Takk for et meget bra innlegg! Du har mange gode poenger, som det er viktig å gjøres oppmerksom på. Tør jeg la min fotball-interesserte sønn på 9 år i det hele tatt se disse sendingene?

På fotballbanen i småguttelagene i dag hører du jo nettopp de samme kommentarene. «Ronaldo er så utrolig dårlig» kom det fra en gutt på fotballaget jeg selv trener. Jeg stoppet gutten og spurte hvor de får det fra at en av verdens beste fotballspillere er så utrolig dårlig? Og svaret var at han visst hadde bommet på ballen en eller annen gang. 

Det er lettere å bomme på målet når du skal kommentere fotball enn år du selv spiller fotball, og jeg frykter at "hetsing" av fotballspillere raskt brer seg nedover i "rekkene" blant unge jenter og gutter som sitter og ser på disse sendingene.

Godt observert og veldig bra formulert, Jørgen!

På landslagstreningen på Bislett i går spurte jeg TV2-profilen Mini hva han syns om din kritikk, og han ga uttrykk for at han langt på vei er enig i beskrivelsen din. Men – som han sa – det er et bevisst valg fra TV2 sin side at underholdningen tildels må gå på bekostning av det faglige innholdet i sendingene. Dette av hensyn til seertallene.

Hørte ellers at spillerne i en norsk eliteserieklubb har hengt opp artikkelen din i garderoben. Tydelig at de mener det er bra at noen sier fra.

Godt at noen tar opp dette. Jeg har ikke minst irritert meg over omtale av dommerene i sendingene.

Det er greit nok at dommerne i en del tilfeller avgjør kampene med sine avgjørelser, men alt fokuset gjør at det nærmest fremstår som om de gjør det med vilje og at det er de som ødelegger fotballen. Noen ganger føler jeg de burde satt hardt mot hardt, gått til kollektiv streik og nektet å stille, så kunne man jo sett hva som hadde blitt igjen av idretten.

Journalisikken er med på å bygge opp et bilde av dommeren som inkompetent skurk som burde bli "fratatt jobben", men jeg lurer på hva det gagner. For fotballen er avhengig av dem. Etter min mening burde det vært retningslinje at dommeren var et ikke-tema etter kamp, fordi resultatet slik det er i dag er at han legitimeres som syndebukk og søppelkasse for alt av irritasjon og frustrasjon, ikke minst blant supportere, men også spillere og trenere. Når Anders Frisk legger fløyta på hylla på grunn av dødstrusler, da har ting gått for langt, og uansett hva man sier: Jeg tror dette bare er ytterpunktet av en tendens de fleste er med på.

Kritikk av dommer er primært på sin plass dersom det er snakk om korrupsjon, ikke manglende evner. Så får en stole på at forbundet setter de best tilgjengelige dommerne til å dømme på det høyeste nivået, ikke fremstille de dommerne som faktisk gjør en kjempejobb som destruktive.

@E. Utaker, L. Gilberg og A. Alund: Takk for hyggelige tilbakemeldinger og gode innspill.

@E. Utaker: Sjefen min fortalte meg i dag om en annen trist opplevelse. Laget han trener (8-åringer) hadde vunnet 6-3, men det var det andre laget som var dårlig - ikke de selv som var gode. Dette er nok ikke tv2 sin skyld, men de får nok med seg hva som blir sagt. 

@L. Gilberg: Det er bestandig lettere å få oppmerksomhet/seere gjennom kritikk og slakt. Jeg ønsker å utfordre tv2 til både å prestentere god journalistikk, og samtidig klare å få nok oppmerksomhet. Det er derfor de eksisterer. Når det er sagt, så presterer de godt i sin sjanger og underholdningsverdien er definitivt til stede. Men spørsmålene jeg stiller meg er:Hva ofrer de på veien dit? Kunne de kommet lenger uten ofrene? Kunne Norge på sikt blitt en stor fotballnasjon gjennom bedre og mer konstruktiv dekning?

Argumentet om at det er dette seerne vil ha, er en død elefant. Det er det samme argumentet agurknyhetsformidlerne i avisbransjen bruker. Min påstand er at de tar feil. Folk er lei av fordummende nyheter og svada. Tenk om pedagogene hadde tenkt som disse journalistene.

Journalisten er de voksnes pedagog.

@A. Alund: Dekningen av dommernes prestasjoner har nådd nye høyder de seneste årene. Min påstand er at de norske dommerne holder et vel så godt nivå som spillerne, om ikke høyere. Spillere, trenere og kommentatorer som utøver denne praksisen bør heller telle stille til ti. Hvorfor hører vi aldri en dommer kommentere dårlige prestasjoner hos spillerne? Hadde vært morsomt å høre en dommer si etter kamp at; "Nannskog må være blind som ikke klarte å treffe målet i den situasjonen."

Jeg kan forstå at avgjørende situasjoner kommer frem i media, for det har faktisk en nyhetsverdi. Men ren uthengig av enkeltdommere i egne reportasjer er etter min mening ganske forkastelig.

Jeg synes det er rart at Jørgen El Fakiri tar tak i det som finnes av toneangivende, kritisk sportsjournalistikk som finnes på norsk TV når han erklærer døden for inntruffet. (Forresten leser han neppe Aftenposten, VG, Dagbladet eller Vårt Land, for å nevne noen, men la meg holde meg til TV.)

De personene El Fakiri kritiserer, er ansatt som kommentatorer. De skal mene noe. Dem vi ikke ser i studio, er reporterne som er på stadioner for å fortelle hva som skjer der. Skillet mellom reporter og kommentator er mer ullent i sportsjournalistikken enn i annen journalistikk, men ikke mer enn at det går an å forstå.

Det ser ut til å råde en merkelig oppfatning om at sportskommentatorene bare skal bygge opp, ikke kritisere. Henning Berg målbar dette en gang, jeg tror det var i forkant av en landskamp: «Det er tullete av TV 2 å rakke ned på landslagets nivå når de har kjøpt rettighetene til den neste kampen. Da ødelegger de for sitt eget produkt.» (fritt etter hukommelsen) Godt at ikke «ekspertene» i studio tenker på samme måte. Det ville raskt gått på tilliten løs.

Ingen som har fulgt med på TV 2 de siste ukene, kan ha unngått å få med seg skrytet av Moldes senegalesere, Starts spisser, Odds lagmaskineri, Rosenborg som sådan, ja til og med Erik Huseklepp, til tross for at han nesten alltid skyter ballen ut over motsatt sidelinje etter å ha driblet av fire mann. For å nevne noe.

På samme måte må Mini, Semb og de andre få lov til å si at Stabæk har tapt seg, keepernivået er tragisk, at dommeren var elendig, at spying på banen er ekkelt og så videre. Hvis ikke gjør de ikke jobben sin. De er ikke lilleputtlagets foreldre og skal følgelig ikke forholde seg til foreldrevettreglene om alltid å oppmuntre. De er ansatt for å mene noe om prestasjonene til mennesker som – dersom de spiller dårlig nok over tid – kan tjene feite årslønner på å sitte på benken i 2. divisjon. (Jeg er forresten selv dommer på lavt nivå, og jeg har aldri blitt bedre av å få ros etter en dårlig kamp.)

Journalistikkens vesen er i stor grad å bringe fram i lyset det som er dårlig, enten det er helsetilbudet i kommunen, korrupte politikere, farlige lekestativer eller keepere med såpe på hendene. Hvorfor er dette plutselig hjerterått når det gjelder det siste eksemplet?

At språket er fargerikt («Skurtresker på tomgang», «Spenst som et kjøleskap») kan da ikke være negativt. Noen av disse formuleringene lever videre etter sending, og sportsjournalistikken er dessuten ikke alene om å bringe fram slike språklige blomster. Noen som husker karakteristikken «Høres ut som en pose skiftenøkler», brukt om The Margarets i bandets tidlige fase? Legendarisk.

På én måte er jeg likevel enig i at sportsjournalistikken er død, men det er ikke primært TV 2s skyld. NRK har i mange år gjort en iherdig innsats for å viske ut skillet mellom journalister og støtteapparat, gjennom gull-luer, klemming, kyssing, gratulasjoner og heia-limerick. Når uavhengigheten er død, er journalistikken død.

Da Kjell Kristian Rike gikk bort, uttalte Ole Einar Bjørndalen følgende: – Jeg husker han som en utrolig god støttespiller for meg spesielt når jeg hadde motgang og hadde dårlig dager på skytebanen eller i løypa, da var det alltid en som ringte meg om kvelden og det var Kjell Kristian.

Hyggelig og velment, ja vel. Men ikke en journalists oppgave. Se for deg Geir Helliesen på Aps valgvake, med gullslips, rose i knapphullet og «Jens, jeg må få gi deg en klem». Ikke det? Eller Einar Lunde som kaster seg over Ingvild Bryn og roper «Kan jeg få kysse deg?» når det blir klart at LO har fått gjennom alle sine lønnskrav? Selvsagt ikke.

Det er dette som er sportsjournalistikkens død, at journalistene glemmer hvilken rolle de har. Ærlighet, innlevelse og kreativt språk hører derimot med til jobben.

Bra, Jørgen! Spesielt synes jeg journalisters og kommentatorers hetsing av dommer er utidig og usaklig, dette smitter over både på spillere og publikum, kan Ivar Hoff si at dommeren var ræva, kan vel vi andre også få si det...

Jeg lar meg være uenig i en ting du skrev,Årsts prioritering av barnefødsel. I etterkant av den episoden foretok jeg en personlig enquete i omgangskretsen, jeg fortalte om en bedrift som sleit tungt, og for å opprettholde arbeidsplasser var de nødt til å få et viktig anbud i havn. Bedriften valgte å ansette en ekspert, en av de beste i faget, det kostet flesk, men ville svare seg om bedriften fikk kontrakten. Det jobbes hardt i alle ledd mot et felles mål, men når anbudet skal legges frem, melder eksperten avbud pga barnefødsel. Alt står ikke og faller på eksperten, men han ble faktisk ansatt (og betalt klekkelig) for å føre anbudet helt frem.

Så kan man mene at "fotball er det viktigste av alle de uviktige tingene her i livet", som Eggen sa, og at en arbeidsplass innen fotballyrket ikke kan sammenlignes med arbeidsplasser i f.eks. industri, altså at arbeidsplasser innen "underholdningsindustri" ikke har stor verdi i et samfunn.

PS: Både menn og kvinner i alle aldre i min private rundspørring svarte uten nøling at eksperten hadde et dilemma, at kona sikkert kunne klare å føde uten hjelp av eksperten, men om bedriften kanskje ikke ville få anbudet uten hjelp av eksperten, burde eksperten prioritere bedriften, det ville kona ganske sikkert forstå.    

@T. Jordheim: Du har helt rett i at det finnes mye god journalistikk i sportsverden. Også på tv2. Du har også helt rett i at det må være rom for kritisk journalistikk. Dog syns jeg at ærlighet og språkbruk ikke bør overdøve folkeskikk og empati. Spesielt bør journalistikken aldri overdøve sannheten.

@Z. dos Santos: Takk. Jeg ser helt klart dilemmaet i Årsts beslutning, men jeg mener at barnefødsel er et personlig anliggende. Valget kan muligens være gjenstand for kritikk, men ikke for denne, etter min mening, trakasseringen: http://www.youtube.com/watch?v=rxBgMrxoZXo

Gode og poengterte svar, Jørgen. Jeg er enig i det du skriver også, Trygve – uten at jeg ser noen motsetning mellom det og Jørgens ærend.

Som nevnt tidligere, lot jeg Mini Jakobsen lese Jørgens kommentar da jeg møtte TV2s rappkjefta profil på landslagstreningen på Bislett. Her er det han hadde å si om saken:

– Jeg er langt på vei enig i beskrivelsen, men ikke i konklusjonen.

Det sier TV2s profilerte ekspertkommentator Jahn Ivar «Mini» Jakobsen etter at han har lest Jørgen El Fakiris dødsdom over kanalens fotballsjournalistikk på kommentarplass i Vårt Land.

– El Fakiri har delvis rett. Fotballjournalistikken har forandret seg. Det ligner mer på Idol en før. Men det er et bevisst valg. Verden går videre, sier Mini.

Han forteller at det innad i TV2 går sterke diskusjoner om hvor sterkt det faglige preget på sendingene skal være. 

– Vi ønsker å ha 3-400.000 seere under sendingene. Da må vi være folkelige. Vi kan ikke sitte og knote bare med faguttrykk som «å doble på kant» eller «falle av med andreforsvarer». Vi vil at tanta på Tveita skal kunne følge med.

– Men i andre idretter, som alpint eller tennis, bruker ekspertkommentatorene sin rolle til å forklare idretten slik at vår forståelse øker?

– Det er ikke mange i Norge som spiller tennis eller kjører alpint. Folk kan mer om fotball, og gjør seg opp sin egen mening. Alle vet for eksempel hva offside er. Det trenger ikke å forklares. Men når Finn Aamodt doserer om svingen i slalom, så tror jeg automatisk at det er riktig, fordi jeg ikke kan noe om den sporten.

– El Fakiri skriver i kommentaren at TV2s team overgår hverandre i hån og ærekrenkelser?

– Det er ikke riktig. Vi prøver å være positive. Vi har jo et produkt vi vil bygge opp; da er det ulogisk at vi saboterer det. Men jeg tror det er en almenn følelse folk har at media er så negative. Det negative blir nemlig lagt mer merke til. Rosenborg har i alle år klaget over at Adresseavisa er så negative. Men da Adressa gjorde en opptelling, viste det seg at bare ti prosent av sakene var negativt vinklet. Det betyr at nitti prosent var positive, påpeker Mini Jakobsen.