verdidebatt.no

Det er lett å spå hva fotballdebatten i Norge vil handle om denne høsten: Det vil bli for eller mot Drillo som fortsatt landslagssjef. Men det er ikke der skoen trykker i norsk fotball.

Vi kan bytte ut landslagstreneren – slik vi allerede har gjort i år – og vi kan bytte ut alle spillerne på landslaget, men Norges problem består:

Vi spiller fotball uten å være venn med ballen!

Akterutseilt. Vi har sett det i landskampene mot Finland, Skottland, Island og Makedonia – nasjoner med realtivt like forutsetninger som det vi har:

Norske spillere er akterutseilt på basisferdigheter. Vi sliter med å dempe ballen. Med å slå enkle pasninger. Med å finte vekk en motstander eller to.

Dette er fotballens ABC, like elementært ute på gresset som å lære å lese i skolen. Spillere som ikke har lært seg å bli venn med ballen i ung alder, vil aldri bli trygge med ball som voksne.

Derfor mangler Norge playmakere slik Finland har i Litmanen og Island har i Gudjohnson. Spillere som kan holde på ballen, dirke opp låsen i motstanderens forsvar og ha ro nok til å slippe fra seg ballen slik en kelner serverer middag.

Premiere lek. Det vil hjelpe på basisferdighetene i norsk fotball at det er blitt stadig vanligere å spille på kunstgress. Dette underlaget fremmer presist pasningsspill «på fot» i stedet for «i rom», som det heter på fotballspråket. Kunstgress fremmer også spill langs bakken, framfor i lufta.

Men det må mer til: Den viktigste oppgaven i norsk fotball er å få trenerne for de yngste spillerne til å premiere lek med ball, framfor stram organisering og gjennombruddshissig pumping. Bare på den måten kan vi om 10-15 år få et fotballandslag som slipper å høre i hver eneste landskamp at motstanderne er mer ballsikre enn oss.

Det kan være du har rett, men like gjerne feil. Jeg har sett noen kamper i Adecco ligaen i år, jeg savner nordmenn rett og slett. Nå mener jeg ikke hvite nordmenn, men norske statsborgere. Fotballen i Norge er blitt en stormannsgal industri hvor ingen har råd til å tape og rykke ned. Dermed så går de fleste klubbene amokk og drives på kreditors regning. Skal man unngå økonomisk kollaps henter man inn og ansetter spillere i håp om å unngå nedrykk.

Så hvor trykker støvlen? For få norske spiller på lagene, for mye penger investert i anlegg. Men det største problemet? Vel, etter min mening, vi er for få mennesker til å gjøre det godt i alle idretter. 4,6 millioner, 0,80 promille av jordens befolkning og vi skal være best i alt. Glem det, for støvlen den trykker ikke, men er så alt for stor at vi sjelden klarer å fylle den. I alle tilfelle fotballstøvlen.