Einar Duenger Duenger Bøhn

Alder: 39
  RSS

Om Einar

Professor i filosofi, Universitetet i Agder og Medlem av Akademiet for Yngre Forskere

Følgere

Slapp av, transhumanismen er snill

Publisert 4 måneder siden - 928 visninger

Bare fanatikere mener at vi skal sitte passivt og se på at ­naturen går sin amoralske gang. Transhumanismen er et mottrekk.

Jeg skrev i et tidligere innlegg (Verdidebatt, 29. april) at transhumanisme er gitt ved den normative påstanden om at vi bør etterstrebe å ­utvikle, spre og bruke teknologi til å forbedre mennesket. Jeg skilte skarpt mellom denne – og mer praktiske påstander om hvordan vi burde etterstrebe det. Det er to helt forskjellige ting. Jeg diskuterte den første; ikke den andre.

La meg her utdype skillet litt mer, da jeg nå ser at mye av kritikken rettet mot transhuman­isme ikke har det klart i mente. Men først er det viktig å skille et par ting fra hverandre, først og fremst transhumanisme og konse­kvensetikk.

Moralsk rett. Ifølge konsekvensetikken er det moralsk rett å gjøre det som har de beste konsekvensene. Transhumanisme verken forutsetter eller medfører en slik form for konsekvensetikk. Transhumanismen kan for eksempel i stedet begrunnes ut ifra dydsetikken, som sier at det er moralsk rett å gjøre det den ideelt gode personen ville gjort. Det betyr at en kritikk av konsekvensetikken ikke er en kritikk av transhumanismen som sådan.

En av hovedinnvendingene mot konsekvensetikken, som ofte taler til fordel for dydsetikken, er at konsekvensetikken ofte ikke tar tilstrekkelig hensyn til hvordan man bør oppnå noe. I tillegg til å reflektere over hva vi bør etterstrebe, bør vi også reflektere over hvordan vi bør ­etterstrebe det. Det tar som regel dydsetikken bedre høyde for enn naive former for konsekvensetikk. Derfor tror jeg det kan være lurt også å tenke dydsetisk når vi tenker på transhumanisme.

En idealperson. Hvordan bør vi etterstrebe utvikling og bruk av teknologi? Det er en stor ­debatt, som må tas fra tilfelle til tilfelle, men uansett så bør vi gjøre det på en god måte. Ifølge dydsetikken så bør vi for eksempel gjøre det på en slik måte som en ideelt god person ville gjort det. Det er mange måter å forstå hva det på, men alle innebærer – i motsetning til hva Nils August Andresen hevder i Vårt Land (26. april) – at man ikke går over lik for å oppnå et ønsket resultat, men heller går frem på en god måte.

Det burde ikke komme som et sjokk på kritikerne at trans­humanisten også ønsker å gå frem på en god måte for å reali­sere ideen sin. Det er ­ingen grunn til å tro at hun ikke ­ønsker det. Det virker som Andresen og mange andre tror at trans­humanistens påstand om hva vi bør etterstrebe er blind for hvordan vi bør etter­strebe det, og at trans­humanisten dermed møter samme type problem som naive­ former for konsekvens­etikk. Men det er altså galt. ­Ingen god transhumanist er blind for dette skillet.


Ikke tvang. Man kan være enig i at vi bør etterstrebe å ­utvikle, spre og bruke teknologi til å forbedre mennesket, men være ­uenig i hvordan vi bør bruke den teknologien. Vi bør for eksempel ikke politisk tvinge igjennom bruken av teknologi for å forbedre mennesket. De gode transhumanistene vil ikke tvinge igjennom noen som helst form for bruk av teknologi. De vil bare gjøre den tilgjengelig og spre den mest mulig slik at den kan komme­ flest mulig til nytte hvis de ønsker det.

Min personlige bekymring er heller hva som skjer med oss ­andre når noen få begynner å bruke teknologien i ekstrem retning. Det trengs restriksjoner.

Videre kan man være enig i at vi bør etterstrebe å utvikle, spre og bruke teknologi til å for­bedre mennesket, men være uenig i hva det vil si å forbedre mennesket. Enkelte transhumanister mener at vi forbedrer mennesket ved å øke dets nytelse i livet, eller ved å selektere for en viss type egenskaper fremfor andre, mens andre transhumanister er uenig i dette. Transhumanismen som sådan er ikke forpliktet på å fremme noen bestemte egen­skaper fremfor noen andre. Man kan være transhumanist og mene at vi bør satse på et mangfold av egenskaper, da forskjellige egenskaper kan være gode å ha i forskjellige kontekster i et samfunn som helhet. For man må uansett skille mellom hva det vil si å forbedre hvert enkelt menneske på den ene siden, og forbedre mennesket (som i ­betydning menneskeheten) på den andre siden.

Avsporing. Det er derfor uheldig når Nils August Andresen og andre trekker spørsmålet­ om transhumanisme inn i en ­debatt om selektiv abort (som igjen uheldigvis blandes sammen med en debatt om menneskeverd som igjen uheldigvis blandes­ sammen med en debatt om hva det vil si å leve et fullverdig liv) uten å klargjøre en eventuell forbindelse, da dette er forskjellige problemstillinger. Man kan være transhumanist og være for ­selektiv abort, men man kan også være transhumanist og være mot ­selektiv abort. Vi kan derfor ikke bare anta at det ene har noe med det andre å gjøre. En eventuell forbindelse avhenger av hva det vil si å forbedre mennesket.

I motsetning til hva mange kritikere ser ut til å mene så er transhumanismen heller ikke forpliktet på at mennesker skal leve evig. Jeg mener for eksempel at et evig liv står i fare for å bli meningsløst. Alt avhenger som sagt av hva det vil si å forbedre menneske.

Så vær trøstet! Transhumanisme er ikke alt. Transhumanismen mener ikke at vi bør etterstrebe å utvikle ny teknologi for så å tvinge gjennom bruk av den på en dårlig måte for å forandre mennesket etter noen få personers forvirrede forgodtbefinnende om hva det vil si å forbedre mennesket. Transhumanismen mener at vi bør etterstrebe å utvikle, spre og bruke teknologi til å forbedre mennesket på en god måte.

La oss ha en kontinuerlig pågående god og saklig diskusjon om hva det vil si å forbedre mennesket, og hvordan vi kan gjøre det på en god måte. For det er der uenigheten ligger.

På mange måter driver vi med det allerede i dag, men vi må tenke litt større om hva det er vi driver med, og hvordan vi bør drive med det. Vi bør ikke akseptere menneskeheten slik den er fordi den er slik den er. Vi bør heller transcendere den på en god måte, hvis vi kan. Bare fanatikere mener at vi skal sitte passivt og se på naturen gå sin amoralske gang.

Einar Duenger 
Bøhn

Professor i filosofi, 
Universitetet i Agder

Gå til innlegget

Hva er galt med transhumanisme?

Publisert 5 måneder siden - 439 visninger

Hva er egentlig transhumanisme? Og hvorfor møter det så mye motstand?

(Teksten ble første gang publisert hos forskning.no)

Transhumanisme har vært overraskende mye diskutert i media i det siste, nå sist viet en hel episode av Trygdekontoret på NRK. Men hva er egentlig transhumanisme? Og hvorfor møter det så mye motstand?

Transhumanisme er kanskje ikke så mye en bestemt påstand som det er en bevegelse. Men i et forsøk på å få det over i påstandsform er det etter min mening best forstått som en normativ påstand om hva vi bør gjøre. Påstanden er at vi bør etterstrebe å utvikle, spre og bruke teknologi til å forbedre mennesket. Det er så vidt jeg kan skjønne denne påstanden som driver transhumanisme som bevegelse. En transhumanist er slik sett en person som gir sin tilslutning til denne påstanden.

Så er det selvfølgelig masse praktiske, politiske og etiske problemer med hvordan vi skal etterstrebe å utvikle, spre og bruke teknologi for å forbedre menneske, samt hva vi mener med teknologi og hva vi mener med å forbedre mennesket. Av plasshensyn kan jeg her bare diskutere den normative påstanden om hva vi bør etterstrebe, ikke praktiske, politiske og etiske påstander om hvordan vi bør etterstrebe det. Jeg vil bruke ’teknologi’ i bred forstand til å inkludere ikke bare diverse tekniske apparater og maskiner, men også all form for anvendelse av genteknologi og annen vitenskapelig kunnskap.

Hva menes så med å bruke slik teknologi til å forbedre menneske? Vi må skille mellom en preventiv transhumanisme på den ene siden, og en proaktiv transhumanisme på den andre siden. Preventiv transhumanisme er påstanden om at vi bør etterstrebe å utvikle, spre og bruke teknologi til å helbrede og forhindre skader  og mindre negative trekk ved mennesket, for eksempel sykdom. Vi er alle preventive transhumanister allerede i og med at vi gir vår tilslutning til moderne medisin og annen teknologi til nettopp slike formål. Det er et godt spørsmål om dette i det hele tatt burde kalles transhumanisme, men i en eller annen forstand er det jo å transcendere mennesket slik det faktisk er, med alle sin skavanker. Proaktiv transhumanisme derimot innebærer påstanden om at vi bør etterstrebe å utvikle, spre og bruke teknologi til å aktivt gjøre mennesket enda bedre enn det naturlig er på sitt beste. Dette er nok det som oftest menes med transhumanisme. Man kan kanskje litt tullete sammenlikne skillet mellom preventiv og proaktiv transhumanisme med det å henholdsvis ta antibiotika for å bli frisk nok til å løpe og det å ta doping for å bli enda bedre til å løpe.

Det er tilsynelatende liten motstand mot preventiv transhumanisme (anti-vaksinebevegelsen er et eksempel på en slik motstand), men stor motstand mot proaktiv transhumanisme. Men hvorfor akseptere preventiv transhumanisme, men ikke akseptere proaktiv transhumanisme?

Et argument er at proaktiv transhumanisme er å ”leke Gud”, men når vi har forsøkt det tidligere så har det ofte gått galt, derfor bør vi ikke forsøke det igjen. Men dette er et dårlig argument. Bare fordi vi har feilet i noe betyr ikke det at vi bør slutte å prøve. Bare fordi vi for eksempel har så langt feilet i å skape verdensfred betyr ikke det at vi bør slutte å forsøke å skape verdensfred. Etter en slik standard oppnår vi aldri progresjon av noen form.

I denne sammenheng dukker ofte det såkalte nazi-argumentet opp som et eksempel. Nazi-argumentet er at proaktiv transhumanisme er å flørte med nazi-ideologi, hvor man forsøker å skape et overmenneske, men en slik nazi-ideologi er gal, så derfor er transhumanisme også galt. Men dette er igjen et dårlig argument. Bare fordi nazismen gjorde noe galt betyr ikke det at vi aldri mer bør forsøke å gjøre noe som på noen som helst måte har likhetstrekk med nazisme. Nazismen forsøkte også å gjøre medisinske fremskritt, men det betyr ikke at vi ikke bør forsøke å gjøre medisinske fremskritt. Alt har på en eller annen måte likhetstrekk med alt. Som Ole Martin Moen så fint sa det i den ovennevnte episoden av Trygdekontoret: bare fordi Hitler hadde bart betyr ikke det at ingen av oss noen gang bør gro en bart. Transhumanisme har rett og slett ingenting med Nazisme å gjøre.

Et annet argument er at vi bør ikke tukle med naturen, men transhumanisme medfører å tukle med naturen, så transhumanisme er galt. Men heller ikke dette er et særlig godt argument. Det finnes ingen god grunn til at vi aldri bør tukle med naturen. Vi gjør det allerede hele tiden, og ingen mener, og bør heller ikke mene at det alltid er galt. Preventiv transhumanisme, som de fleste av oss allerede aksepterer, medfører jo også at vi tukler med naturen. Så spørsmålet blir: hvorfor er det galt å tukle med naturen slik proaktiv transhumanisme medfører? Det må vi diskutere mer konkret fra tilfelle til tilfelle. Da er vi innen såkalt anvendt etikk, og der finnes det ikke noe generelt argument mot proaktiv transhumanisme.

Et relatert argument her er at menneskekroppen slik den er i dag har en ”iboende” verdi som ikke bør forandres, men proaktiv transhumanisme (i motsetning til preventiv transhumanisme) medfører å forandre den, så transhumanisme er galt. Men dette er heller ikke et godt argument. Spørsmålet er: hvorfor tro at menneskekroppen slik den er i dag har en ”iboende” verdi som ikke bør forandres? Menneskekroppen er full av skavanker, langt fra perfekt, så hvorfor bør den ikke forandres? Hvorfor er noe så langt fra perfekt også noe som ikke bør forandres? Tennene våre er for eksempel svært skrøpelige trekk ved mennesket som de fleste aksepterer kan og bør forbedres, så hvorfor bør ikke andre deler av mennesket også forbedres? Kanskje man her mener noe a la det neste argumentet.

Et tredje argument er nemlig at vi bør ikke gjøre noe som vi ikke har tilstrekkelig oversikt og kontroll over hva medfører, men hvis proaktiv transhumanisme er riktig, så bør vi gjøre noe som vi ikke har tilstrekkelig oversikt og kontroll over hva medfører, så derfor er transhumanisme ikke riktig. Men dette er heller ikke et godt argument mot proaktiv transhumanisme som sådan for den sier ingenting om når det er akseptabelt å forsøke å bruke teknologien til å forbedre mennesket. Ingen transhumanist med vettet i behold påstår at vi bør bruke teknologi som ikke funker! Alle bør være enige om at vi må gå forsvarlig frem i bruken av teknologi. For alle bør være enige om at vi ikke bør gjøre noe som leder galt av sted. Det er ingen grunn til å parodiere transhumanistene til å mene noe annet.

For å gjøre en lang historie kort, så finnes det så vidt jeg vet ikke noe godt argument mot transhumanisme som normativ påstand. Jeg venter derfor fortsatt i spenning på hvorfor kritikerne av (spesielt proaktiv) transhumanisme mener transhumanisme er galt. Selv ikke de som tror det finnes en god skaper bak vår eksistens ser ut til å ha noen konkluderende grunn til å forkaste transhumanisme. Ville for eksempel ikke en god skaper ønske at vi forbedret oss? Kanskje vi ikke er i stand til å tilstrekkelig forstå vår antatte gode skaper før vi har tilstrekkelig forbedret oss? I mellomtiden, la meg kjapt gi et ganske godt argument for proaktiv transhumanisme.

Hvis vi kan forbedre mennesket, så bør vi forbedre mennesket, men vi kan forbedre mennesket, så derfor bør vi forbedre mennesket. Mennesket er utviklet over tid på grunnlag av relativt tilfeldige genforandringer. Det er ren galskap å ikke ta kontroll over en så bokstavelig talt livsviktig prosess hvis vi får muligheten til det. Vi bør ikke la skuta seile dit vinden tar oss når vi kan ta roret og styre dit vi bør dra.

Men her er det selvfølgelig viktig å være klar på hva det vil si å forbedre noe. Å proppe oss fulle av doping for å bli sterkere er for eksempel ikke nødvendigvis å forbedre oss som mennesker. Å dyrke frem kun en bestemt type menneske er heller ikke nødvendigvis å forbedre mennesket. Etter min mening er det en større forbedring å skape et visst mangfold. Så her må vi trå varsomt, og ha lange gode og åpne diskusjoner om hva det vil si å forbedre mennesket før vi gjør noe forhastet som faktisk heller forverrer mennesket. Så vidt jeg kan skjønne er for eksempel heller ikke det å skape mest mulig nytelse og lykke i livet en måte å forbedre mennesket på. Vi må også satse på å forbedre meningen i livet, som ikke alltid sammenfaller med nytelse og lykke.

Ingen påstår at ideen bak transhumanisme er enkelt å gjennomføre, men jeg forstår rett og slett ikke hvorfor idéen skaper så mye motstand.  Hvis vi kan forbedre mennesket, hvorfor bør vi ikke da gjøre det? Jeg skjønner ikke hvorfor vi skal bevare det som er bare fordi det er, når det kan bli bedre. Det betyr ikke at vi ikke bør trå varsomt frem for å unngå dårlige irreversible skritt.



For mer om Transhumanisme, foreslår jeg først og fremst The Transhumanist Reader, redigert av Max More og Natasha Vita-More. Ole Martin Moen er den i Norge som mest tappert har stått opp for transhumanisme. Moen sitt forsvar finner du blant annet i Samtiden 4/2014, som for øvrig finnes på nett her: http://www.olemartinmoen.com/transhumanismens-tidsalder/, samt i diverse avisartikler/-diskusjoner, og ovennevnte episode av Trygdekontoret på NRK.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rolf Larsen kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
12 minutter siden / 6253 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
31 minutter siden / 6253 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
32 minutter siden / 6253 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
rundt 1 time siden / 6253 visninger
Leif GuIIberg kommenterte på
Israels hovedstad
rundt 2 timer siden / 131 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Om du kan være god uten Gud?
rundt 2 timer siden / 210 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
Israels hovedstad
rundt 2 timer siden / 131 visninger
Roald Øye kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
rundt 3 timer siden / 424 visninger
Rune Eidsaa kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
rundt 3 timer siden / 546 visninger
Rune Eidsaa kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
rundt 3 timer siden / 546 visninger
Les flere