Gulla Nyheim Gramstad

Alder:
  RSS

Om Gulla

Følgere

Stortrommetakter

Publisert 9 måneder siden

Teksten er en replikk til Vårt Land (VL) som er refusert med den begrunnelse at de har hatt en replikk om saken. Den replikken var kortere og tar ikke opp alle de sidene av saken som jeg gjør. Saken gjelder at VL slår opp et stort intervju om Joshua Frenchs kommende foredrag, som hverken VL eller intervjuobjektet har hørt. Men som blir slaktet av H J Hansen med ordene "grotesk" og "rystende" at French skal ut og fortelle sin historie. Her er teksten som VL refuserte.

Stortrommetakter

Det er stortrommetakter fra VL for nylig. Undertegnede reagerer sterkt på avisens store oppslag på forsiden og to helsider i avisen 10. september. Forsiden viser en ung mann med gløgge øyne sittende i en skitten, tarvelig celle hvor veggene ser ut som om de er pepret av kuler. VL gir ordet til en Afrika-kjenner som uttaler seg i fordømmende ordelag om et foredrag som Joshua French ennå ikke har holdt. Kjenneren er rysta over at den dødsdømte, torturerte og fengslede i åtte år, Joshua French, skal reise rundt og fortelle sin historie. Han skal til og med få penger for det. Slik som Fredrik Græsvik, Morten A. Strøksnes, Kari Hilde French med sine bøker om samme sak, og Nikolaj Frobenius med sin bok og filmmanus.

VL stiller ikke spørsmål til Afrikakjenneren om ikke ytringsfriheten også bør gjelde Joshua French. Avisen spør i stedet om hva French burde gjøre og får svaret, tie, sitte stille.  

I faktaboksen skriver VL at French fikk livsvarig fengsel i 2014 for drap på Moland. De skriver ikke at tidligere utenriksminister Børge Brende, siden dommen ble stående, kalte dette et justismord i Nrk P2, 23. februar 2014. Og den norske rettsmedisineren Arne Stray Pedersens konklusjon var at Moland tok sitt eget liv.

Det refereres fra NRKs Podkast hvor French forteller at han og Moland kom seg videre etter at sjåføren lå alvorlig skadet på bakken, uten å hjelpe ham. Begge visste nok at de risikerte livet om de skulle hjulpet den skuddskadete sjåføren. Det samme fryktet NRKs Afrika korrespondent Einar Lunde i 1982, som rømte fra stedet, da NRKs reportasjebil hadde kjørt på to mennesker i Sør-Sudan. De kjørte videre mens hakker og spyd knuste vinduene i bilen. Det er ikke uvesentlig hva en avis forteller og hva som ikke blir fortalt.

 

Gå til innlegget

Handlingslammet Norge

Publisert over 2 år siden

Nå skal Joshua «feire» sin åttende jul i fengslet. Norge ser ut til å være handlingslammet.

For sju år og sju måneder siden ble to sivile unge norske menn arrestert, mistenkt for drap ­begått på spionasjeoppdrag for Norge i DR Kongo. Tjostolv Moland og Joshua French bodde i Uganda og var i Kongo for å bygge kompetanse på landet; de var i ferd med å etablere et sikkerhetsfirma. Motorsykkelen de benyttet brøt sammen, og de leide bil med sjåfør for å komme seg tilbake til Kampala. På tilbaketuren skjer et overfall, og sjåføren blir drept.

Moland og French ble siktet av ­militære myndigheter og dødsdømt. Moland tok sitt liv i 2013 etter fire harde år, som innbefattet tortur, sykdom og mishandling; French sitter fremdeles fengslet på åttende året i et militærfengsel i Kinshasa. Som sivilist er han dømt i en militærdomstol, noe som er brudd på menneskerettighetene og på Kongos grunnlov.

Helseknekk

Motivet for drapet skulle være at de to var på spionasje­oppdrag for Norge. Norske myndigheter avviste at Norge skulle være ­involvert i spionasje i Kongo, men de tok ikke avstand fra dødsdommene. I 2013, etter et møte mellom president Kabila og statsminister Jens Stoltenberg, uttalte Stoltenberg til NRK: Det handler om å få en løsning i respekt for at det også handler om alvorlige kriminelle handlinger. Dette uttaler Norges statsminister etter at to norske statsborgere er dødsdømt for spionasje for Norge, noe myndighetene vet er uriktig.

Joshua French fikk en alvorlig helseknekk da han ble dømt for å ha drept sin kamerat Tjostolv; noe som var et justismord etter norske Kripos' vurdering. I begynnelsen av 2016 ble French svært syk og måtte innlegges på ­sykehus, hvor han ble i nærmere seks måneder. Håpet var da at han skulle bli overført til Norge, men han ble ført direkte tilbake til en 12-mannscelle i fengslet.

Handlingslammet

Kari Hilde French, Joshuas mor, har bodd flere år i Kinshasa, til tross for sin dårlige helse. Daglig reiser hun til fengslet med mat, vann, klær, og medisiner. På grunn av hennes utrettelige innsats har French klart seg hittil.

Norge må ha fått en pekepinn gjennom årene på hva Kongo forventer for å slippe French. Det har øyensynlig ingen betydning at Norge i 2011 slettet gjelden på 143 millioner kroner DR Kongo hadde til Norge, og lovet landet 1,5 milliarder kroner til Central African Forest Initiative fram til 2020 for bevaring av regnskogen. I tillegg bidrar Norge med 1,47 milliarder kroner til Karbonfondet, hvor DR Kongo er et av mottagerlandene, ifølge Bistandsaktuelt.

Ambassadør Øyen har vært en rekke ganger i Kongo og oppnådd velvilje fra myndighetene, men den endelige løsningen lar vente på seg. Nøkkelen til løsning synes fortsatt å være gjemt.

Nå skal Joshua «feire» sin åttende jul i fengslet. Det kan synes som, om hans liv skal reddes, at saken må løftes opp fra konsulærseksjonen i UD til et høyere nivå. Ansvarlige myndigheter i Kongo, på sin side, kan bare la tiden gå; tiden vil langsomt og ubarmhjertig effektuere en dødsdom over Joshua French. Norge ser ut til å være handlingslammet.

Gå til innlegget

I disse påsketider

Publisert rundt 3 år siden

Journalisters samfunnsoppdrag. Om å ta de svakes parti. Være en stemme for de stemmeløse. Om en syk, fengslet og stemmeløs mann.

Journalist Lars Gilberg skrev om å «misse poenget» i Vårt Land i dag. Han møtte en kvinne som ba om 20 kroner til et skolebrød, da hun ikke hadde spist frokost. Det hadde ikke han heller, og avviste henne. I artikkelen reflekterer han over at han «misset poenget». Forskjellen var at han ikke var sulten, men det var hun. Gilbert avslører sitt harde hjertelag, men gjennom det han skriver videre viser han, at det ikke er noe i veien med hjertelaget. Han innser ærlig hjerteløsheten, blottlegger seg og siterer Jesus: « For jeg var sulten, og dere ga meg mat…jeg var fremmed og dere tok imot meg … jeg var i fengsel og dere besøkte meg….Det dere har gjort mot en av mine minste, det har dere gjort mot meg».

     Gilberg mener at samfunnsoppdraget til skrivende mennesker er å ta de svakes parti. Være en stemme for de stemmeløse. Se de som faller utenfor. Leve som den barmhjertige samaritan... Gilberg sier han skriver dette for å skape ubehag. Og det gjør han. Og i avslutningen slår han fast: Vi kommer alle til kort.

     Er det meste da sagt? Eller finnes det en litt annen innstilling, gjør det lille du kan for eksempel, innse at noe er Godt nok (Fugelli). Det finnes nok sultne der ute, nok fremmede, nok syke, nok av mennesker i fengsel. Nok av «godt nok» gjerninger for oss alle. Vi trenger slettes ikke å slå oss til ro med at vi kommer til kort. Jeg tror heller ikke Gilberg mente det. Han ønsker vel i sin ettertenksomme artikkel at vi ikke skal «misse poenget».

     I Kinshasa ligger en fange, en 33-årig mann, på sykehus. Han er fengslet på 7. året. Han er dødsdømt, og dommen effektueres langsomt, men effektivt. Hans venn og medfange tok sitt eget liv for snart tre år siden. Joshua French har flere dødsdommer, og er dødsdømt som norsk spion. Om han er spion eller ikke, spiller ingen rolle, dommen står fast. Han er blant de svakeste, han er stemmeløs, han er fullstendig falt utenfor. Ingen barmhjertig samaritan ser ut til å kunne redde ham. Det dere har gjort mot en av mine minste, det har dere gjort mot meg.

    Jeg ville bare minne journalister, og oss andre, om Joshua French. I disse påsketider.

Gå til innlegget

Det finnes en grense

Publisert over 5 år siden

 

DET ER EN GRENSE FOR HVOR LENGE EN KAN HERJE MED ET MENNESKE, sa advokat Hans Marius Graasvold til Aftenposten lørdag 25. jan. Den setningen inneholder essensen av hva French (og Moland) har utholdt gjennom disse snart fem årene i brutale kongolesiske fengsler. Hadde det enda vært bevist at de var to kyniske mordere, ville skjebnen deres kanskje ikke gjort slikt inntrykk. Men den som følger med og har fulgt med, vil innse at de to unge mennene har vært utsatt for lemfeldige og merkelige rettssaker, hvor de underligste påstander har vært fremmet og hvor bevis har vært fullstendig mangelvare.

Man dømmer ikke mennesker til døden uten soleklare bevis. Det nytter ikke å komme med snakk om kolonitid og kulturforskjeller (selv om dette nok spiller en viktig rolle). Aktor og dommere er utdannede jurister og vet hva de gjør. Moland døde for egen hånd, utsatt for en pine vi bare kan ane. Mange med meg, som ikke kjente Moland, føler sorg over denne unge mannen, som elsket Afrika og hadde stor kunnskap om kontinentet, men som så unødvendig måtte dø der.

Eksempel fra rettssaken i Kisangani i 2009. Der sa aktor Jacob Samawaka, at motivet for drapet på sjåføren blant annet skulle være å destabilisere Kongo, drepe presidenten eller å stjele et eksemplar av det sjeldne dyret okapi. Dommer Disimo tolket UDs nærvær som et bevis på at Moland og French spionerte for den norske stat. At ID-kortene deres var utgått på dato, betydde ingenting. Disimo sa: Ingen land i verden kan bruke så store ressurser på to av sine borgere hvis de ikke er involvert i spionasje, ifølge Strøksnes bok, Et mord i Kongo. Det var et komplott utført av Norge mot Kongo. Moland og French var utsendt av den norske kongen!

Nå er French utsatt for nye overgrep. Problemet med gode nok tolker er vel kjent fra rettssaken som nå foregår i Kinshasa. - De har hatt tolker som oversatte security service med spion, så uansett hva disse gutta har gjort, er de dømt helt hinsides det vi ville krevet, sa Graasvold til Aftenposten.

Norsk presse og UD bivåner nå en rettssak som på fredag ble betegnet som skandaløs av den norske advokaten. Kripos og de andre norske ekspertene som skulle vitne, ble avvist da de kongolesiske ekspertene var bortreist, en måtte vente på dem. Dommeren tillot ikke Joshua å drikke i den stekende hete salen, der han måtte stå oppreist i mange timer; på tross av at den kongolesiske advokaten Marie Andre Mwila advarte om at French kunne kollapse.

Joshua French fortjener honnør og respekt for at han igjen klarte å stå oppreist og svare adekvat, og ikke reagere på aktor Katenda Nkulus utagerende opptreden. ( Under rettssaken på tirsdag 21. 1. ba advokat Mwila aktor om å trekke seg fra saken pga hans oppførsel)

Det var faktisk litt ok å se fengselsdirektør Flory Lukusas nedslåtte blikk da han vitnet på fredag. Var det kanskje usant det han MÅTTE si, for å berge jobben sin? Det er i så fall et menneskelig trekk. 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere