Ja huff! Og tenk om noen tegnet mennesker med grønne øyne i barnebøkene våre! De utgjør jo bare 0.5% av befolkningen. At de skal få legge premissene for hvilke øyefarger barne våres skal presenteres for i barnehagen må med rette kalles midretallsdiktatur!

Takk for at du står på, Øivind, det er ein viktig kamp. Eg la elles merke til noko veldig interessant i Dagbladet 8. mai. Knut Storberget var intervjua i samband med at han nyleg har fått eit barn. Her kjem eit lite utdrag:

"Han understreker hvilken viktig rolle pappa spiller. -Vi har sett det tydelig, særlig for problemgutter, at de mangler pappakontakt eller at de har opplevd en vag mannsrolle. Derfor har permisjonsordningene stor betydning i et vidt spekter."

Takk for et godt innlegg. Jeg har ventet og håpet på at du skulle komme på banen i denne saken, for jeg har ikke tid til å kjøre debatten selv. Jeg vil imidlertid gjerne få fortelle om hvordan situasjonen allerede er i en kristen menighetsbarnehage (Den norske kirke) her i Bergen.

Fullt samlivsanarki i barnehagen

Det begynte med noe så uskyldig som at én av jentene i menighetsbarnehagen var i et bryllup. Et lesbisk bryllup. To bruder giftet seg, og det tok ikke lang tid før barna i barnehagen tok etter. Et halvt år senere er barnehagen full av homofile og polyfile kjærester. På forrige foreldresamtale kunne barnehagestyreren fortelle at det har tatt helt av med kjærestekonstellasjoner i barnehagen, og at fireåringen vår Sunniva nå er den siste i barnehagen som holder fast ved den tradisjonelle forståelsen av ekteskapet.

Styreren refererte en diskusjon der barna spurte henne om damer kan gifte seg med damer. "Ja, det kan de," svarte styreren. Da barna spurte om det går an å gifte seg med flere enn én person, fikk de til svar "Det er ikke så vanlig". Som den eneste i barnehagen holdt Sunniva fast på at bare én mann og én dame kan gifte seg med hverandre, og at noe annet rett og slett er feil. "Imponerende", syntes styreren, som føler at hun ikke har lov til å være så frittalende som det Sunniva er.

Hva kan jeg som forelder gjøre for å gjeninnføre den kristne forståelsen av ekteskapet i menighetsbarnehagen? Fint lite, virker det som. Faren til Sunnivas bestevenninne synes for eksempel det er "festlig at barna er så lite fordomsfulle i samlivsspørsmål". Datteren hans har de siste ukene operert med to guttekjærester på én gang, noe de to guttene var helt med på. Denne uken har de gjort det slutt, og én av dem er blitt "kjæreste" med min datter. Hun har gjort det klinkende klart for ham at han ikke får ha noen flere kjærester enn henne, verken gutter eller jenter. Og at for øvrig akter hun å gifte seg med ham når hun blir stor nok. Det kan jo være at Sunniva gjennom sin standhaftighet klarer å gjeninnføre én-av-hvert-kjønn-ekteskapet i barnehagen. Men er det virkelig barna som skal kjempe denne kampen alene? Hvorfor kan ikke de voksne støtte Sunniva? Hvor mye forvirring har barnehagen egentlig lov til å skape hos barna våre?

Det er tragisk at barnehagebarn skal bli påtvunget samfunnets samlivsmessige anarki. Personalet føler seg på sin side bastet og bundet av nøytralitetskravet. Problemet er at dette såkalte nøytrale synet på ekteskapet i praksis slett ikke er nøytralt. Hva kan vi gjøre med det?

NEI, NEI, NEI, NEI, NEI, NEI, NEI, NEI, .............. !!!

Det er veldig viktig for barn med mor og far. Det er det vi er skapt til. Og det beste og naturlige.

Det er mr og far som skaper barn aog det er bra for de små og vite hvem deres foreldre er og at de skal få ha rett på å ha sin mor og far syns jeg er en selfølgelighet.

Det er trist hvor manskal ødellegge det mest sentrale og tryggeste i barns verden nemlig mor og far. og prøve på hjerne vaske barn til at mor og far ikke trengs fra barnehagen av er rett og slett skammelig.

Tenk å drive frem slike usannheter og løgner til barn.

Christian..Ditt dårlige forsøk på ironi er helt usaklig..Kom heller med noen vettige argument for det du mener.....Ellers er jeg hundre prosent enig med deg, Øivind....Stå på.!

Hadde barnehagene lagt lista der at homofilt samliv var det eneste rette, så ville det vært galt, forferdelig galt. Men det er jo ikke snakk om noe enten/eller, sort/hvitt. Det er snakk om at det finnes foreldre som er heterofile, og det finnes foreldre som er homofile.

Og dersom det er galt å kjøre på med bare en ideologi som den rette, altså at det ville vært riv ruskende galt å fremstille homofilt samliv som det eneste rette, så blir det akkurat like galt å fremstille det heterofile samlivet som det eneste rette.

Vi er nødt til å ha rom for begge deler dersom vi ønsker at barnehager skal gjenspeile virkeligheten og være i tråd med hva alle barnehagebarn opplever.

Det er jo ikke snakk om å bytte ut det ene med det andre, så jeg skjønner ikke hvorfor folk er så livredde for at barna deres skal få høre om at det finnes andre mennesker som er litt annerledes, men like normale som alle andre likevel.

Frykt for det "fremmede" har alltid skapt panikk hos voksne, mens barn tar det som stor stas å få leke nye rolleleker. Det er intet nytt, og heller ikke skadelig. Barn leker noe i en periode, og så er det plutselig kjedelig, og noe nytt er i fokus.

Hvorfor skal barnehagen være en arena for homoenes kamp for å føle seg bra nok? Det er egentlig helt utrolig at de ikke har såpass selvtillit at de ikke engang kan la barna være i fred for deres kamp...Da jeg vokste opp på 50-60 tallet var ikke sex et tema,og ting falt helt naturlig når det gjaldt å finne ut sånne ting..Det fant vi ut sjøl....Det er et vers fra Bibelen som sier :Egg ikke kjærligheten før den selv vil....Jeg syns barn skal vernes mot prat om kjønnsidentitet,det vil komme helt naturlig..   Jeg mener ikke at sex er noe tabu som ikke skal snakkes om..langt i fra..men la barna vise sin naturlige nysgjerrighet,uten å få ting tredd over hodet alt for tidlig...Vi må være åpne og snakke om det,men på barnas premisser...

Det er naturlig for barn å krysse kjønnsgrenser i sin daglige lek. I den omtalte barnehagen er det imidlertid ikke snakk om vanlig rollelek i familiekroken. Det er ikke "noe de leker i en periode". Dette er alvor for barna. De former langvarige kjærestekonstellasjoner som de forholder seg til både i barnehagen og på fritida. De vet godt hvem som er kjæresten(e) til hvem og hvem som for tiden ikke har kjæreste.

Og bare så det er sagt: Dette dreier seg ikke om en av de mange sekulariserte menighetsbarnehagene. I denne barnehagen lærer de fortsatt kristne sanger, feirer de kristne høytidene og har ukentlig besøk av presten.

Det er ikke noe nytt at barnehagebarn har kjærester. Det som er nytt er at de inngår samkjønnede og polygame kjæresteforhold. I motsetning til deg tror jeg ikke dette er noe de bare driver med "i en periode".  Jeg er vitne til en manifestasjon av det norske samfunnets samlivsanarki, og det i en privat, kristen barnehage. Har jeg panikk? Nei, fordi jeg ser at datteren min allerede i 4-årsalder har utviklet karakter og en moralsk integritet som ikke lar seg påvirke av gruppepress. Men det er jo litt bemerkelsesverdig at den eneste personen som holder fast ved det kristne synet på ekteskapet i denne lutherske barnehagen er en liten, standhaftig katolikk på 4,5 år.

"På forrige foreldresamtale kunne barnehagestyreren fortelle at det har tatt helt av med kjærestekonstellasjoner i barnehagen, og at fireåringen vår Sunniva nå er den siste i barnehagen som holder fast ved den tradisjonelle forståelsen av ekteskapet".

Det er fantastisk å lese at en 4 åring går foran i kampen for den "tradisjonelle forståelsen av ekteskapet. Jeg gleder meg til å lese hennes videre refleksjoner rundt den økonomiske kristen i Hellas, fattigdomsproblemer, kanskje kan hun løse kreftgåten osv.

Hold oss oppdatert!

Pga noen skrivefeil publiserer jeg innlegget på nytt:

På forrige foreldresamtale kunne barnehagestyreren fortelle at det har tatt helt av med kjærestekonstellasjoner i barnehagen, og at fireåringen vår Sunniva nå er den siste i barnehagen som holder fast ved den tradisjonelle forståelsen av ekteskapet".

Det er fantastisk å lese at en 4 åring går foran i kampen for den "tradisjonelle forståelsen av ekteskapet”. Jeg gleder meg til å lese hennes videre refleksjoner rundt den økonomiske krisen i Hellas, fattigdomsproblemer, kanskje kan hun løse kreftgåten osv.

Hold oss oppdatert!

Jeg ser du er så uheldig å studere teologi ved TF, så jeg skal prøve å bære over med at du ser deg nødt til å gå til angrep på Sunniva på 4,5 år.

Du er hjertelig velkommen til å holde oss oppdatert om dine fremtidige barns polygame kjæresteforhold ;)

 Først ville jeg vel stilt meg spørsmålet ved egne motiver for dette. Så ville jeg stilt meg spørsmålet om hvor langt jeg var villig til å gå. For du kan ikke komme bort fra at din frihet er avhengig av at du gir andre frihet. Du føler at ditt syn ikke blir hørt og frustrasjon over at andre ikke deler ditt syn. Men er du villig til å tvinge dem til å dele ditt syn? Er du villig til å gjøre dem ufri for å tilfredsstille din egen frihet?

At virkeligheten ikke stemmer med boken dere holder av tror jeg dere vanskelig kan endre. Dere kan skjerme deres barn fra ytre påvirkning men de vokser opp og spørsmålet er da hva de vil mene om dere når de med selvsyn ser at verden ikke er slik mor og far fortalte dem at den var. Vil de vise forståelse da? Kan det hende de føler svik, at mor og far ikke var åpne med dem og rustet dem til voksenlivet i virkelighetens verden.

Det er en kunst å fortelle sine barn at ens syn på livet avviker fra det livet som finnes rundt dem. Jeg tror en klok forelder ikke går i fellen og fremsetter sitt personlige syn som universell sannhet ovenfor sine barn. Men gir dem innsikt i at mennsker er forskjellige og at de tar ulike valg. Valg vil være noe de unge vil leve med resten av livet.

Det samlivsanarkiet eller homokampen en del av dere ser ut til å ville bekjempe, er den annerledes enn det dere ønsker å erstatte den med. Hva ønsker dere egentlig?

Hvem brakte Sunniva og hennes uttalelser på banen. Hvem utleverte faren til en av hennes venninner. Er samtykke innhentet, har man søkt å anonymisere de man utleverer. Kan hende det er noe å tenke over før man trykker send-knappen?

Jeg gikk ikke til angrep på din datter, men ironiserte over at du bruker henne som et sannhetsvitne. Beklager hvis jeg gikk over streken.

Jeg gidder ikke å kommentere det du skriver om TF, det faller på sin egen urimelighet.

Jeg synes egentlig det er ganske hårreisende å skulle innføre seksualundervisning på barnehagenivå. og samtidig er jeg usigelig glad for at jeg har unger i skolepliktig alder, som jeg kan overføre til en kristen grunnskole om det skulle vise seg nødvendig!

Jeg synes ikke det er riktig at man skal møte et hvert barn som en potensiell homofil, lesbisk eller transe. Det er det vi gjør når vi møter en person som forteller om ny kjæreste med spørsmålet om det er gutt eller jente!

Man kan møte en slik nyhet på en mer verdinøytral måte! Ved å si "Gratulerer, fortell mer da!" Eller "Gratulerer, hvem er den nye kjæresten?", så viser man at man ikke stiller noen forventninger til kjønn i det hele tatt. Og det er vel tross alt sånn at når skolen skal være verdinøytral, så gjelder dette også seksuelle preferanser??

Dersom spørsmålet om homofile og lesbiske kjærester og ekteskap dukker opp, så må man jo si at loven sier at det er greit, samtidig som man forteller at ikke alle er enige i det. Informasjonen man gir unger skal være verdinøytral, og man tråkker ikke seksualiteter nedover hodene på unger uten at det ligger en kime av interesse for spørsmålene rundt det. Og har man foreldrepar som er av samme kjønn, så vil det oppstå et naturlig behov for å ta dette opp som tema.

Mine barn er kjent med at det finnes kjærester av samme kjønn, og at de nå også kan gifte seg. ikke i kirka, men borgerlig. De har også voksne rollemodeller som er homofile.

Barn som enda ikke har kommet så langt i sin identitetsutvikling vil påvirkes av det de hører og det de lærer. Og vi burde kanskje sette på bremsene før vi oppfostrer en hel generasjon med barn til å bli kjønnsforvirrede voksne.

Og er det slik at vi kristne som har et tusenårig gammelt og tradisjonelt syn på ekteskap og samliv er i mindretall, da bør vi også oppnå samme mål av beskyttelse og informasjonsmuligheter som andre minoriteter i det norske samfunnet.

Homokamp i barnehagene er det samme som å gå til indoktrinering av barn som ikke enda har utviklet en sunn evne til å veie for og i mot og til å vurdere sannhetsgehalten i den informasjonen de får høre. Enten man leser fra Bibelen eller Norske Eventyr så opplever barna dette som sannhet, og skillet mellom sannhet og fiksjon oppstår ikke før ungene er ute av barnehagen.

Dyktige skribenter,med rett budskap,jeg synest dette er terningkast 6