Dag Nygård

Alder: 65
  RSS

Om Dag

Følgere

Borten Mo - helt på jordet?

Publisert over 2 år siden

Ola Borten Mo påstår i Vårt Land 22.3.17 at Norge har et av de mest generøse støttesystemene for trosutøvelse i verden. Som frikirkelig i 4. generasjon har jeg aldri opplevd dette tilskuddssystemet som generøst. Det Borten Mo burde sagt, men som han sannsynligvis ikke vil si, er at stat og kommune i så fall er sjenerøse overfor Den norske kirke(Dnk), -hvilket jeg mener de ikke er.

Når myndighetene først velger å støtte Dnk, pådrar den seg samtidig en forpliktelse til ikke å forskjellsbehandle innbyggerne på bakgrunn av tro og livssyn. Det er bare for Borten Mo å lese General Comment nr 22: Art. 18 av 30.7.93 fra FNs menneskerettighetskomité. Her vil han få en belæring i staters særdeles snevre adgang til økonomisk å begunstige majoritetsreligionen fremfor andre.

I motsetning til hva Borten Mo hevder, får ikke tros- og livssynssamfunnene offentlig støtte. De mottar kompensasjon for statens og kommunenes utgifter til Dnk. Dette fremgår tydelig av forarbeidene til gjeldende lover; - trossamfunnsloven og lov om tilskudd til livssynssamfunn.

Borten Mo ønsker at tilskuddene til tros- og livssynsamfunn skal være en «medlemsfordel» for norske statsborgere.  Dette er et ledd i arbeidet for fremme av et bestemt politisk formål: Gjøre statsborgerskapet mer attraktivt. Formålet er legitimt, men virkemidlet tvilsomt.

Jeg er medlem i flere organisasjoner der jeg har medlemsfordeler og betaler for disse ytelsene gjennom kontingent som gir tilgang til gratis tjenester eller gode rabatter. Borten Mo vil at de som ikke er norske statsborgere, men som er medlemmer av trossamfunn registrert i Norge, ikke skal kunne være tilskuddsberettiget medlem i disse trossamfunn. Dette til tross for at de betaler «kontingent» (skatt) på lik linje med alle innbyggere. Dette er en urimelig forskjellsbehandling. I det minste burde disse få redusert skatten sin ettersom de ikke oppnår de samme «medlemsfordelene» som andre skattebetalere som yter det samme til formålet. Borten Mos skal få et gratis tips i arbeidet med å promotere norsk statsborgerskap: Den norske Opera bør utelukkende tilby statssubsidierte billetter til norske statsborgere og subsidierte landbruksprodukter bør forbeholdes norske statsborgere. Andre bør betale mer.

Langt mer alvorlig er at Borten Mos forslag kan stride mot de forpliktelser Norge har etter internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Disse forpliktelser er ikke en forpliktelse bare overfor norske statsborgere. Norske myndigheter er forpliktet til å overholde tortur- og slaveriforbudet, forbudet mot vilkårlig arrest og frihetsberøvelse, sikre rettssikkerhet, ytrings- og forsamlingsfrihet etc. innenfor hele det området som er under deres jurisdiksjon. Man har ikke anledning til å gjøre unntak for dem som ikke er norske statsborgere. Tilsvarende gjelder for forpliktelsene etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen art. 9 og 14, og art. 18 og 26 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Konsekvensen av Borten Mos forslag er at enkelte innbyggere vil få svekket muligheten til trosutøvelse sammenliknet med andre.  Særlig alvorlig er dette fordi det vil begunstige majoriteten på bekostning av minoritetene.

Borten Mo sier: «Likebehandlingsprinsippet er på noen områder dratt for langt allerede i dag.  Når samfunnet bruker midler på drift og vedlikehold av gamle kirkebygg, er det minst like mye kulturminnevern som det er støtte til trosutøvelse». Det er bare å gratulere Borten Mo med et særdeles velvalgt eksempel. Her er han mer på jordet i overført betydning enn mange av hans partifeller ellers er fysisk i våronna.

§6 i forskriftene til trossamfunnslovens er klar på at «merutgifter som følge av fredede eller vernede kirkebygg» skal holdes utenom beregningsgrunnlaget for tilskudd. Det allmenne kulturminnevernet er her ivaretatt uten at noe tros- eller livssynssamfunn har innvendinger mot dette. At ordinært vedlikehold er en del av beregningsgrunnlaget er imidlertid rett og rimelig. Andre trossamfunn har tilsvarende kostnader til sine bygg, og bruker vesentlig mer pr medlem til slike formål. Noen av disse bygningene er faktisk gamle og etter hvert interessante som kulturminner.

Like villedende er Borten Mos referanser til Sverige der han peker på at Dnks virksomhet der ikke får offentlig støtte i motsetning til hva Svenska Kyrkan(SK) får i Norge. SK får heller ikke statsstøtte i Sverige!  Medlemmene betaler en obligatorisk medlemsavgift. I Norge er denne «kirkeskatten» skjult i den ordinære skatten og det skulle da bare mangle at medlemmer av SK som arbeider og betaler skatt i Norge ikke skulle få rett til de samme goder som medlemmer av Dnk og andre registrerte tros- og livssynssamfunn. Medlemmer av SK bosatt i Norge må etter ny norsk regeltolkning heretter bekrefte sitt medlemskap. Derfor mottar de henvendelser fra sin kirke her. Dette har ingenting med teologi og personlig tro å gjøre slik Borten synes å antyde.

I motsetning til hva Borten Mo hevder, er saken om medlemsregistrering i Den katolske kirken et indisium på at dagens system i stor grad er selvkontrollerende og en medvirkende årsak til at saken ble en sak. Kontrollmulighetene er gode, men vilkårene for medlemsregistrering synes i det minste å være uklare.

Ettersom Borten Mo mener at likebehandlingsprinsippet er dratt for langt, og helt feilaktig trekker frem kulturarvaspektet ved gamle kirkebygg, kunne det vært vel så interessant å høre hvilke andre forhold han tenker på i denne forbindelse. En sak står imidlertid fast: Borten Mo avslører en mangel på kunnskap som tilsier at for ham og muligens også for partiet hans, er mye upløyd mark.

Gå til innlegget

Venstres svik mot de liberale ideer!

Publisert nesten 4 år siden

Venstre var helt tilbake til Johan Sverdrups tid frikirkelighetens håp i kampen for likeverd og ikke-diskriminering.

Det er bemerkelsesverdig at den første lovendring på tros- og livssynsfeltet som foreslås etter grunnlovsvedtaket om avviklingen av statsreligionen i 2012, er en undergraving av en rettighet som ble sikret gjennom trossamfunnsloven allerede i 1969. Dette skjer til tross for at denne lovens prinsipp om økonomisk likebehandling av tros- og livssynssamfunn samtidig i 2012 ble tatt inn i Grunnloven §16. Prinsippet er dessuten bekreftet i den sittende regjerings egen erklæring: "Regjeringen vil…….Basere de økonomiske tilskuddene til tros- og livssynssamfunn på prinsippet om likebehandling."  Regjeringens korttidsminne er ikke overbevisende.

Enda mer oppsiktsvekkende er det at det partiet som sikrer Regjerningen flertall for forslaget, er Venstre! Partiet var helt tilbake til Johan Sverdrups tid, frikirkelighetens håp i kampen for likeverd i det norske samfunnet. Nå har partiet sviktet sine liberale ideer og som eneste parti støttet et uforståelig, illiberalt lovendringsforslag i Stortinget som rammer tros- og livssynsminoritetene.
 
Hovedprinsippet i gjeldende lovgivning er at alle statens utgifter til Den norske kirke skal inngå i beregningsgrunnlaget for tilskudd til øvrige tros- og livssynssamfunn. De eneste kostnadene som kan holdes utenfor, er kostnader som gjelder hele befolkningen. Hvorfor er det slik? Fordi medlemmer av andre tros- og livssynssamfunn ikke over skatteseddelen skal bidra til driften av Den norske kirke.  Lovendringen innebærer at medlemmene av andre tros- og livssynssamfunn heretter skal subsidiere deler av lønnen til Dnks prester. Et samlet tros- livssynssyns-Norge, inkludert Den norske kirke, går imot dette.

Lovendringen er et hån mot verdier og prinsipper som religiøse minoriteter har kjempet fram siden frikirkene begynte kampen mot diskriminering på religiøst grunnlag for mer enn 150 år siden. Disse verdier har etter hvert vunnet allmenn tilslutning i befolkningen. At partiet Venstre ikke lenger spiller på lag med oss, er en interessant observasjon.

Dette særlig fordi partiet i tråd med sine liberale ideer, i stat-kirkespørsmålet har fremmet mer radikale primærforslag til grunnlovsendringer, - forslag som er i tråd med mitt mindretallsstandpunkt i Gjønnes-utvalget i sin tid. Nå står partiet fullstendig avkledd sine liberale prinsipper og støtter favorisering en bestemt trosretning.  Med fare for å bidra til tidens kroppsfiksering: Dette synet av Venstre er ikke noe pent syn!

Gå til innlegget

Det er en skam å ikke snu!

Publisert rundt 4 år siden

For første gang siden vi fikk den første dissenterloven i 1845 har reaksjonære krefter sørget for et tilbakeskritt for likebehandlingen av tros- og livssynssamfunn i Norge.

Før 1845 var det livssynsmonopolet som gjaldt. Loven gav frikirkene rett til å etablere virksomhet i landet og disse tok opp kampen mot religiøst basert diskriminering både individuelt og kollektivt. Utviklingen har gått sakte, men sikkert i en bestemt, progressiv retning.

Alle utredninger om forholdet stat og kirke etter krigen har begrunnet statsreligionssystemets avvikling med hensynet til religionsfriheten og krav til likebehandling. Når endringene i stat-kirkerelasjonen ble vedtatt som følge av det brede stat-kirkeforliket i 2008, heter det i den enstemmige innstillingen fra KUF-komiteen: 

"Komitéen viser til den politiske avtalen som ble inngått 10. april 2008. I avtalen heter det: Dagens finansieringsordninger for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn videreføres. Dette innebærer blant annet at det ikke innføres medlemsavgift i Den norske kirke. Komitéen mener at det er et grunnleggende prinsipp at det offentlige skal likebehandle alle tros-og livssynssamfunn i økonomiske overføringer.

Det er derfor et paradoks at den første lovendring på feltet som foreslås etter avviklingen av statsreligionen, de facto ikke viderefører det som i er dagens ordning. Den undergraver prinsippet om at bare utgifter som er felles for alle innbyggerne skal holdes utenom beregningsgrunnlaget for tilskudd til øvrige tros- og livssynssamfunn. Dette ble fastslått gjennom trossamfunnsloven allerede i 1969. Siden er likebehandlingsprinsippet fastslått i Grunnloven §16 og bekreftet i den sittende regjerings egen erklæring: "Regjeringen vil…….Basere de økonomiske tilskuddene til tros- og livssynssamfunn på prinsippet om likebehandling." Dersom tilslutningen til prinsippet inneholdt reservasjoner, burde man i redelighetens navn ha tilkjennegitt dem!

Konsekvensen av Regjeringens brudd med sin egen erklæring, er at medlemmer av andre tros- og livssynssamfunn må være med å subsidiere en andel av lønnen til Dnks prester.

En kvinne/mann er ikke lenger en kvinne/mann, og et ord er ikke lenger et ord! Etterklangen av opprømte stortingspolitikeres hyllest av likebehandlingsprinsippet i behandlingen av grunnlovsendringene, hever seg enda mot hvelvingen, mens lydene av fottrinnene under faneflukten forgjeves forsøker å overdøve førstnevnte.

Når Stortingspolitikere gjemmer seg bak Justisdepartementets lovavdeling i denne saken, kan de allikevel ikke skjule at dette handler mer om politikk enn om juss. Jussen er blitt et alibi for en tros- og livssynspolitikk som mange av oss håpet var et tilbakelagt stadium. 

Gå til innlegget

Åbent brev te Gabrielsen.

Publisert over 4 år siden

Æ må si æ blei litt forskrækka når æ' leste i Fevennen det du sa om Vårherre å Udøya. Nå har æ kjent an i over 50 år. Å for å si det sånn: Om æ hadde pirka han litt i øye', så tror æ han hadde blonka å sagt: Det gjør'ke no om du pirker mæ i det andre øye åsså. For om han hadde vært sånn som du sier, så tror æ det hadde vært forbi mæ dæ for lenge siden. Å når sant ska sies, så tror æ at æ hadde ligge tynt ann æ åsså.


"Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende. Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor." Klagesangene. 3,22 - 23. 1930 overs.

Gå til innlegget

Sommerfeldt er ikke à jour!

Publisert nesten 7 år siden

Skulle det faktum at organiserte agnostikere og ateister mener det samme som oss frikirkelige resultere at vi skulle endre oppfatning?

Atle Sommerfeldt gjør i sitt tilsvar til min artikkel ”Vi er i godt selskap, Sommerfeldt” den feilslutning at enighet i enkeltsaker er uttrykk for en allianse mellom parter som etter hans mening ikke burde ha noe med hverandre å gjøre. Skulle det faktum at organiserte agnostikere og ateister mener det samme som oss frikirkelige resultere at vi skulle endre oppfatning? 

LES ATLE SOMMERFELDT: «Frikirkene og religionsbekjemperne»

LES DAG NYGÅRD: «Vi er i godt selskap, Sommerfeldt»

LES JENS BRUN-PEDERSEN: Sommerfeldts felttog

Eller burde ikke humanetikerne som ”religionsbekjempere” (Sommerfeldts uttrykk) betakke seg fra å bli assosiert med teologisk konservative frikirkelige? Eller hva med hans egen kirkes dialog med HEF på 80-tallet og deltakelsen sammen med HEF i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn?

Sommerfeldt avfeier Sivertsen-utvalgets prinsipielle tilnærming til stat-kirkespørsmålet ved å hevde at denne utredningen og andre var ”preget av forestillingen om at religionen i Norge ville forsvinne fra folks liv.” Slike fremtidsscenarioer er fraværende i utredningen. ”I tiden fremover må vi vente at det i vårt land bosetter seg flere mennesker med en annen religiøs bakgrunn enn den vanlige i vårt land, og det er grunn til å tro at det religiøse bildet vil bli mindre ensartet enn i dag. Dette vil bidra til å stille ytterligere strenge krav til trosfrihet og toleranse.” (NOU 1975:30 - Stat og kirke s. 198) Jeg konstaterer at Sivertsen-utvalgets profeti i historiens lys fremstår mer treffsikker enn Sommerfeldts historiske analyse. Sommerfeldt underkjenner egentlig de verdier de ulike utvalgene har lagt til grunn for sine konklusjoner.

Tilnærmet paranoid. Meg bekjent er det ingen som trekker i tvil at Den norske kirke vil være den viktigste livssynsaktøren i det norske samfunn i overskuelig fremtid. Endringen i forholdet mellom stat og kirke endrer riktignok premissene for Dnks rolle i offentligheten. Men Sommerfeldt fremstår tilnærmet paranoid når han fremstiller det som om frikirkelighet og humanetikere nærmest har rottet seg sammen for å bekjempe Dnk ut av ”det offentlige rom og tjenesteyting”.

Overføring av ansvaret for gravplassforvaltningen til kommunen var utgangspunktet for Sommerfeldts angrep på frikirkeligheten og bakgrunnen for mitt svar. At han i oppfølgende svar på en unyansert måte beskriver og tillegger meg holdninger jeg ikke har, får jeg la ligge. Endring av gravplassforvaltningen har aldri vært en kampsak for frikirke-Norge. Men når saken en sjelden gang har vært til politisk behandling, har vi tilkjennegitt vårt syn. Stålsettutvalgets tilnærming er fornuftig. Forvaltningsansvaret er kommunalt. Kommunen kan sette ut deler av arbeidet til kompetent organ. Mange steder vil dette være kirkelig fellesråd. Folk kommer fortsatt til å gå til gravplassen på allehelgensdag og til jul for å tenne lys for å minnes sine kjære. At det er kommuneadministrasjonen som holder styr på festeavgiftene vil neppe forringe opplevelsen.

Uegnet. Som utgangspunkt for konstruktiv dialog om religionspolitiske utfordringer er Sommerfeldts ”ovenfra og ned”-perspektiv uegnet. Det handler ikke om ”kristendommens posisjon” og oss kristne mot ”røkla”. Dette dreier seg i store trekk om enkeltsaker der tilnærming og handlingsalternativene er ulike. I den offentlige skolen setter menneskerettighetsnormene skranker for handlingsrommet. På områdene helse, omsorg, sorg og krise må utgangspunktet være enkeltindividets behov, uavhengig av tros- eller livssynsmessig ståsted. Den praktiske tilretteleggelsen av dette finnes der ikke noe fasitsvar på. Her må ansvarlige myndigheter sammen med tros- og livssynssamfunnene finne tjenlige løsninger.

Dnk og de andre kristne trossamfunnene vil nok ikke være enige med HEF i alle de skjønnsmessige avveininger som må gjøres. Hva som best ivaretar behovene til Dnks medlemmer vil muligens ikke være like egnet for medlemmer av andre tros- og livssynssamfunn. Det innebærer at løsningene kan være flere og ulike, uten at dette i og for seg strider mot likebehandling.

Ikke ajour. Sommerfeldt ber frikirkelighetens religionspolitikere innfinne seg i nåtiden. Jeg mener at både vi, våre kolleger i Dnks sentrale organer og andre tros- og livssynssamfunn er der. Det er Sommerfeldt som ikke er à  jour!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
17 dager siden / 5231 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
15 dager siden / 3713 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
16 dager siden / 1265 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
11 dager siden / 1129 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
11 dager siden / 968 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
4 dager siden / 912 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
21 dager siden / 896 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere