant at du argumenterer som du gjør. Jeg mener at debatten om eutanasi handler om langt mer enn de menneskene som av forståelige grunner ønsker å dø. Den handler også om hvordan vår kultur forstår lidelse, og det er det mulig å si noe om. Det er viktig å si noe om dette, hvis ikke vil debatten kun styres av følelser, slik Ståle Halsne (over) også poengterer. Jeg sier ikke at det er enkelt, og jeg sier nettopp i artikkelen at det ville fremstå som lidelsesromantikk å holde disse idealene frem for mennesker med uutholdelige lidelser. Idealet er fjernt i dag - nettopp derfor er det interessant å holde det frem som et speil for vår egen tid.

Mitt poeng er dessuten ikke et for eller mot eutanasi. Mitt poeng er å vise at dette er noe vi alle er en del av - noen, men ikke mange, tolker lidelser i et større perspektiv. De fleste ønsker å eliminere lidelse. Da blir det ikke riktig å plutselig kreve at man skal oppleve lidelse som meningsfullt på et vanskelig dødsleie.

 

Gå til kommentaren

Publisert nesten 6 år siden

Takk for kommentar. Kanskje jeg ikke skriver klart nok, beklager det, men det er ikke min intensjon å velge lidelse for andre, da har du i såfall misforstått teksten min. Jeg forsøker å vise et kulturhistorisk perspektiv på lidelse som har relevans for å forstå debatten om eutanasi. Som historiker tenker jeg at noe av det mest interessante med fortiden er å forsøke å forstå vår egen tid. 

Gå til kommentaren

Publisert nesten 7 år siden

Takk for svar! Slik jeg leser svaret til Morten Magelssen, handler debatten om hvordan man argumenterer i det politiske rom, og målet er frihet for leger til å kunne utøve fastlegetjeneste, selv om de har reservasjoner. Slik sett er dette en strategisk politisk kamp for yrkesfrihet for en gruppe innenfor statens helsevesen.

Samtidig har debatten vært så følelsesladet nettopp fordi folk oppfatter at den handler om abort. Jeg tror den i ettertid vil leses som uttrykk for vår tids abortdebatt. Og derfor er retorikken viktig – og enda mer viktig når kirkefolk og samfunnsaktører skal begrunne sin støtte. Som politisk strategi underslår samvittighetsargumentet flere viktige aspekter fordi det implisitt godtar premissene på den andre banehalvdelen. Det aller viktigste aspektet er ikke legens samvittighet, men hensynet til den andre pasienten, fosteret.

På den ene side er å si dette som å snakke til en vegg. Abortloven ble laget da man fremdeles trodde fosteret var en celleklump. Og dagens abortpraksis kan ikke forsvares uten at man underslår fosterets verdi. 

På den andre side er gjeldene abortlov og -praksis i utakt med medisinsk innsikt. Allerede i 1987 fremholdt barnelege Ola Didrik Saugstad at det i forbindelse med revolusjonerende utvikling av fostermedisin var viktig å få igang en debatt om hva et foster er og hvilke rettigheter det skulle ha, en debatt som han så ble forsømt i abortdebatten.

Jeg mener at en strategi som løsriver debatten om samvittighetsfrihet fra forsvaret for den andre pasienten går på kompromiss med de viktigste argumentene. Og jeg tror også at det ligger en fare for passivisering i det å bli gitt plass – med reservasjon- i et system som er grunnleggende urettferdig for den svakeste part.

I kjølvannet av debatten om reservasjon ser vi nye premisser for forholdet mellom ideologiske minoriteter og majoriteter, og for debatten om dagens abortpraksis. Og dermed også nye typer argumenter. Det skulle være interessant med en grundig analyse av dette.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 3223 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
10 dager siden / 1211 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 1121 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
15 dager siden / 875 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
7 dager siden / 796 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
7 dager siden / 612 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
19 dager siden / 558 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 499 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere