Debatten rundt ekteskapsloven er en debatt hvor kristne står mot kristne. Hele problematikken kunne vært løst om man skrotet ordet ekteskap i loven og heller kaldte den for samlivsreguleringsloven.

Hadde de religiøse kjent sin besøkelsesfrist ville de selv kunne foreslått en et slik navnebytte og beholdt betegnelsen ekteskap for seg selv.

Men så lenge hovedbølet av det organiserte kristenlivet representert i DNK kjemper med nebb og klør for at det kristne skal være representert så mange steder som mulig i det norske lovverket får man slike pussigheter som dette.

Hverken prester, kirke, vielsesritusler/liturgi med mere er forankret i bibelen. Man er derav ganske så selektiv når man velger ut hva man mener er rett bibelforståelse eller ikke.

En kristen trenger ikke prest eller kirke for å inngå et kristent ekteskap, det holder at de som vier seg er enige om dette ovenfor hverandre og sin gud.

Legg merke til at DELK hevder at ekteskapsloven ikke er forenlig med kristen tenkning og at kirken kan gjøre som den vil. Her nevner man ikke bibelen eller gud men forholder seg til det verdslige som jo kirken og det organiserte kirkesamfunnet vitterligen er.

Takk for at du sparket i gang debatten, Trygve. Jeg har skrevet innlegget Vigselsrett, en menneskerettighet hvor jeg argumenterer for at trossamfunn bør kreve å få vigselsrett, uten å måtte forholde seg til statens kjønnsnøytrale ekteskapsforståelse.

---

Jeg er glad jeg slipper å bry meg personlig om slike valg i livet mitt.  Men det er nå så.

Et ekteskap har minst en side.  Den ene siden er det juridiske og er et samfunnsmessig anliggende i bunn og grunn, som skal sikre rettigheter og plikter i et sivilisert samfunn.  En løsning kan da være å gifte seg lovmessig korrekt og juridisk, men samtidig, og kanskje viktigere for de det gjelder, love hverandre troskap livet ut.  Jeg skjønner ikke helt problemet, skal jeg være ærlig.

Dette er nok ganske fornuftige resonnementer ja. Jeg tror at de aller fleste kristne ser på det på denne måten også. Problemet som mange konservative kristne har med den nye loven er jo at ekteskapet i den verdslige statens definisjon har blitt såkalt "kjønnsnøytralt", men fra et kristent perspektiv så er det jo mangt og mye som ikke er på linje med Bibelen i det norske samfunnets lover så det spørs om man ikke fra kristent hold bør innta en pragmatisk holdning til saken - som du legger fram ovenfor. Som Lars går inn på lenger opp så er det nok også et problem at DNK og deler av kristen-Norge har vært vant med å ha sentrale posisjoner i den norske staten og samfunnet, men man bør fra kristent hold spørre seg om dette dypest sett er noe som Bibelen foreskriver. Jeg kan ikke se at den gjør det, og dermed handler dette mer om kristen tradisjon enn et bibelsk "ultimatum".

Som det vises av innleggene her er dette en ikke debatt som bare drives av ytre floy.  Staten skal drive med statelige ting og kirken skal drive med kirkelige ting.  Staten gir sin kontrakt med ekteparet der den lager en liste av plikter og goder.  Denne kontrakt maa vaere ikke diskriminerende i natur (punktum, ikke rom for diskusjon).

Dersom kirken vil gi Guds velsignelse over parforholdet er det opp til kirken.  Tanken om at noe som helst som staten gjoer kan virke inn paa mitt forhold til min kone eller min Gud er absurd.

Dagens oppslag i Vårt Land, med oppfølging i nettutgaven og her på Verrdidebatt er ganske drøye saker. Hvis ikke oppslagets vinkling beklages så svekkes etter min mening avisens troverdighet.

Kritikken rammer ikke artikkelen i seg selv – den virker ganske informativ. Det er overskrifter og oppfølgingssaker på nettet, og måten andre kirkeledere inviteres til å kommentere saken at dette blir helt feil. I papirutgaven er overskriftene på forsiden og inne i avisen åpenbart uten dekning i selve artikkelen. Viser til Være Varsom plakaten punkt 4.4:

- Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet.

På forsiden fremkommer det at ”kirke ber folk bli samboere”. I nettutgaven er overskriften ” Kirke vil be folk bli samboere”.

http://www.vl.no/kristenliv/article102911.zrm

I artikkelen er det imidlertid ikke dekning for at Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn - DELK - ber folk bli samboere.

I hovedoppslaget på side 12 står det at ”samboerkontrakt kan erstatte vielse”. Heller ikke dette har dekning i artikkelen.

Tvert imot sier prest Jan Bygstad i artikkelteksten at en sivilrettslig kontrakt skal etterfølges av en ekteskapsinngåelse gjennom en offentlig kirkelig vielse. Altså det stikk motsatte av hva VL gir inntrykk av i overskriftene og i premissene de har lagt for oppfølgingssakene og på Verdidebatt.

VL må gjerne være uenige med kristne og trossamfunn som søker å etablere alternative vigselsordninger til ekteskap hjemlet i den kjønnsnøytrale ekteskapsloven, men avisen har ikke rett til å feilinformere og skape inntrykk av at seriøse kristne anbefaler samboerskap.

Vårt Land følger opp med intervjuer med ledelsen for pinsebevegelsen og Normisjon, som på feil grunnlag imøtegår DELK. Slik skapes det en karakteristikk og en marginalisering av en prosess i DELK som underslår at DELK slik jeg ser det tar ekteskapet på største alvor.

I juni 2008 vedtok Stortinget reformen felles ekteskapslov som endret en rekke lover på familieområdet. Stortinget gir begrepene ekteskap og foreldreskap en fundamental ny forståelse.

Vanligvis endres samfunnets lover langsomt, som en refleksjon av samfunnsutviklingen. Felles ekteskapslov derimot, er kjønnsforskernes, postmodernistenes og markedsliberalistenes tvang mot en uopplyst offentlighet. Reformen ble vedtatt uten at et eneste av de store riksmediene hadde dekket bredden og dybden av reformen.

Trossamfunnenes verdier og språklige forståelse er tunge barrierer mot det kjønnsnøytrale prosjektet. Det står derfor respekt av at DELK tar inn over seg de fundamentale endringene i samfunnet rundt seg, og utreder hvordan de kan bevare sin kristne ekteskapsforståelse.

Andre kristne trossamfunn vurderer situasjonen annerledes, og vektlegger reservasjonsretten mot likekjønnet ekteskap som begrunnelse for å opprettholde vigselsretten. De skal også respekteres for sin vurdering.

Kritikken mot Vårt Land for presentasjonen av intervjuet med prest Jan Bygstad i DELK, er at det er Vårt Land, og ikke Bygstad, som sier at DELK anbefaler samboerskap. Likevel presenteres det som om DELK anbefaler samboerskap.

Da jeg leste artikkelen fremgikk det tvert i mot at DELK har en svært grundig og dyp respekt for ekteskapet, og derfor utreder muligheter for ekteskapsinngåelse som ikke er hjemlet i den norske stats kjønnsnøytrale ekteskapslov. Etter det jeg forstår betyr ikke dette å anbefale samboerskap, men at det kristne trossamfunnet tar tilbake definisjonsmyndigheten til begrepet ekteskap.

Dersom norske borgere opplever at vigsel hjemlet i statens kjønnsnøytrale ekteskapslov kommer i konflikt med deres samvittighet, så har ikke den norske staten lenger noen juridisk ramme å tilby disse borgerne når de vil gifte seg. Kristne par har da kommet i en vanskeligere situasjon enn det likekjønnede par opplevde før felles ekteskapslov ble vedtatt.

Det må være en legitim posisjon for et kristent trossamfunnet å ta tilbake definisjonsmakten på hva som er et ekteskap. Det er slik jeg forstår uttalelsene til Jan Bygstad. Han anbefaler slett ikke samboerskap. Han peker på en annen måte å inngå ekteskap på enn ved å benytte den kjønnsnøytrale ekteskapsloven.

Staten vil sikkert forsøke å hindre en slik utvikling, og vil kanskje hevdet at ren kirkelig vigsel uten bruk av statens ekteskapslov ikke etablerer ekteskap men samboerskap.

Skal vi som kristne la den postmoderne familieforståelsen ha monopol på å definere hva som er et ekteskap, eller skal vi kreve retten til selv å definere og anerkjenne som ekteskap en vigsel av den type som DELK nå utreder?

I en eventuell fremtidig konflikt mellom den norske stat og kristne som inngår ekteskap uavhengig av den kjønnsnøytrale ekteskapsloven, vil menneskerettighetskonvensjonene antakelig bli viktige referanser. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 9 og 12 beskytter retten til å inngå ekteskap og trosfriheten.

Presiserer at jeg ikke uttaler meg for DELK, men kun er avisleser som reagerer når jeg utsettes for feilinformasjon av den type som Vårt Land har stått for i dag, ved iscenesettelsen av DELK som forkjemper for samboerskap.

Jeg finner Jan Bygstads utalelser svært interesante. Jeg etterlyste teologisk/bibelsk svar på nettopp disse spørsmål for litt over en måned siden. (her) Jeg fikk ikke noen teologers utalelse, men jeg fikk endel meddebatanters synspunkt og de var svært verdifulle. Jeg forsøkte å gi en tilbakemelding på synspunktene, desverre ble det utrolig langt. (Balansen mellom å gi en dekkende respons, og å fatte seg i korthet, er en balansekunst jeg ikke behersker så godt. Og i mitt svar i min egen tråd ble svaret alt for langt. Les det gjerne likvel om du har god tid).

Men nå fikk jeg altså teologen Bygstads svar i dagnes Vårt Land. Det er fasinerende, og litt godt for meg selv, at han ender opp på et likelydende konklusjon som jeg selv. Jeg tolker det dithenn at jeg ikke er så helt på gjordet, ihvertfall ikke i denne saken :)

DELK er selvsagt ikke for samboerskap slik mange praktiserer det, med døra på klem og lav bevissthet rundt dette som livsvalg. Men så lenge DELK ikke anbefaler folk å gifte seg slik ekteskap faktisk inngås i Norge nå, er eneste juridiske alternativ å bli samboere.

DELK-prest Jan Bygstad sier:
– I praksis innebærer dette at brudeparet skriver en sivilrettslig kontrakt – parallelt til dagens samboerkontrakt – og deretter inngår ekteskap gjennom en offentlig, kirkelig vielse. På den måten registreres de ikke under den likekjønnede ekteskapsloven.

Står man ikke i ekteskapsregisteret, er man formelt sett ikke gift. Derfor er det Bygstad går inn for, juridisk sett for et samboerskap å regne. Det han kaller «en offentlig, kirkelig vielse» er formelt sett en velsignelseshandling, fordi presten ikke gjør det papirarbeidet som skal til for å kunne kalle det en vielse. Det er jo også poenget her, nemlig å sikre at paret ikke havner i det offentlige – og per i dag eneste – ekteskapsregisteret.

Og til info: Vi publiserer i torsdagsavisen følgende rettelse:

Vårt Land retter
Forsidetittelen i tirsdagsavisen «Kirke ber folk bli samboere» går lenger enn det er dekning for i saken. Det riktige er at Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn skal behandle et forslag om å anbefale medlemmene å ordne de juridiske sidene ved samlivet gjennom en samboerkontrakt. Forslaget fra prest Jan Bygstad er nå under behandling i DELKs hovedstyre.

For meg virker Bygstads forslag umiddelbart som en invitasjon til kaos. Dersom store og små trossamfunn skal prøve å vie folk helt på egne vegne, hvorfor skal man da ikke også kunne vies i bibelgruppa? Eller av kapteinen på fotballaget?

Og så? Hva er galt i at flere enn prester kan vie egentlig?

Eller hvorfor gifte seg i det hele tatt? En elsker jo ikke sin kone/mann noe MER av å gifte seg, ikke som jeg vet om ihvertfall... Så at folk kan utdanne seg til vierett ser jeg null problemer med, da får til og med folk lov til å velge i langt større grad om de velger å gifte seg i det hele tatt.

Det er ingen problemer med at flere enn prester kan vie. Det er slik i dag. Alle tros- og livssynssamfunn som ønsker det, kan få vigselsrett. Dette er en rett de får fra staten. Det er hvis hvem som helst skal kunne tilta seg denne retten på egen hånd at jeg ser for meg uryddige forhold.

Hvorfor gifte seg? For det første tror jeg det er Guds bud at samlivet skal skje innenfor ekteskapets ramme. For det andre ser jeg det som et kraftig uttrykk for kjærlighet at man er villig til å la seg forplikte offentlig. I dag er det for eksempel mange kvinner som lengter etter den bekreftelsen og forpliktelsen som ekteskapet gir, ikke minst etter at det første barnet er kommet, mens mannen bare sier at "nei, det er da ikke så farlig". Det synes jeg er svakt av mannfolka. Jeg har møtt noen slike par i årenes løp.

Kjell Arne.

Hoved problemet er jo at ekteskapet ikke er en kristen institusjon.  Det at kristne bruker bibelen for aa legge et religioest begrep i kristen vielse er greit og gyldig for kristne.  Problemet kommer naar denne religioese forstaaelse paprakkes ikke-troende.  Ekteskapet er en samfunns institusjon som er adskilt fra religion.  Norge er ikke et teokrati.

Hatlevik, her må du ha misforstått meg på en eller annen måte. Jeg er enig i at ekteskapet er en samfunnsinstitusjon. Det er den tradisjonelle kirkelige forståelsen her til lands. Derfor er en borgelig vielse like gyldig som en kirkelig. Som vigselsmann i Den norske kirke vier jeg på fullmakt fra staten.

Herr Norum,

Du skriver vitterlig at Guds bud har noe som helst med statens kontrakt med ekteparet aa gjoere.  Dette er feilen, statens kontrakt kan (og skal) ikke ha noe med religion eller livssyn aa gjoere.  Kirken er formidler av religion, staten skal vaere ikke diskriminerende.

Norge er ikke et teokrati.