Dag Inge Ulstein

Alder:
  RSS

Om Dag Inge

Finansbyråd i Bergen (KrF)

Følgere

Regjeringen gir seg selv marsjordre om å bekjempe skadelige skikker som kjønnslemlestelse og barneekteskap verden over.

Det er klar tale fra verdens land: Barne­ekteskap og kjønnslemlestelse av jenter skal avskaffes. Men selv om 193 land har signert FNs bærekraftsmål, ser vi mange steder at endring ikke skjer i praksis. Disse skadelige skikkene er ofte rotfestet i kultur og skadelige ­sosiale normer. For å skape forandringer for jenter verden over må vi jobbe sammen. Dette er vi som representanter for ­myndighetene og for sivilsamfunnet fast bestemte på.

Før helgen presenterte regjeringen en ny strategi mot skadelige skikker. Den handler om arbeidet mot barneekteskap, kjønnslemlestelse av jenter og preferanse for sønner. Disse skikkene bidrar til å forsterke ulikhetene mellom kjønnene og gjør det vanskelig å sikre jenter og kvinner utdanning, helse og deltakelse i samfunns- og ­arbeidslivet. Gjennom å etablere et rammeverk for å måle resultat­oppnåelse, vil vi se om utviklingen går rett vei.

Grovt brudd

Hver eneste dag giftes 33.000 jentebarn bort. På verdensbasis har 650 millioner jenter og kvinner som lever i dag stått barnebrud. Hvis det ikke handles nå, vil ytterligere 150 millioner jenter giftes bort innen 2030. Sosiale normer som diskriminerer og kontrollerer jenter og kvinner, fattigdom og svakt lovverk er de primære driverne for barneekteskap.

For en familie blir barneekteskap ofte løsningen på et fattigdomsproblem – da blir det færre munner å mette. Barneekteskap er et grovt brudd på barnas rettigheter. Det øker også risikoen for tidlige og uønskede graviditeter, noe som igjen kan føre til komplikasjoner ved svangerskapet og fødsler fordi jentenes kropper ikke er klare for det. Vi ser også at jenter som giftes bort opplever mer vold i nære relasjoner, sosial isolasjon, utnyttelse og at færre av dem fullfører skolen. Til tross for at fattigdom ofte er begrunnelsen for barneekteskap, viser Verdensbanken at skikken har en negativ økonomisk effekt, blant annet fordi tapt skolegang gir tapte lønnsinntekter.

I dag har over 200 millioner jenter og kvinner blitt utsatt for kjønnslemlestelse. Dersom ­ingenting gjøres, står ytterligere 68 millioner jenter i fare for å bli utsatt for kjønnslemlestelse frem mot 2030.

Vondt til verre

Kjønnslemlestelse er motivert av å kontrollere kvinners seksualitet, og er knyttet til kultur, tradisjon og tro. Mange steder er dette for ­eksempel en forutsetning for å bli gift. Mødre- og barnedødeligheten er også høyere for kvinner som er utsatt for kjønnslemlestelse, og dette øker når det ikke finnes god helsehjelp.

Det er 126 millioner færre ­jenter i verden enn gutter. Preferanse for sønner er et uttrykk for den lave verdien jenter tilskrives i noen land. Mange steder anses også gutter som mer inntektsbringende og som en forsikring for foreldrenes alderdom.

Jentenes situasjon går fra vondt til verre i humanitære kriser og konflikt. For eksempel er det ­dokumentert at barneekteskap og seksualisert vold mot jenter øker i krise og konflikt, da press, stress og fattigdom preger livet på 
flukt.

Styrker innsatsen

Regjeringen­ varsler nå at ­Norges innsats mot skadelige skikker skal styrkes. I land hvor flere av de nevnte skadelige skikkene er utbredt, vil Norge arbeide for at innsatsen mot disse skikkene ses i sammenheng, både av FN, landenes myndigheter og sivilt samfunn. Vi må sette inn mer målrettede tiltak, samtidig som vi må jobbe tverrfaglig. Sosiale normer endres over tid. Derfor er vi nødt til å ha et langsiktig perspektiv. Både lovendringer, utdanning, helsetjenester og ­likestillingsarbeid må iverksettes for å skape varig forandring. For å lykkes med å bekjempe skadelige skikker er det viktig med eierskap i land som har et stort omfang av disse skikkene.

I arbeidet mot barneekteskap har vi for eksempel sett positive effekter av økonomiske insentiver som gjør det mulig for familien å holde jenter i skolen; kontantstøtte og tiltak som reduserer kostnader knyttet til skole­gang er eksempler på dette. Studier viser at tiltak rettet mot jentene selv for å styrke deres selvbestemmelse og bevissthet har vært virkningsfulle. Samtidig er arbeidet rundt endring av sosiale normer og arbeidet med menn og gutter, samt religiøse ledere, minst like viktig for endring på sikt.

Skape endring 

Sivilsamfunnsorganisasjoner som Plan International Norge jobber ­langsiktig og lokalt som ­endringsagenter i bekjempelsen av skadelige skikker. Det er viktig å starte på grasrota for å skape endring.

I Malawi, for eksempel, har Plan jobbet for å lansere et nytt radionett hvor ungdomskanalen Timveni går fra 40 prosent til tilnærmet 100 prosent dekning i landet. Det betyr at ungdommene får tilgang til viktig informasjon om barn og unges rettigheter. I India har Plan startet en barneklubb hvor barna lærer om rettighetene sine, om retten til utdanning, om forbudet mot å la jenter under 18 gifte seg, om temaer som barnearbeid og vold. Det er barna selv som leder klubben. Etter å ha fått opplæring, deler de nå kunnskapen videre med sine jevnaldrende.

Tror på endring 

Strategien er marsjordre for hvordan regjeringen vil være en internasjonal pådriver mot skadelige skikker. Vi kommer i mål når vi arbeider sammen med frivillige organisasjoner og andre partnere som står fast ved jenters rettigheter og tror på at vi kan endre verden.

Dag-Inge Ulstein
Utviklingsminister
Kari Helene Partapuoli
Generalsekretær i Plan International Norge

Gå til innlegget

Et klimaoffensivt utviklingsbudsjett

Publisert 9 dager siden

Regjeringen har lagt fram et klimaoffensivt utviklingsbudsjett.

Klimaarbeidet er grunnleggende viktig for utviklingspolitikken. Regjeringen satser en halv milliard på klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse i budsjettet for 2020. Rundt 7 milliarder kroner av bistandsmidlene brukes på klimatiltak.

I det ligger en økt innsats for et klimatilpasset landbruk, fiskeri og matsikkerhet med 100 millioner kroner, til om lag 1,2 milliarder.  

Ansvar for de fattigste

I følge klimaavtalen fra Paris bør Norge tilstrebe en balanse i støtten som går til utslippskutt og støtten til klimatilpasning. Det er viktig å arbeide for utslippsreduksjoner. Dette arbeidet skal styrkes, men dette er ikke nok. Vi har også et ansvar for å hjelpe de som i dag opplever klimaendringene hardest på kroppen, gjennom sviktende avlinger, sult og ved at flom og andre klimarelaterte kriser ødelegger skoler, helsestasjoner og grunnleggende infrastruktur. Her er det en grunnleggende urettferdighet: De fattige landene som rammes hardest, er samtidig de som har gjort minst for å forårsake problemene.

Fornybar energi

Zero og enkelte andre kritiserer i Vårt Land 8. oktober regjeringen for å redusere satsingen på fornybar energi med 255 millioner kroner. Forhistorien her er at regjeringen har doblet støtten til dette feltet i løpet av de to siste årene til over 1,14 milliarder kroner. I tillegg jobber vi nå med en satsing på garantiordninger, som senker risikoen og dermed gjør det enklere å investere i fornybar energi i fattige land. Samtidig er vi i sluttfasen av arbeidet med en ny strategi for fornybar energi i utviklingspolitikken.

Det tar tid å på en ansvarlig måte bygge opp den rette samlingen av prosjekter som den raske opptrappingen siden 2017 kan investeres i. Nå skal vi etablere en effektiv fornybar innsats i henhold til den nye fornybar-strategien. Innsatsen vil kunne økes over tid.

Samtidig øker regjeringen investeringen i utviklingsbanker og tilhørende fond som er viktige for investeringer i fornybar energi. Bare i neste års bidrag til Afrikabanken og Afrikafondet vil mer enn 100 millioner kroner gå til fornybar-investeringer.

Klimatrusselen 

Klimaendringene truer en bærekraftig utvikling. Mer enn 100 millioner mennesker risikerer å bli skjøvet ut i ekstrem fattigdom de neste ti årene, på grunn av klimaendringer. 16 millioner mennesker ble i fjor fordrevet fra sine hjem av klimarelaterte årsaker, ifølge Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC). Det er to av tre som drives på flukt, viser tall fra FN. Tørke og flom ødelegger avlinger og vi ser at sult er på rask fremmarsj i verden. Videre vet vi at matbehovet i verden vil øke med 50 prosent de neste 30 årene på grunn av en økende befolkning, samtidig som verdens avlinger vil reduseres med 30 prosent uten innsats for klimatilpasning.

Derfor er klimaarbeidet grunnleggende viktig for utviklingspolitikken. Og nettopp derfor har regjeringen lagt fram et klimaoffensivt utviklingsbudsjett.

Dag-Inge Ulstein
Utviklingsminister

Gå til innlegget

Jeg er glad for at Redd ­Barna anerkjenner Norges betydelige bidrag for å styrke retten til utdanning. Det er likevel grunn til å minne om at å være en global leder for ­utdanning, handler om mer enn pengene vi ­bevilger over bistandsbudsjettet.

Utdanning er en av fem ­hovedprioriteringer i norsk utviklingspolitikk. Regjeringen doblet bistanden til ­utdanning fra rundt 1,7 milliarder kroner i 2013 til 3,4 milliarder ­kroner i 2017. Støtten til utdanning økte ­ytterligere i 2018 til 3,5 milliarder ­kroner. Regjeringen har derfor innfridd dette løftet og vi fortsetter å prioritere ­utdanning høyt.

Tydeligere lederskap

Redd ­Barna etterlyser i Vårt Land et tydeligere norsk lederskap fra Norge på ­global ­utdanning. Jeg er glad for at Redd ­Barna anerkjenner Norges betydelige bidrag for å styrke retten til utdanning. Det er likevel grunn til å minne om at å være en global leder for ­utdanning, handler om mer enn pengene vi ­bevilger over bistandsbudsjettet. Lederskap handler vel så mye om å bygge brede partnerskap og å stå for våre verdier. Dette er avgjørende for å oppnå bærekraftsmål 4 om kvalitetsutdanning for alle innen 2030.

Å besørge utdanning for egne ­innbyggere, er først og fremst et ­nasjonalt ansvar. I min utviklings­politiske redegjørelse til ­Stortinget ­understreket jeg at målet for utviklings­samarbeidet er å bidra til at landenes egne myndigheter gjøres i stand til å nå bærekraftsmålene. Vårt bidrag skal støtte opp om landenes egen ­politikk og institusjoner. Kun slik ­sikrer vi ­varige resultater og at alle barn og unge får innfridd sin rett til ­utdanning og læring.

Fortsatt en pådriver

Norge har vært og er fortsatt en pådriver for å nå de mest sårbare med utdanning. Dette arbeidet er anført av statsministerens sterke engasjement for utdanning, særlig for jenter. Norge er her en pådriver for at givere setter utdanning for de mest sårbare øverst på prioriteringslisten. Dette arbeidet mener jeg er et tydelig eksempel på norsk lederskap på feltet.

Lederskap handler også om å stå for våre verdier. Som Redd Barna viser til, har Norge tatt et tydelig standpunkt i spørsmålet om profittbaserte utdanningsaktører. I tråd med vårt ønske besluttet styret i Det globale partner­skapet for utdanning at partner­skapets midler ikke skal gå til profittbaserte utdanningsaktører. Beslutningen ­underbygger vårt syn på at det er ­landenes egne myndigheter som skal sitte i førersetet og at hver bistandskrone brukt på utdanning skal gå til læring, ikke profitt.

Utdanning har vært og vil forbli en bærebjelke i utviklingssamarbeidet. Innsatsen vår vil merkes både gjennom økonomiske bevilgninger, tilstede­værelse på de sentrale arenaene og ikke minst i dialogen med partnerland.

Forsterke sammenhengen

Sam­tidig mener jeg vi må bli bedre på å forsterke sammenhengen mellom ­utdanning og andre innsatsområder. Vi har 17 bærekraftsmål som alle er viktige. Fremgang på ett mål har ­positiv innvirkning på andre mål – og motsatt. Effekten av skolegang øker betraktelig når utdanning fører til en jobb i et velfungerende arbeidsmarked. ­Videre er god ernæring en forutsetning for ­læring – og vi må derfor sørge for at barn har tilgang på nok, trygg og sunn mat. Regjeringens handlingsplan for bærekraftige matsystemer er et ­eksempel på hvordan vi nå arbeider med å utnytte synergiene på tvers av våre innsatsområder.

Norge vil fortsatt være en global ­leder på utdanningsområdet. Vår ­viktigste jobb nå er å fortsette å ­arbeide for å få flere med på laget. Dette er avgjørende for å oppnå bærekraftsmål 4 om kvalitetsutdanning for alle innen 2030.

Dag-Inge Ulstein

Utviklingsminister (KrF)

Gå til innlegget

Norge tar kampen mot skatteflukt

Publisert 5 måneder siden

I et innlegg i Vårt Land 25. april ønsker flere organisasjoner en aktiv, norsk politikk for å styrke skattesystemer i utviklingsland og tar til orde for at Norge gjør mer for å få på plass et mer rettferdig internasjonalt skattesystem.

Jeg er helt enig. Å sørge for at ­stater får tilgang på inntektene fra ­skatter og avgifter er avgjørende for å ­kunne oppnå bærekraftmålene.

I dag er Norge er en tydelig stemme i internasjonale prosesser for finansiering for utvikling og for reform av skattesystemer. Og det skal vi fortsette å være.

I 2018 bestemte regjeringen at norsk skatterelatert utviklingspolitikk skulle styrkes. I tillegg ble det besluttet at det skulle etableres utvidet samarbeid med sivilt samfunn, forskningsmiljøer og privat sektor.

Bærekraftmålene 

Vår opp­trapping av støtten til sivil­samfunnets ­engasjement på skatt og ulovlig ­kapitalflyt er en anerkjennelse av den svært ­sentrale rollen sivilsamfunns­organisasjoner har i å drive ­politikken framover.

Selv om anslagene varierer b­etydelig, er det riktig at kostnadene for å nå ­bærekraftmålene er langt høyere enn dagens tilgjengelige finansiering. Dette ble også understreket av FNs Finansiering for Utviklingskonferanse rett før påske.

Det hersker ingen tvil om at både nasjonale og utenlandske ressurser må mobiliseres og anvendes 
mer ­effektivt enn i dag for at ­landene skal nå ­bærekraftmålene innen 2030. ­Nasjonal ressurs­mobilisering vil ­utgjøre den desidert ­største ­kilden til ­finansiering både i ­privat og ­offentlig sektor. Det betyr 
også at den ­under­liggende verdi-
skapningen i ­økonomien i landene 
må øke.

Høyt prioritert

Skatte­inntektene i Afrika har i senere årene ligget i snitt på omtrent ti ganger så mye som ­bistand og det meste av finansieringen av både forbruk og investeringer kommer fra innenlandske kilder. Det er imidlertid forskjeller mellom land. En relativt stor gruppe ­utviklingsland er fremdeles ­avhengig av ­ekstern ­finansiering gjennom ­bistand, ­private investeringer og hjemsending av ­penger fra egne borgere i utlandet.

Som et svar på denne ­utfordri­ngen har regjeringen sluttet seg til ­Addis Tax Initiative (ATI). Vi forpliktet oss der til å doble sin skatterelaterte ­bistand fra 2015 til 2020 og arbeide for en ­samstemt norsk politikk for nasjonal ressursmobilisering i utviklingsland. Norge hadde i 2015 et nivå på skattebistanden på 134 millioner ­kroner. Vi planlegger å bruke rundt 300 ­millioner kroner for 2019. Norge ligger derfor an til å nå målet ett år før tiden. Dette viser at arbeidet med å styrke skatte­systemer i utviklingsland er høyt ­prioritert i norsk utviklingspolitikk.

Dette er ikke et problem for ­utviklingsland alene, det trengs ­globale grep. Norge har tatt en ledende rolle i FN for å vedta flere resolusjoner for felles front mot ulovlig kapitalflyt. Vi jobber også i internasjonale institusjoner som Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet og OECD for å sette søkelys på tiltak som kan stoppe disse pengestrømmene.

Norge bidrar

Styrking av lov­givning, institusjoner, politikk og ­standarder, kan redusere omfanget av ulovlig ­kapitalflukt. Tilsvarende vil ­styrking av internasjonale institusjoner, ­standarder, åpne globale databaser og informasjon om reelt eierskap og krav til selskaper, stiftelser og privatpersoner kunne redusere omfanget av ulovlig kapitalflukt. Norge arbeider for tiltak på alle disse områdene.

Hvis vi klarer å reformere inter­nasjonale og nasjonale skatte­systemer, så er det et viktig steg på veien mot å gi alle mennesker muligheten for gode liv uten fattigdom.

Gå til innlegget

Felles løft

Publisert rundt 1 år siden

Det norske samfunnet trenger mer enn noen gang et frimodig KrF som med stolthet løfter de kristne­ verdiene.

En ung samfunnsengasjert kristen sendte meg for et par dager siden melding på Facebook. Hun hadde fått med seg at mange mente mye om KrF i media, og at profilerte medlemmer hadde meldt seg ut av partiet.

Hennes budskap var imidlertid annerledes enn det som dominerte­ nettavisene. Hun ville­ melde seg til tjeneste for KrF. Det er nå vi må steppe opp og ta ansvar­, skrev hun, vel vitende om at hvis KrF ikke er der – hvem skal da løfte de kristne verdiene i politikken?

Møteplass og verksted. 

Det er selvsagt troende mennesker i alle partier langs den politiske aksen, og jeg har stor respekt for deres­ engasjement, men for mange kristne har KrF vært det naturlige valget. Slik har KrF vært en møteplass og et politisk verksted for samfunnsengasjerte kristne­ med ulik tilhørighet i kirkelandskapet. De teologiske spenningene som finnes i kirke- og organisasjonsliv­ har alltid gjort seg gjeldende internt i partiet. Dette er ikke noe nytt for KrF, og ble på mange måter varslet allerede etter oppstarten av partiet da partistrategene arbeidet­ for å gjøre KrF til et landsdekkende parti.

Da kraften fra Vestlandet, representert­ ved Nils Lavik, møtte Erling Wikborg og andre fra Oxfordbevegelsen var det åpenbart mye som skilte disse miljøene. Men Nils Lavik og hans medarbeidere forsto, at det var nettopp ved å forankre politikken i flere miljø en kunne sikre politisk gjennomslag. Dette har landet vårt nytt godt av i mange tiår. Slik situasjonen er nå krever det at alle deler av partiet anstrenger seg, for at vi nok en gang skal greie å fremstå som en samlet politisk kraft.

Unik motstemme. 

For det første må vi evne å samle oss om et større politisk prosjekt. Det er mange saker på den p­olitiske dagsorden som akkurat nå trenger at KrF er der, ikke minst knyttet til bruk av biotekno-
logi, innføring av aktiv dødshjelp eller­ forslag om utvidet grense for selvbestemt abort. Dersom KrF forsvinner fra den politiske scenen, vil en viktig og unik motstemme forsvinne. Partiet bør bruke all sin politiske kapital på å sikre gjennomslag i slike viktige verdisaker.

For det andre må vi ta inn-
over oss de politiske realitetene. Internt i KrF ser vi ulikt også på svært sentrale spørsmål, som for eksempel likekjønnet ekteskap. Jeg vil arbeide for at partiprogrammet beholder formuleringene som står der i dag, men vi må være ærlige, og åpent erkjenne­ at det er delte meninger i dette spørsmålet. Jeg forstår godt at dette skuffer mange trofaste KrF-velgere. Men istedenfor å melde overgang til minipartier eller til andre verdiliberale partier, mener jeg vi likevel må samle oss om de viktige verdisakene som ligger foran oss. KrF har fremdeles mye ugjort i norsk politikk. Vi representerer en unik og annerledes stemme.

Konservative og progressive. 

For det tredje mener jeg partiet må våge å løfte frem den konservative åren i partiet. Vi må aldri be om unnskyldning for konservative standpunkt i familiepolitikken, samtidig som vi er progressive og utfordrende i andre politiske spørsmål. Vi skal ha den beste politikken på de viktigste utfordringene samfunnet til en hver tid står ovenfor. Derfor har klimaprofilen blitt enda tydeligere. Den internasjonale bistands- og utviklingspolitikken er anerkjent. Jeg møter flere og flere KrF-ere som er engasjert for gründerskap og bærekraftig næringsutvikling, nødvendig modernisering- og omstillingsarbeid av offentlige tjenester. Arven etter Hans Nielsen Hauge­ lever og inspirerer. Dette er politikkområder­ der KrF, med sitt verdigrunnlag, bør komme med de beste løsningene. Norge trenger KrF.

KrF skal være et annerledes parti. Vi tror at kristendommen er det beste som har hendt Norge­. Bibelens verdier har gitt grobunn for sentrale frihetsverdier og menneskerettigheter, diakoni­ og sosialt engasjement, misjon og internasjonal solidaritet. Dette­ hører ikke fortiden til. Jeg er overbevist om at de ­kristne verdiene gir grunnlag for en politikk­ som både er grunnfestet og dynamisk­, og som stadig vil finne nye relevante løsninger på utfordringene vi møter i et moderne samfunn.

Trykket i Vårt Land 30. august 2018.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
24 dager siden / 1869 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
16 dager siden / 1606 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
25 dager siden / 1577 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
23 dager siden / 1548 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
15 dager siden / 1418 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
17 dager siden / 1353 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
13 dager siden / 1305 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
28 dager siden / 1167 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere