Espen Andreas Hasle

Alder: 47
  RSS

Om Espen Andreas

Førstekandidat ved kommunevalget i Oslo for Oslo KrF. Leder for Oslo KrF. Opptatt av frivillighet og å skape et samfunn som tar vare på de som faller uttafor. I permisjon fra stilling som sokneprest i Manglerud kirke. Tidligere daglig leder for Acta - barn og unge i Normisjon, Jeg kvitrer litt i ny og ne også på @espenandreas.

Følgere

Fredag 24. april passerte Odelstingsproposisjon nr. 79 Kongen i statsråd. Departementet holder tunga rimelig rett i munnen i sin balanse mellom trosfrihet og vern mot diskriminering. Spørsmålene som adresseres i denne proposisjonen fremstilles ofte som om de gjelder trossamfunns adgang til å diskriminere. Det gjør det ikke. Det er godt å se at Kirkerådets gode presisering til terminologi er fulgt (så vidt jeg kan se). Diskriminering er usaklig forskjellsbehandling, men saklig forskjellsbehandling ikke er diskriminering.

Videre legger jeg merke til at innspillene fra en del kristne organisasjoner om hvilke stillinger det bør kunne stilles krav om samlivsform til, har fått et visst gehør. "En vaktmester på en internatskole vil for eksempel kunne være omfattet dersom vedkommende også har en funksjon som sjelesørger for beboerne.” Et viktig poeng, selv om sjelesorgvaktmester unektelig høres litt morsomt ut... ;-)

På Barne og ungdomstinget til LNU sist helg var det merkbart at det tradisjonelle skillet i kristen etikk mellom legning og praksis ikke automatisk godtas som premiss i diskusjonen lenger. Det er også reflektert i denne proposisjonen: ”Likeledes er det grunn til å tro at svært mange i samfunnet har vanskelig for å se det rasjonelle i å skille seksuell legning/orientering/identitet og seksuell praksis/samlivsform, samt at både samlivsform og eventuelle preferanser jo for mange endrer seg gjennom livet.”

Siste ord er neppe sagt.  

http://www.regjeringen.no/pages/2179509/PDFS/OTP200820090079000DDDPDFS.pdf

Gå til innlegget

Krise?

Publisert over 10 år siden

Vårt Land (VL) har i dag en artikkel om kristne ungdomsorganisasjoners medlemsutvikling. (http://www.vl.no/kristenliv/article4279799.ece) Med en viss rett peker de på at tallene lenge har pekt bratt nedover. En del nyanser hører likevel med i bildet. For det første har det i perioden VL omtaler vært en generell nedgang i medlemstallene i alle frivillige organisasjoner. (http://www.fordelingsutvalget.no/element_db/28_Medlemsutvikling1977-2007.bmp) En undersøkelse fra Hordaland av tall fra 1980 til 2000 viser at det ikke er de kristne (livssynsbaserte) som har tapt mest. (Se Figur 4.2 her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/NOUer/2006/NOU-2006-13/12.html?id=391978). Det kan derfor være grunn til å spørre om tallene like mye peker på generelle trender i samfunnsutviklingen. Den norske kirkes konfirmanttall har også beveget seg kraftig nedover i samme periode, fra 89% av årskullet som konfirmanter i 1980, til 70,2% i 2000. (Norheim, s. 69).

Men langt viktigere enn talldiskusjon er spørsmålet om hvor veien går videre for kristent ungdomsarbeid i Norge?

Jeg har tre enkle påstander:

1. Det er ikke ungdommene det er noe galt med!

I den grad det er en krise i kristent ungdomsarbeid i dag er det en lederkrise, ikke en ungdomskrise. Det finnes masse ungdom som vil være med på ting. Det er ikke vanskelig å lage et godt tilbud til ungdom, men det er svært tidkrevende. Og godt er det. Forhåpentligvis ønsker vi å bety noe viktig og avgjørende for livet og troen til et annet menneske. Det er klart det tar tid. Derfor er det et stort behov for voksne folk som har gått et stykke med Gud, og som nå kan tenke seg å bry seg om tenåringer. Og den omsorgen og interessen kan ikke fakes.

2. Kristne organisasjoner er ikke konkurrenter

I deler av artikkelen kan det virke som om de kristne organisasjonene kjemper om medlemmer seg i mellom. Og sant nok, ofte havner vi ut i å snakke sånn. Det er etter min mening et feilslått perspektiv. Jeg tror det er viktgere å tenke hvordan vi kan heie på hverandre, og sammen få fortalt enda flere tenåringer i Norge at Gud elsker dem.

3. Ungdommer fortjener skikkelige greier.

I tillegg til Morten Holmqvists poenger i artikkelen mener jeg det kan være god grunn til å tenke gjennom hva de viktigste aktivitetene i kristent ungdomsarbeid er? Her vil jeg følge Bård E. H. Norheim, og si at de kristne kjernepraksiser er avgjørende, også i ungdomsarbeid. Hvis det ikke merkes at vi er kirke, hvem skal være det da? Gjennom bønn, nattverd og bibellesning skapes tro, er vi kirke. Ungdom fortjener skikkelige greier.

Til slutt et lite spørsmål. Det er ikke sikkert kristne ungdomsorganisasjoners suksess måles i medlemstall her og nå?

Referanse og anbefalt lest:

Bård E. H. Norheim, Teologi for kristent ungdomsarbeid, Trondheim 2008 http://butikk.tapirforlag.no/no/node/1237

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
20 dager siden / 5409 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
18 dager siden / 3733 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
19 dager siden / 1304 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1190 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
5 dager siden / 1094 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
14 dager siden / 1028 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
3 dager siden / 965 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere