verdidebatt.no

---

På NRK går for tiden en fascinerende dokumentarserie om transer - altså personer som enten på heltid eller på deltid søker en kjønnsidentiet som er motsatt av det kjønn de er født med.  I denne serien møter vi menn som kler seg som kvinner, som føler seg som kvinner og som ønsker å ha en rolle som kvinne enten hele tiden eller av og til.

Det er fascinerende, av mange grunner.

Debatten om hva som er kvinnelig og mannlig, feminint og maskulint, er en eldgammel debatt.  I vår tid skapes det av og til et inntrykk av at kvinner og menn fra naturens side er veldig like - at kjønn er noe som nærmest er påført av omgivelsene (jfr Harald Eia og "Hjernevask").  Mennene/kvinnene i denne serien utfordrer en slik tanke.  De er født som menn, men føler seg som kvinner.  Elegant, og kanskje for noen av dem ikke så rent lite sexy, ikler de seg gjerne en sterk klassisk kvinnefigur, med sminke, stæsj og klar kjønnskoding.  Noen vil kanskje si; vel så feminint som kvinner flest gjør det.

Men her er mer; transene utfordrer våre forestillinger om normalt og unormalt, om moralsk rett og galt, om retten til å være seg selv og behovet for å finne sin identitet.  Etter århundrer i skam og fornedrelse har vår sivilisasjon endelig akseptert homofili som noe annet enn en sykdom (skjønt, noen henger fast i gamle fordommer fortsatt...)  Nå er det på tide at vi gjør det samme med transene!  Og her kan jeg gjerne være litt personlig:  Jeg har nok tidligere kjent på fordommer, kanskje også frykt, for transer.  Men disse fordommer har jeg tatt et oppgjør med, og føler jeg idag kan si at jeg respekterer fullt ut transenes behov for å finne seg selv gjennom sitt for meg noe uvante uttykk.  Så ble jeg kvitt den fordommen....

Det er noe veldig befriende med mennesker som våger å være seg selv - også i det ultimate paradoks å være født som kvinne i en mannskropp.  Disse folka driver ikke med dette som en eller annen dum spøk.  Det er alvor; de føler at kroppen ikke harmonerer med den indre identitet.  Slike følelser skal vi andre respektere!  Og kanskje kan vi lære noe om viktigheten av å finne oss selv - i våre egne liv.  Noe som ikke alltid er like lett.  Som en i serien sier det; "Be yourself - everyone else is already taken".

Serien kan følges på nettet, sjekk denne linken.  Med advarsel om at du kan komme til å utvide din horisont.

(Bilde fra Flickr)

Noe jeg finner litt pussig, er at transseksuelle ofte tar på seg et veldig stereotypisk og delvis karikert bilde (jeg mener det går lenger enn bare "det klassiske") av hva det vil si å tilhøre den andre kjønnsgruppen. Det skjer i såpass stor grad, at det kvinnebildet jeg ser at mange av de som er født som menn tar på seg, er så forskjellig fra det mitt kjønn er for meg, at jeg lurer på om det engang er snakk om det samme. Det er ikke dermed sagt at jeg nødvendigvis mener det er noe galt i det, men jeg er nysgjerrig på hva tankeprosessene rundt dette er.

Jeg synes det er flott at vi alle er forskjellige :)

Så lenge forskjellene går på ytre ting, og ting som er helt lovlig og harmløst, så er det flott at folk tør være den de egentlig er :)

Nå mener jeg ikke at vi alle er helt like innvendig. Men vi er alle like inni når det kommer til ønske om aksept for den vi er. Og skal vi selv få aksept for oss selv, så må vi også akseptere at andre også er seg selv :)

Når det kommer til transer, så har jeg aldri sett noe galt i det at en mann kler seg i kvinneklær. Og det at de "drar det litt lenger" enn oss kvinner, kan jo delvis være at hvis de ikke gjorde det, så ville mange av dem fortsatt sett ut som menn.

Hvis jeg feks skulle kledd meg skikkelig ut som en mann, så måtte jeg dratt det ganske mye lenger enn hva den vanlige mannen i gata kledde seg med, for at jeg skulle likne skikkelig :)

Og i DKK har de sågar sin egen helgen - Sancta Julia. Så vidt jeg vet har også soknepresten i Østre Toten, Lasse Gran, engasjert seg en del i deres sak

 I alle fall er det veldig bra at samfunnet har utviklet seg så positivt at disse menneskne kan vise hvem de er uten å bli forfulgt og skambanket. Ja, tidvis har de til og med blitt drept for slike avvik.

---

Dette var idlyllisk.  Fint å se at respekten for annerledeshet er stor på forumet!

På bryllupet mitt hadde jeg ett par transer til å ordne håret til den nære familien. Hu mor satt litt stivt i stolen men det gikk no bra lell og fin på håret blei a. Ett ikke tema for meg.

Ikke like idyllisk overalt i denne verden, spesielt ikke i Afrika:

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3547180.ece

- Menn omringet meg, la hendene på kroppen min og slo meg, mens jeg prøvde å dekke meg til. De sa at det ikke var meg, men djevelen som prøvde å stoppe dem. De tok på kjønnsorganene mine.

Kjære Heidi,

Det er en stor barriere å gå over når du skal finne din kvinnerolle og ikke har fått en livslang opplæring i hva det innebærer. Mange tør først å leve ut sin transpersonlighet etter at de er blitt godt voksne og det tar tid å finne sin kvinnerolle. Jeg håper at du ser alle de ulike personene i serien og deres ulike utrykk i dette lyset. På mitt bilde til profilen synes jeg at Tina og jeg er ganske fine damer (og vi har måttet øve oss mye).

klmz
Anne Emilie

Dette var et nytt perspektiv for meg, så takk for at du tok deg tid til å kommentere min "undring"!  :)