verdidebatt.no

Hvis man ser på seg selv som Guds gave til sine omgivelser, er det en fare for at omgivelsene får lide for det.

Forestill deg at dette skjedde på din arbeidsplass: Din mannlige sjef i 50-årene henvender seg til ung kvinne under en fellesmiddag og ber henne, mens alle hører på, utføre oralsex på ham.

Flere av dem som hører på – også fra konkurrerende firmaer i samme bransje – tar kontakt med sjefen og ber ham innstendig om å beklage.

Først da gjør han det. Men han sier at det var humoristisk ment.

Det som skiller det som skjedde i Norges Skøyteforbund fra det som skjer på mange andre arbeidsplasser, er at det skjedde i det offentlige rom. Derfor kan ikke landslagstrener Peter Mueller løpe fra det han har sagt. Ofte blir det ord mot ord i slike situasjoner, og det kan være vanskelig å bli trodd for dem som blir trakassert.

Peter Mueller fikk mandag sparken. Det var på tide. Amerikaneren har på kort tid klart å splitte den lille norske skøytefamilien. Han har kalt en kvinnelig utøver for «feit», og en annen «en skam for skøytesporten». Hans har gjennom flere år diskriminert de løperne som har vært kritiske til hans posisjon som enehersker og guru. Det er ingen overdrivelse å si at Muellers ego er så lubbent at det blir plass for veldig få andre rundt ham.

I biografien «På tynn is» forteller Peter Mueller at han så på trenerjobben i Norge som et kall fra Gud. Det forteller mye om selvbildet til en amerikaner som ellers ikke framstår som veldig religiøs. Vokabularet hans er mest preget av trashtalk av typen man finner blant anonyme nettskribenter – og disse har da også stort sett tatt Mueller i forsvar.

Jenta som sa fra sextrakasseringen blir nå av den anonyme mobben stemplet som sutrete, pinglete og uten evne til å takle tøffe tilbakemeldinger. Norges Skøyteforbunds kvinnelige president får merkelappen rødstrømpe, mer opptatt av å være politisk korrekt enn av å få gull i OL.

Sånn kan man snu saken på hodet. Offeret blir gjort til overgriper og overgriperen til offer. I den danske filmen «Festen» så vi hvor lett en overgriper og hans unnskyldere klarer å stemple den som sier fra som hysterisk, oppmerksomhetskåt og ute etter å ødelegge stemningen.

En undersøkelse gjort ved Norges idrettshøgskole viser at 51 prosent av alle kvinnelige eliteutøvere i alderen 15 til 39 år i Norge rapporterer at de har vært utsatt for seksuell trakassering.

Tallet er skremmende. Mindre enn halvparten av kvinnene i idretten unngår altså å bli trakassert.

Men før vi fastslår at idretten er versting på dette området, er det kanskje verdt å nevne at det tilsvarende tallet for norske kvinner i samme alder som IKKE deltok i idrett, var 59 prosent.

6 av 10 norske kvinner opplever altså at de blir sextrakassert. Det skjer i kristne miljø, i politikken, på universitetene, overalt.

«Hvis de hadde tort å be om hjelp tidligere, ville mange vonde år vært spart», sier forsker Jorunn Sundgot Borgen.

Sagt med andre ord: Maren Haugli var tøff som valgte å si fra.

Håvard Bøkko beklager seg nå over at han mister Peter Mueller som trener. Bøkko er den eneste medaljekandidaten i norsk skøytesport – fire år etter at Mueller lovte å «tapetsere pallen» under OL i Torino. Resultatene både i Torino og etterpå forteller imidlertid at Mueller faller gjennom også vurdert etter sportslige kriterier.

Bøkko må være voksen nok til å bryte med Mueller, slik Vebjørn Rodal måtte bryte med sin trener på Oppdal, da det ble kjent at treneren hadde utsatt flere kvinnelige friidrettsjenter for seksuelle tilnærmelser.

Slik oppførsel lar seg ikke forsvare med at det er humoristisk ment. Når en mannlig leder bruker vulgærhumor overfor kvinner, er det ikke for å få dem til å le, men for å få dem til å føle seg forlegne.

Den som burde følt seg mest forlegen nå, er Peter Mueller. At han ikke gjør det, forteller i grunnen det meste.

Lars Gilbergs kommentar  i VL 25.11.09 synes jeg er et eksempel for alle som driver med alle typer arbeid: Sex-trakassering av alle slag skal aldri godtas. Følgene av trakassering må bli slik skøyteforbundet har gjort med Peter Mueller - avskjed på dagen. Desverre opplever nok mange kvinner at det blir påstand mot påstand i slike saker. Maren Haugli fortjener alles ros for hennes mot og vilje til å stå fram med det som har skjedd, selv om hun desverre møtes med skepsis og stemples som sutrete o.l. fra anonyme personer. De er jo for feige til å står fram med sitt navn. Jeg håper derfor Maren Haugli får all den støtte hun trenger i tiden framover. Det er helt på sin plass å stå fram slik hun har gjort og fortalt om trakasseringen fra sin trener. Og det skulle bare mangle. Så er det bare å håpe at de 40-50% av norske kvinner som opplever å bli trakassert p.g.a kjønn, hudfarge, religion eller hva det enn måtte være, blir oppmuntret til å fortelle omverdenen hva de opplever.

Denne saken stinker, og det virker som om noen i skøyteforbundet hadde bestemt seg for å sparke Mueller, uavhengig av saken med Maren Haugli. Sportsanker i TV2, Fin Gnatt stiller de gode spørsmålene som bør besvares.

Det støtende Peter Mueller sa var av seksuell karakter. En vulgaritet. En platthet. Og det har Mueller bedt Maren Haugli om unnskyldning for.

Haugli påstår at hun har akseptert unnskyldningen og lagt dette bak seg. Da skulle saken vært ute av verden.

Det er også betenkelig at stortingsrepresentant Hadia Tajik ønsker å stoppe denne diskusjonen.

Det er interessant å lese hva Gnatt skriver. Han sier blant annet følgende:

"Skøyteforbundet og Olympiatoppen gambler med Håvard Bøkkos OL. Toppidrettssjef Jarle Aambø sa på pressekonferansen at prinsipper er viktigere enn terminlista.

Underforstått: 81 dager før OL er det dumt for Bøkko å miste treneren sin. Men etikken vi skal styre idretten etter og idrettens anseelse er viktigere enn de OL-medaljene dette eventuelt ender opp med koste Bøkko/Norge"

Og jeg kan bare slutte meg til: Ja, selvfølgelig er etikk viktigere enn medaljer! Det skjer mye større skade om oppførsel som Muellers ikke får konsekvenser enn om noen medaljer går til utøvere fra andre land en Norge. Det er ganske utrolig hvis noen på alvor kan mene at medaljer er viktigere enn etikk.

----------

Uten å være i stand til å hisse meg vesentlig opp, hverken over det Peter Müller sa eller det at han er sparket som trener, vil jeg gjerne spørre Gilberg, som viser til en undersøkelse, om hva som egentlig defineres som sextrakassering og hva som eventuelt er sexistisk humor? Kommer det an på dagsformen til "mottakeren" eller finnes det normer og kriterier for hva som faktisk er trakassering? Her har jeg på ingen måte Maren Haugli i tankene. Hun har min sympati. Hun aksepterte Müllers unskyldning og sværet opp - i utgnagspunktet.

Er grove vitser, som spiller på sex, humor når det bare er menn til stede og trakassering når det også er kvinner til stede? Sextrakassering, når det virkelig er trakassering, er ikke akseptabelt, men er begrepet "sextrakassering" enda en innfallsvinkel for å demonisere menn, for å ta balletak på dem (for å bruke et passende uttrykk), og å opprettholde kvinnenes offerrolle i det moderne femininiserte samfunnet? Jeg bare spør.

På en arbeidsplass for mange år siden, var det ei av damene som tok ordet under lunsjen og sa med irettesettende mine, "Ærlig talt, jeg synes det er alt for lite sexpress her på jobben" (det het "press" og ikke "trakassering" den gangen). Vi andre fikk oss en god latter. Jo da, vi holdt en anstendig tone på jobben. Så forstod vi at hun faktisk mente det. Ikke det at hun var av den vulgære typen, muligens heller ikke nymfoman, men hun sa at det kunne bli litt vel anstenig og kjedelig uten en litt mer løssluppen tone mellom oss som jobbet sammen. - Hun fikk rett, det ble mer løssuppendt og enda litt artigere på jobben etter dette.

Det fantes åpenbart tøffe og hardhudede damer i "gamle" dager, damer som tålte en trøkk og som ikke så lett ble vippet av pinnen - sånn omtrent på begynnelsen av nittitallet. Eller er det hele kulturbetinget?

Også dette temaet har med den til enhver tid rådende kulturenå gjøre. For tiden kan det se ut til at forståelsen av etablert kultur at menn er noen griser, og kvinner dannede vesner som ikke finner seg "griseriet". Og da er det vel sånn...?

Danielsen spør om hva som defineres som sextrakassering i en undersøkelse jeg viste til.

Den er utført av Kari Fasting og Jorunn Sundgot Borgen ved Norges Idrettshøyskole. Jeg har sett resultatene av undersøkelsen, men ikke definisjonene.

Men det er vel i stor grad slik at sextrakassering – i likhet med mobbing – defineres av de som er ofre for det. Det finnes sikkert en gråsone av misforståelser. Men hvis du over tid føler deg mobbet av en annen person, så hjelper det deg neppe så mye at den andre sier at det bare er humor.

Det er ikke uvanlig at de som begår overgrep – også seksuelle – definerer det som noe annet enn overgrep. I disse dager kan vi lese om det i rettsrapportene fra Lommemann-saken.

Hvis Danielsen føler at dagens kvinner er i ferd med å ta rotta på oss menn, så tror jeg Peter Mueller er et usedvanlig dårlig valg som eksempel på et offer.

-------------

For å ta det siste først. Innledingsvis i min kommentar, avskriver jeg tilfellet Müller når jeg forsøker å vikle dette temaet litt annerlede enn det som kanskje er vanlig.

Når det er mottakerens suverene rett til enhver tid å bestemme hva som er akseptert eller ikke, ja, så blir det veldig individuelt - og forvirrende. Mange som tror de holder seg til det folkelig askepterte kan utilsiktet lett havne i en situasjon der de (urettmessig) blir stemplet som en sexfiksert mannsgris - uten faktisk å være det. Er det egentlig særlig greit?