Kommentér innlegget «S.S.A.D.»
They want me to
leave the closet
without coming out.
They try to
straighten me out
by bending my mind.
They tell me
to let them blindfold me,
and I will find my way,
to fold my hands,
and I will be healed,
to fall on my knees,
and I will be saved.
They say:
You were born that way,
brother, bent.
But hey,
no way
god meant
you to be gay!
They insist
it's a sin,
it's just a disease.
I wonder
who's sick,
who the real sinner is?
Skrev dette diktet for noen år siden, da jeg bodde i utlandet, nettopp hadde kommet ut av skapet, opplevde et massivt påtrykk fra familie og menighet om å gjennomgå reparativ behandling, og en stund hadde vurdert forskjellige utveier... Jeg var livredd og desperat fortvilet og fly forbannet. Det er jeg ikke lenger, men har jeg lyst til å dele diktet med dere fordi det uttrykker hvordan man kan føle seg i en sånn sårbar situasjon. Det er på engelsk fordi jeg bodde i utlandet da, og publiserte det på en internasjonal blogg jeg skrev den gangen. Beklager!
..for at du deler diktet! Jeg har også funnet trøst i å skrive når livet er megakipt.. Utrolig hvordan få ord kan få sagt så mye!
Kommentér innlegget «S.S.A.D.»
