verdidebatt.no

Hvem blir diskriminert som følge av vår nye Felles ekteskapslov?

Vår "gamle" ekteskapslovgivning var fundert på en verdensvid ekteskapstradisjon, og var logisk ut fra biologi, alminnelig rettstenkning og internasjonale konvensjoner. Noe av det fundamentale var å sikre barnets rettigheter i det inngåtte ekteskapet.

Barn har behov for å kjenne og å få omsorg fra sine biologiske foreldre. De har også behov for å kjenne sin biologiske slekt for øvrig. Barn trenger biologiske, sosiale og juridiske foreldre. Dette har vi som nasjon godkjent, ved å ratifisere FNs Barnekonvensjon.

Ekteskap, slik det til alle tider og over hele verden er kjent som, er en inngått avtale (pakt) mellom to mennesker som kan få barn sammen.

Reformistene av våre ekteskapslovgivning skrek høyt om at homofile var diskriminert med sin partnerskapslov. De brukte krenkede og sårede følelser som argument i kampen for å "likestille" homofile med heterofile.

Men, for å bli diskriminert, må man i utgangspunktet være likestilte/ha like forutsetninger med dem man mener seg diskriminert av eller i forhold til.  

Et homofilt par kan ikke få barn sammen. Det er et biologisk faktum som verken konservative kristne eller andre har funnet på for å undertrykke dem med en annen seksuell legning enn den heterofile.

Et homofilt par kan danne sin form for samliv, men det vil ikke kunne inkludere et felles biologisk barn. Derfor blir det å likestille homofile og heterofile samliv feilaktig. Begrepet "Felles ekteskapslov" røper jo også at slik forholder det seg. Vi har fått en lov som dekker både heterofile og homofile samliv - med de biologiske forskjellene som ligger der.

Reformistene vant fram. De klarte å flytte fokus ved å framholde homofile som diskriminerte og ofre for krenkelse og undertrykking. Men hvem er det som virkelig blir diskriminert som følge av reformistenes konstruerte nye "ekteskap"? Hvem blir ofret på "likestillingens" alter?

Barnet har mistet retten til å kjenne og å få omsorg fra sin biologiske far. Det vil ikke kunne bli kjent med sin far og hans slekt i oppveksten, og om det blir sykt og får behov for en biologisk donor av blod el.a. på farssiden, hva da? Barnet har blitt fratatt sin far både biologisk, sosialt og juridisk. Det har mistet alle sine rettigheter i forhold til sin far. Det har ingen far og heller ingen farsslekt.

Barnet trues i framtiden også med å miste retten til å kjenne og å få omsorg fra sin mor. Som en logisk følge av vår nye "Felles ekteskapslov", vil kravet komme om at homofile menn kan få barn sammen ved hjelp fra en surrogatmor. (Noen gjør det allerede uten statens velsignelse.)

Vår nye ekteskapslovgivning er skreddersydd for å imøtekomme voksnes behov og ønsker. Seksuell orientering og samlivsform skal ikke hindre noen i å bli "foreldre". Da får heller staten trå til, med sæddonor, surrogatmor, og ved å definere det hele som et ekteskap - uansett hvor løgnaktig og dypt umoralskt det hele er.

For å avrunde det hele, og for å slippe at en evt debatt på denne tråden sporer av; jeg er prinsipielt også motstander av kunstig befruktning med anonym (fram til 18 år) sæddonor til heterofile par, med samme begrunnelse. Det samme gjelder selvfølgelig slik assistanse til heterofile single kvinner.

Å være ufrivillig barnløs(e) er en sorg for dem som opplever det. Men det gir oss ikke rett til å skape biologisk farløse eller morløse barn, og samtidig ta fra dem deres øvrige biologiske slekt.

Om homofile har vært diskriminert på andre livsområder, så retter vi ikke opp eller gjør bot på det ved å vedta en lov som aktivt diskriminerer BARNET.

Så du har derav ingen ting i mot at homofile gifter seg så lenge det ikke er barn med i bildet. Det er jo godt. For ekteskap regulerer en del mer enn bare dette med barn. Det regulerer blandt annet arv ektefellene imellom, det regulerer pensjon, skatt, deling av boet ved skilsmisse med mere.

Homofile fikk sin partnerskapslov, som blant annet Friele var fornøyd med. Den regulerte alt det du nevner.

 Fordi om Friele var fornyøyd med partnerskapsloven, så var ikke jeg det. Et enkelt menneske kan ikke snakke for "alle".

Det å gifte seg er ikke noe kristendommen har hevd på. Ekteskap har funnet sted i forskjellige varianter over hele verden i lenger tid enn kristendommen har eksistert.

Det kan jo virke som om ekteskap er noe menneskene har i "genene" på et vis, ettersom mange kulturer har utviklet denne formen forskjellige steder i verden, og med forskjellige religioner som bakgrunn.

Eller, kanskje ikke i genene. Det har jo noe med utvikling også å gjøre, og det at det er "praktisk" og "beskyttende", på flere måter.

Når det kommer til barn, så synes jeg ikke at de skal blandes inn i ekteskapsloven, så lenge det ikke finnes noe som helst av forskning å slå i bordet med når det kommer til at barn som vokser opp hos homofile tar noe skade av det.

Det blir som å dra inn barn i en diskusjon om hvorvidt foreldre med "mine", "dine", og "våre" barn, skal få lov å gifte seg. Det må jo være opp til de voksne som elsker hverandre, ikke opp til meg, deg, staten, eller noen gud.

 Så det er greit å utsette barn for et slikt sosialt eksperiment; å bevisst og med loven i hånd ta fra barnet dets far og dets farsslekt gjennom hele oppveksten?

Hva med psykologisk kunnskap og tung menneskelig erfaring på hvor viktig det er med våre biologiske røtter?

Hva med dette at vi ønsker begge kjønn representert i barnehage og skole? Er ikke dette minst like viktig i familien?

For ordens skyld, og fordi jeg vet at argumentet raskt kommer; denne debatten dreier seg IKKE om homofiles omsorgsevne (jeg stiller ikke spørsmålstegn ved den!). Det dreier seg om at barn som det mest naturlige av alt har behov for både en mor og en far i sin oppvekst. Dette blir understøttet av allmenn kunnskap, menneskelige erfaring, og uttrykkes i FNs Barnekonvensjon!!

 Sosialt eksperiment?

Har ikke donorsæd vært tilgjengelig i mange år allerede? For heterofile par? Hva med disse barna? Da har jo de allerede i så fall blitt utsatt for dette sosiale eksperimentet.

Jeg har ikke lest noe om at disse barna har tatt noen så stor skade av dette at dette burde stoppes av den grunnn.

Personlig mener jeg at prøverør er vanskelig å forsvare uansett om man er heterofil eller homofil. Men det er fordi det er så mange barn i verden som trenger det de burde hatt krav på. En eller flere foreldre til å ta vare på dem. Så jeg synes adopsjon burde vært mye mer fokus på, og at midlene som i dag går til prøverør heller burde blitt brukt på å hjelpe barn som ikke har foreldre til å få noen til å ta seg av dem på permanent basis.

Når det kommer til begge kjønn i en familie, så tror jeg homofile er langt mer bevisst på å gi sine barn dette, enn vanlige familier ellers. Det er nok av "vanlige" familier som har et av kjønnene klart under- eller overrepresentert.

Når det kommer til allmenn kunnskap, så tror jeg de fleste er enige i at et barn har det langt bedre med to mødre, to fedre, en far eller en mor, enn å vokse opp alene eller på et barnehjem. Men nå tenker jeg på adopsjon fremfor prøverør.

Dessverre tror jeg også at det finnes alt for mange barn som gjerne skulle sett at de kun vokste opp med den ene forelderen. Alt for mange barn opplever at feks far drikker, er voldelig, osv. Eller for den saks skyld at mor er det. Eller at foreldrene krangler så mye at det ville vært bedre om de gikk fra hverandre. Så et barn er ikke nødvndigvis mer lykkelig fordi om de vokser opp med både en mor og en far.

Når det kommer til å vokse opp med en mor og en far, eller to av samme kjønn, så ser jeg ingen logikk i at noe av dette skal være bedre eller verre i forhold til hverandre.