Einar Duenger Duenger Bøhn

Alder: 39
  RSS

Om Einar

Professor i filosofi, Universitetet i Agder og Medlem av Akademiet for Yngre Forskere

Følgere

Glidende overganger

Publisert 5 dager siden - 109 visninger

Ingenting ved vår begrepsbruk er forutbestemt, naturgitt, eller tvunget på oss. Derfor bør vi slutte å snakke om to og bare to kjønn.

HVORDAN BØR VI tenke om rase, kjønn og personer? La oss først være helt klar på forskjellen mellom det som er og det som bør være tilfelle. Det er krig, men bør ikke være krig; det bør være fred, men er ikke fred. Derfor kan vi ikke slutte fra er til bør, eller fra bør til er.

Dette skaper en del kritiske utfordringer. Vi kan for eksempel ikke konkludere fra det faktum at økosystemet vårt i dag er avhengig av visse arter til at de samme artene bør bevares. Det kommer an på om økosystemet vårt slik det er i dag bør bevares slik det er i dag.

Rase. Tenk så på begrepet rase . Det er liten tvil om at ­begrepet har blitt, og noen ganger fortsatt brukes, for å gruppere mennesker basert på deres hudfarge, men det følger ikke at vi bør fortsette å bruke begrepet på ­denne måten. For det første forteller biologer oss at hudfarge er en lite naturlig og ganske tilfeldig gruppering av mennesker. Det er som å gruppere mennesker basert på hår- eller øyefarge. Det kan ­gjøres men utgjør ingen naturlig eller spesielt interessant vitenskapelig gren på livets tre.

For det andre er begrepet ­såpass normativt ladet, med såpass mange negative konnotasjoner, at det alt i alt tjener til mer ondt enn godt.

Kjønn. Tenk så på begrepet kjønn . Det er liten tvil om at ­begrepet har blitt, og som regel fortsatt brukes, for å gruppere mennesker i to – og bare to! – grupper basert på visse biologiske egenskaper, men det følger ikke at vi bør fortsette å bruke begrepet på denne måten. For det første forteller biologer oss at det finnes individer som ikke klart faller inn i den ene eller ­andre gruppen.

For det andre er begrepet ­såpass normativt ladet, med ­såpass mange negative konnotasjoner som fungerer stigmatiserende at det alt i alt tjener til mer ondt enn godt. Vi bør derfor slutte å bruke begrepet om to og bare to kjønn som grupperinger, basert på visse biologiske egenskaper. Det betyr selvfølgelig ikke at vi bør slutte å snakke om disse biologiske egenskapene, eller late som det ikke finnes forskjellige biologiske egenskaper.

Det betyr bare ganske enkelt at vi bør slutte å snakke om to og bare to kjønn, basert på disse biologiske egenskapene.

Hold hestene. Her er det mange­ som steiler, men hold hestene litt til, og tenk deg om før du slipper taket. Mye motstand mot å slutte å bruke begrepet kjønnslik det brukes i dag, skyldes at de underliggende biologiske egenskapene som oftest er veldig synlige, og man tenker at det er disse egenskapene som begrepet kjønn refererer til.

Mange tenker derfor at å ­benekte at det finnes to og bare to kjønn, er å benekte at disse veldig synlige biologiske egenskapene finnes, noe de utvilsomt gjør. Men ingen benekter at begrepet kjønn ofte har, og fortsatt refererer til disse veldig synlige biologiske egenskapene; man benekter simpelthen at kjønn utelukkende bør referere til disse egenskapene.

For mange knytter ikke sin personlige identitet, ei heller alt av sitt «kjønn» til disse veldig synlige biologiske egenskapene.

Ikke forutbestemt. Noen tenker kanskje at dagens begrepsstruktur, med to og bare to kjønn, er best slik den er. Men, selv om vi ser bort fra det empiriske faktum at mange ikke fanges opp i denne dualiteten, reiser spørsmålet seg: Hvorfor er dagens ­begrepsbruk best?

Hvorfor bør vi fortsette bruken slik vi har den i dag? Ingenting ved vår begrepsbruk er forutbestemt, naturgitt, eller tvunget på oss.

Selv om majoriteten av dagens befolkning fanges opp av dagens begrepsbruk, følger det ikke at vi bør la være å justere eller utvide begrepsbruken til å fange opp enda flere.

Mens vi på norsk har ett ­dominerende begrep – kjønn – har engelsk to begreper – sex og gender . Det første begrepet – «sex» – er mest basert på biologiske distinksjoner, mens det andre – «gender» – i større grad er et ­sosialt konstruert begrep. Det gir en større frihet, da det ikke er gitt at de gjelder det samme.

Kommunikasjon. Det norske begrepet kjønn derimot ønsker vi selvfølgelig at skal ha en og bare en ekstensjon, da alt annet leder til rotete kommunikasjon. Et forslag er derfor å begynne å bruke begrepene hunkjønn og hankjønn om biologiske distinksjoner, og kvinne (jente ) og mann (gutt ) om de mer sosialt konstruerte distinksjonene.

Vi kan også velge å innføre en tredje gruppering, litt som vi i dag så smått har begynt å bruke ‘hen’ i tillegg til ‘hun’ og ‘han’.

Tenk så til slutt på begrepet person . Tradisjonelt ser man på en person som et ­menneske med visse kognitive evner – herunder tenkning, språk, ­intensjoner og moral. Om mennesker i vege­tativ tilstand, for eksempel etter en ulykke, sier vi da ting som at selv om mennesket fremdeles er der, så er personen blitt borte.

Men det følger ikke av alt dette­ at vi bør fortsette å ­bruke ­begrepet om en person på ­akkurat denne måten.

Utvide bruken. For kanskje bør vi utvide bruken av det til å inkludere flere enn vi gjør i dag? Utviklingen innen blant annet kunstig intelligens gjør at ­tradisjonelle måter å forstå mennesket på, utfordres.

Kanskje må vi derfor være åpne for at også person­begrepet bør utvides.


Gå til innlegget

Slapp av, transhumanismen er snill

Publisert 6 måneder siden - 948 visninger

Bare fanatikere mener at vi skal sitte passivt og se på at ­naturen går sin amoralske gang. Transhumanismen er et mottrekk.

Jeg skrev i et tidligere innlegg (Verdidebatt, 29. april) at transhumanisme er gitt ved den normative påstanden om at vi bør etterstrebe å ­utvikle, spre og bruke teknologi til å forbedre mennesket. Jeg skilte skarpt mellom denne – og mer praktiske påstander om hvordan vi burde etterstrebe det. Det er to helt forskjellige ting. Jeg diskuterte den første; ikke den andre.

La meg her utdype skillet litt mer, da jeg nå ser at mye av kritikken rettet mot transhuman­isme ikke har det klart i mente. Men først er det viktig å skille et par ting fra hverandre, først og fremst transhumanisme og konse­kvensetikk.

Moralsk rett. Ifølge konsekvensetikken er det moralsk rett å gjøre det som har de beste konsekvensene. Transhumanisme verken forutsetter eller medfører en slik form for konsekvensetikk. Transhumanismen kan for eksempel i stedet begrunnes ut ifra dydsetikken, som sier at det er moralsk rett å gjøre det den ideelt gode personen ville gjort. Det betyr at en kritikk av konsekvensetikken ikke er en kritikk av transhumanismen som sådan.

En av hovedinnvendingene mot konsekvensetikken, som ofte taler til fordel for dydsetikken, er at konsekvensetikken ofte ikke tar tilstrekkelig hensyn til hvordan man bør oppnå noe. I tillegg til å reflektere over hva vi bør etterstrebe, bør vi også reflektere over hvordan vi bør ­etterstrebe det. Det tar som regel dydsetikken bedre høyde for enn naive former for konsekvensetikk. Derfor tror jeg det kan være lurt også å tenke dydsetisk når vi tenker på transhumanisme.

En idealperson. Hvordan bør vi etterstrebe utvikling og bruk av teknologi? Det er en stor ­debatt, som må tas fra tilfelle til tilfelle, men uansett så bør vi gjøre det på en god måte. Ifølge dydsetikken så bør vi for eksempel gjøre det på en slik måte som en ideelt god person ville gjort det. Det er mange måter å forstå hva det på, men alle innebærer – i motsetning til hva Nils August Andresen hevder i Vårt Land (26. april) – at man ikke går over lik for å oppnå et ønsket resultat, men heller går frem på en god måte.

Det burde ikke komme som et sjokk på kritikerne at trans­humanisten også ønsker å gå frem på en god måte for å reali­sere ideen sin. Det er ­ingen grunn til å tro at hun ikke ­ønsker det. Det virker som Andresen og mange andre tror at trans­humanistens påstand om hva vi bør etterstrebe er blind for hvordan vi bør etter­strebe det, og at trans­humanisten dermed møter samme type problem som naive­ former for konsekvens­etikk. Men det er altså galt. ­Ingen god transhumanist er blind for dette skillet.


Ikke tvang. Man kan være enig i at vi bør etterstrebe å ­utvikle, spre og bruke teknologi til å forbedre mennesket, men være ­uenig i hvordan vi bør bruke den teknologien. Vi bør for eksempel ikke politisk tvinge igjennom bruken av teknologi for å forbedre mennesket. De gode transhumanistene vil ikke tvinge igjennom noen som helst form for bruk av teknologi. De vil bare gjøre den tilgjengelig og spre den mest mulig slik at den kan komme­ flest mulig til nytte hvis de ønsker det.

Min personlige bekymring er heller hva som skjer med oss ­andre når noen få begynner å bruke teknologien i ekstrem retning. Det trengs restriksjoner.

Videre kan man være enig i at vi bør etterstrebe å utvikle, spre og bruke teknologi til å for­bedre mennesket, men være uenig i hva det vil si å forbedre mennesket. Enkelte transhumanister mener at vi forbedrer mennesket ved å øke dets nytelse i livet, eller ved å selektere for en viss type egenskaper fremfor andre, mens andre transhumanister er uenig i dette. Transhumanismen som sådan er ikke forpliktet på å fremme noen bestemte egen­skaper fremfor noen andre. Man kan være transhumanist og mene at vi bør satse på et mangfold av egenskaper, da forskjellige egenskaper kan være gode å ha i forskjellige kontekster i et samfunn som helhet. For man må uansett skille mellom hva det vil si å forbedre hvert enkelt menneske på den ene siden, og forbedre mennesket (som i ­betydning menneskeheten) på den andre siden.

Avsporing. Det er derfor uheldig når Nils August Andresen og andre trekker spørsmålet­ om transhumanisme inn i en ­debatt om selektiv abort (som igjen uheldigvis blandes sammen med en debatt om menneskeverd som igjen uheldigvis blandes­ sammen med en debatt om hva det vil si å leve et fullverdig liv) uten å klargjøre en eventuell forbindelse, da dette er forskjellige problemstillinger. Man kan være transhumanist og være for ­selektiv abort, men man kan også være transhumanist og være mot ­selektiv abort. Vi kan derfor ikke bare anta at det ene har noe med det andre å gjøre. En eventuell forbindelse avhenger av hva det vil si å forbedre mennesket.

I motsetning til hva mange kritikere ser ut til å mene så er transhumanismen heller ikke forpliktet på at mennesker skal leve evig. Jeg mener for eksempel at et evig liv står i fare for å bli meningsløst. Alt avhenger som sagt av hva det vil si å forbedre menneske.

Så vær trøstet! Transhumanisme er ikke alt. Transhumanismen mener ikke at vi bør etterstrebe å utvikle ny teknologi for så å tvinge gjennom bruk av den på en dårlig måte for å forandre mennesket etter noen få personers forvirrede forgodtbefinnende om hva det vil si å forbedre mennesket. Transhumanismen mener at vi bør etterstrebe å utvikle, spre og bruke teknologi til å forbedre mennesket på en god måte.

La oss ha en kontinuerlig pågående god og saklig diskusjon om hva det vil si å forbedre mennesket, og hvordan vi kan gjøre det på en god måte. For det er der uenigheten ligger.

På mange måter driver vi med det allerede i dag, men vi må tenke litt større om hva det er vi driver med, og hvordan vi bør drive med det. Vi bør ikke akseptere menneskeheten slik den er fordi den er slik den er. Vi bør heller transcendere den på en god måte, hvis vi kan. Bare fanatikere mener at vi skal sitte passivt og se på naturen gå sin amoralske gang.

Einar Duenger 
Bøhn

Professor i filosofi, 
Universitetet i Agder

Gå til innlegget

Hva er galt med transhumanisme?

Publisert 7 måneder siden - 453 visninger

Hva er egentlig transhumanisme? Og hvorfor møter det så mye motstand?

(Teksten ble første gang publisert hos forskning.no)

Transhumanisme har vært overraskende mye diskutert i media i det siste, nå sist viet en hel episode av Trygdekontoret på NRK. Men hva er egentlig transhumanisme? Og hvorfor møter det så mye motstand?

Transhumanisme er kanskje ikke så mye en bestemt påstand som det er en bevegelse. Men i et forsøk på å få det over i påstandsform er det etter min mening best forstått som en normativ påstand om hva vi bør gjøre. Påstanden er at vi bør etterstrebe å utvikle, spre og bruke teknologi til å forbedre mennesket. Det er så vidt jeg kan skjønne denne påstanden som driver transhumanisme som bevegelse. En transhumanist er slik sett en person som gir sin tilslutning til denne påstanden.

Så er det selvfølgelig masse praktiske, politiske og etiske problemer med hvordan vi skal etterstrebe å utvikle, spre og bruke teknologi for å forbedre menneske, samt hva vi mener med teknologi og hva vi mener med å forbedre mennesket. Av plasshensyn kan jeg her bare diskutere den normative påstanden om hva vi bør etterstrebe, ikke praktiske, politiske og etiske påstander om hvordan vi bør etterstrebe det. Jeg vil bruke ’teknologi’ i bred forstand til å inkludere ikke bare diverse tekniske apparater og maskiner, men også all form for anvendelse av genteknologi og annen vitenskapelig kunnskap.

Hva menes så med å bruke slik teknologi til å forbedre menneske? Vi må skille mellom en preventiv transhumanisme på den ene siden, og en proaktiv transhumanisme på den andre siden. Preventiv transhumanisme er påstanden om at vi bør etterstrebe å utvikle, spre og bruke teknologi til å helbrede og forhindre skader  og mindre negative trekk ved mennesket, for eksempel sykdom. Vi er alle preventive transhumanister allerede i og med at vi gir vår tilslutning til moderne medisin og annen teknologi til nettopp slike formål. Det er et godt spørsmål om dette i det hele tatt burde kalles transhumanisme, men i en eller annen forstand er det jo å transcendere mennesket slik det faktisk er, med alle sin skavanker. Proaktiv transhumanisme derimot innebærer påstanden om at vi bør etterstrebe å utvikle, spre og bruke teknologi til å aktivt gjøre mennesket enda bedre enn det naturlig er på sitt beste. Dette er nok det som oftest menes med transhumanisme. Man kan kanskje litt tullete sammenlikne skillet mellom preventiv og proaktiv transhumanisme med det å henholdsvis ta antibiotika for å bli frisk nok til å løpe og det å ta doping for å bli enda bedre til å løpe.

Det er tilsynelatende liten motstand mot preventiv transhumanisme (anti-vaksinebevegelsen er et eksempel på en slik motstand), men stor motstand mot proaktiv transhumanisme. Men hvorfor akseptere preventiv transhumanisme, men ikke akseptere proaktiv transhumanisme?

Et argument er at proaktiv transhumanisme er å ”leke Gud”, men når vi har forsøkt det tidligere så har det ofte gått galt, derfor bør vi ikke forsøke det igjen. Men dette er et dårlig argument. Bare fordi vi har feilet i noe betyr ikke det at vi bør slutte å prøve. Bare fordi vi for eksempel har så langt feilet i å skape verdensfred betyr ikke det at vi bør slutte å forsøke å skape verdensfred. Etter en slik standard oppnår vi aldri progresjon av noen form.

I denne sammenheng dukker ofte det såkalte nazi-argumentet opp som et eksempel. Nazi-argumentet er at proaktiv transhumanisme er å flørte med nazi-ideologi, hvor man forsøker å skape et overmenneske, men en slik nazi-ideologi er gal, så derfor er transhumanisme også galt. Men dette er igjen et dårlig argument. Bare fordi nazismen gjorde noe galt betyr ikke det at vi aldri mer bør forsøke å gjøre noe som på noen som helst måte har likhetstrekk med nazisme. Nazismen forsøkte også å gjøre medisinske fremskritt, men det betyr ikke at vi ikke bør forsøke å gjøre medisinske fremskritt. Alt har på en eller annen måte likhetstrekk med alt. Som Ole Martin Moen så fint sa det i den ovennevnte episoden av Trygdekontoret: bare fordi Hitler hadde bart betyr ikke det at ingen av oss noen gang bør gro en bart. Transhumanisme har rett og slett ingenting med Nazisme å gjøre.

Et annet argument er at vi bør ikke tukle med naturen, men transhumanisme medfører å tukle med naturen, så transhumanisme er galt. Men heller ikke dette er et særlig godt argument. Det finnes ingen god grunn til at vi aldri bør tukle med naturen. Vi gjør det allerede hele tiden, og ingen mener, og bør heller ikke mene at det alltid er galt. Preventiv transhumanisme, som de fleste av oss allerede aksepterer, medfører jo også at vi tukler med naturen. Så spørsmålet blir: hvorfor er det galt å tukle med naturen slik proaktiv transhumanisme medfører? Det må vi diskutere mer konkret fra tilfelle til tilfelle. Da er vi innen såkalt anvendt etikk, og der finnes det ikke noe generelt argument mot proaktiv transhumanisme.

Et relatert argument her er at menneskekroppen slik den er i dag har en ”iboende” verdi som ikke bør forandres, men proaktiv transhumanisme (i motsetning til preventiv transhumanisme) medfører å forandre den, så transhumanisme er galt. Men dette er heller ikke et godt argument. Spørsmålet er: hvorfor tro at menneskekroppen slik den er i dag har en ”iboende” verdi som ikke bør forandres? Menneskekroppen er full av skavanker, langt fra perfekt, så hvorfor bør den ikke forandres? Hvorfor er noe så langt fra perfekt også noe som ikke bør forandres? Tennene våre er for eksempel svært skrøpelige trekk ved mennesket som de fleste aksepterer kan og bør forbedres, så hvorfor bør ikke andre deler av mennesket også forbedres? Kanskje man her mener noe a la det neste argumentet.

Et tredje argument er nemlig at vi bør ikke gjøre noe som vi ikke har tilstrekkelig oversikt og kontroll over hva medfører, men hvis proaktiv transhumanisme er riktig, så bør vi gjøre noe som vi ikke har tilstrekkelig oversikt og kontroll over hva medfører, så derfor er transhumanisme ikke riktig. Men dette er heller ikke et godt argument mot proaktiv transhumanisme som sådan for den sier ingenting om når det er akseptabelt å forsøke å bruke teknologien til å forbedre mennesket. Ingen transhumanist med vettet i behold påstår at vi bør bruke teknologi som ikke funker! Alle bør være enige om at vi må gå forsvarlig frem i bruken av teknologi. For alle bør være enige om at vi ikke bør gjøre noe som leder galt av sted. Det er ingen grunn til å parodiere transhumanistene til å mene noe annet.

For å gjøre en lang historie kort, så finnes det så vidt jeg vet ikke noe godt argument mot transhumanisme som normativ påstand. Jeg venter derfor fortsatt i spenning på hvorfor kritikerne av (spesielt proaktiv) transhumanisme mener transhumanisme er galt. Selv ikke de som tror det finnes en god skaper bak vår eksistens ser ut til å ha noen konkluderende grunn til å forkaste transhumanisme. Ville for eksempel ikke en god skaper ønske at vi forbedret oss? Kanskje vi ikke er i stand til å tilstrekkelig forstå vår antatte gode skaper før vi har tilstrekkelig forbedret oss? I mellomtiden, la meg kjapt gi et ganske godt argument for proaktiv transhumanisme.

Hvis vi kan forbedre mennesket, så bør vi forbedre mennesket, men vi kan forbedre mennesket, så derfor bør vi forbedre mennesket. Mennesket er utviklet over tid på grunnlag av relativt tilfeldige genforandringer. Det er ren galskap å ikke ta kontroll over en så bokstavelig talt livsviktig prosess hvis vi får muligheten til det. Vi bør ikke la skuta seile dit vinden tar oss når vi kan ta roret og styre dit vi bør dra.

Men her er det selvfølgelig viktig å være klar på hva det vil si å forbedre noe. Å proppe oss fulle av doping for å bli sterkere er for eksempel ikke nødvendigvis å forbedre oss som mennesker. Å dyrke frem kun en bestemt type menneske er heller ikke nødvendigvis å forbedre mennesket. Etter min mening er det en større forbedring å skape et visst mangfold. Så her må vi trå varsomt, og ha lange gode og åpne diskusjoner om hva det vil si å forbedre mennesket før vi gjør noe forhastet som faktisk heller forverrer mennesket. Så vidt jeg kan skjønne er for eksempel heller ikke det å skape mest mulig nytelse og lykke i livet en måte å forbedre mennesket på. Vi må også satse på å forbedre meningen i livet, som ikke alltid sammenfaller med nytelse og lykke.

Ingen påstår at ideen bak transhumanisme er enkelt å gjennomføre, men jeg forstår rett og slett ikke hvorfor idéen skaper så mye motstand.  Hvis vi kan forbedre mennesket, hvorfor bør vi ikke da gjøre det? Jeg skjønner ikke hvorfor vi skal bevare det som er bare fordi det er, når det kan bli bedre. Det betyr ikke at vi ikke bør trå varsomt frem for å unngå dårlige irreversible skritt.



For mer om Transhumanisme, foreslår jeg først og fremst The Transhumanist Reader, redigert av Max More og Natasha Vita-More. Ole Martin Moen er den i Norge som mest tappert har stått opp for transhumanisme. Moen sitt forsvar finner du blant annet i Samtiden 4/2014, som for øvrig finnes på nett her: http://www.olemartinmoen.com/transhumanismens-tidsalder/, samt i diverse avisartikler/-diskusjoner, og ovennevnte episode av Trygdekontoret på NRK.

Gå til innlegget

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
11 dager siden / 6319 visninger
295 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
14 dager siden / 6760 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
19 dager siden / 2202 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
22 dager siden / 3552 visninger
5 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
29 dager siden / 474 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3533 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 7987 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2659 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Midtøstens nye urokråke
av
Erling Rimehaug
rundt 14 timer siden / 332 visninger
2 kommentarer
Tillkomme Ditt Rike
av
Anders Ekström
rundt 15 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
#metoo
av
Tove S. J Magnussen
rundt 15 timer siden / 160 visninger
0 kommentarer
Spor i ørkensanda
av
Kjell A. Nyhus
rundt 18 timer siden / 215 visninger
1 kommentarer
Ledsagere som ikke lytter
av
Øyvind Håbrekke
rundt 21 timer siden / 804 visninger
6 kommentarer
av
Audun Wold
1 dag siden / 81 visninger
1 kommentarer
Evig prøvekanin
av
Solveig-Marie Oma
1 dag siden / 165 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Kjetil Nilsen kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
2 minutter siden / 804 visninger
Odd Sverre Hove kommenterte på
Midtøstens nye urokråke
rundt 1 time siden / 332 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Tvilsom type
rundt 1 time siden / 1357 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4402 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4402 visninger
Lukas F. Olsnes-Lea kommenterte på
Klart nei til dødsstraff
rundt 1 time siden / 237 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Midtøstens nye urokråke
rundt 1 time siden / 332 visninger
Audun Wold kommenterte på
Nøff said
rundt 1 time siden / 756 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Tvilsom type
rundt 1 time siden / 1357 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
rundt 2 timer siden / 804 visninger
Rune Holt kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 2 timer siden / 4402 visninger
Kjell Sørsdal kommenterte på
til krig mot frelsesbønn!
rundt 4 timer siden / 76 visninger
Les flere