verdidebatt.no

All you need is love!

Love is all you need...

Jeg har fått mange kommentarer på innlegget "Trenger vi Far?" og det har forsåvidt vært mye av den samme debatten under Kristian Kahrs innlegg "Legg ned sædbankene". Noe av det som går igjen i diskusjonen rundt assistert befruktning ved sæddonor er.. 1) påstander om at undertegnede mener at lesbiske og homofile ikke kan tilby barn en god oppvekst, og 2) barn trenger ikke først og fremst en far, men at det er ønsket og elsket.

For å presisere fra starten av, jeg tviler IKKE på homofile og lesbiske menneskers evne til å gi et barn omsorg og gode oppvekstkår på flere plan. Det er ikke det denne debatten handler om, slik jeg ser det. Jeg er derimot opptatt av barnets behov, barnets rettigheter - og mener at det å planlegge et barns liv og oppvekst UTEN en tilstedeværende Far, det er å diskriminere og krenke barnet! Noen mener at det er å nedvurdere og diskriminere lesbiske om de ikke skal få muligheten til å få barn "sammen". Da lurer jeg å hvorfor det er mindre vesentlig å diskriminere barnet ved å i utgangspunktet ta fra det noe så fundamentalt som sin egen Far? I tillegg kommer det faktum at for å diskriminere noen, må de i utgangspunktet stille likt med dem de sammenlignes med. Et lesbiskt par er og blir sterile (som par), i motsetning til heterofile par.

I dag, i 2010, diskuterer vi hvorvidt barn trenger en far, sin far, i oppveksten.

Jeg frykter at vi om en tid også vil diskutere hvorvidt barnet trenger sin mor; om vi ikke bør tillate surrogatmødre for dem som ønsker det?

Sterile par (heterofile som lesbiske) kan få barn "sammen" ved assistanse fra en  sæddonor. I begge tilfellene velges den biologiske far bort fra barnets oppvekst; betydningen av far og hans slekt for barnet er mindre viktig enn ønsket om å få et barn for de voksne.

Hvorfor skal homofile nektes den samme muligheten, til å få et barn "sammen"?

Far (hverken biologisk eller sosial) er ikke viktig for barnet lenger, slik norsk lov nå legger opp til.

Mor er kanskje heller ikke så viktig når alt kommer til alt?

Barnet trenger ikke Fars kjærlighet.

Barnet trenger ikke Mors kjærlighet.

Det trenger bare Kjærlighet..

Kjærlighet

... Hva er det sett fra barnets ståsted?

Kjærlighet

... Hva vil disse barna i framtida tenke om oss som samfunn; vi som valgte bort Far, valgte bort Mor?

Var det Kjærlighet?

Jeg tviler i så fall sterkt på om barnet trenger denne Kjærligheten!

 Kanskje la tvilen komme tiltalte til gode inntil *proven guilty*  ;)

Og heller bruke tiden på de barn som opplever reell omsorgssvikt og INGEN kjærlighet i sin oppvekst. For de er det dessverre langt, langt, flere av.

For meg virker det litt tvilsomt å starte en ny tråd om nøyaktig samme emne.

Fremfor å svare på innvendingene i den opprinnelige tråden så tar du med deg et personlig resyme av motpartens standpunkt over i en ny tråd og svarer på det du mener motparten mener. Egentlig er det jo genialt.. 

Det er litt tungvint å måtte klippe over de vanskelige spørsmålene, men det blir jeg jo nødt til. Du kjemper for din tro, jeg kjemper for min.

Vi snakkes;)

Når man i tillegg har en lang historie med å huffe og puffe over at andre tillegger henne meninger hun ikke har så blir det vel komplett? Det er vel også der vi er i debatten. Er det slik at alt dreier seg om egne meninger/definisjon av hva som er viktig, og det er uinteressant og diskutere saken bredere enn det, eller skal man gjøre debatten universell og basert på prinsipper.

Nå skal vi vel bare svare på om 'all you need is .... love', og redusere en kompleks sak til dette. Love is not all you need, things like food is also important, but love will get you far'.

 Jeg må si meg helt enig med Morten her. Du går høyt ut og fordømmer uten omsvøp lesbiske fordi de er så egoistiske at de lar barn fødes uten far. Barna bør slippe å fødes fordi de vil få det så vondt. Det siste har ikke du selv sagt bokstav for bokstav, greit nok. Det følger likevel som en opplagt konsekvens av ditt første premiss. Du kan ikke huffe og puffe deg over at noen fullfører ditt eget premiss. Som er at lesbiske bør avstå fra å få barn for barnets skyld. Bøtter og spann av dobbel kjærlighet og stor omgangskrets av menn vil ikke være godt nok.

Du er ikke snauere enn at du sammenligner sæddonasjon med en kriminell handling som normalt ender i fengselsstraff:

"Det at noen allikevel finner måter å få barn på (der far vil bli helt fraværende), skal det forsvare at staten, vi som samfunn skal legge til rette for en uetisk handling?

Det blir som å legalisere narkotika fordi det allerede er på det (illegale) markedet."

Debatt er heller ikke noe du forstår deg på. Et debattforum er ikke som talerstolen i menigheten, at predikanten kan erklære en sannhet og ferdig med det! På tråden du startet er det fire deltagere som ikke kjøper din sannhet. Det er Morten Christiansen, som er kritisk. Du gjentar ditt samme mantra, Morten står på sitt og dermed er han "ute" av debatten din:

Det ser ikke ut til at noen av oss har noen nye momenter å komme med på denne "tråden", så jeg for min del velger nå å sette en strek her. Vi treffes nok på en annen "tråd". :)"

Den andre som er uenig er Elias Per Vågsnes, pensjonert navigatør og høyskolelærer. Han reagerer på at du gjør deg til dommer over hvilke foreldre som er gode nok til å kunne føde barn, og fordømmer lesbiske fordi de ikke forstår at en oppvekst med lesbiske er så ille at barna ikke bør fødes. Han mener livet er en større gave enn mangel på far. Elias får så øra flagrer før også han ryker på hue ut av tråden din:

 Fordømmer, det tror jeg du klarer fint selv. Du dømmer meg; at jeg fordømmer donorbarn! at jeg vil fjerne dem???  For noe stort tullball!! Unnskyld at jeg spør, men hvor får du dine ville ideer fra? Det jeg dømmer om, er det å planlegge et barn uten far! Det mener jeg er å krenke barnets behov og rettigheter som menneske.

Jeg har ikke fått "far på hjerna", men jeg var så heldig å ha far i livet mitt i oppveksten..

Men, heretter tror jeg at jeg trekker meg fra videre debatt med en som tillegger meg så grove holdninger som du har gjort hittil.

 For meg blir det toske-prat.. helt på viddene!

Så er det den tredje motparten. Sølvi Sveen er så tålmodig og diplomatisk at henne nøyer du deg med å ignorere.

Når den fjerde motparten, undertegnede, ikke gir seg med de vanskelige (men i praksis veldig enkle) spørsmålene rundt troverdighet og vikarierende argumenter dropper du ganske enkelt å svare. Og starter i stedet en ny tråd om akkurat samme tema der du selv definerer hva motparten mener før du svarer på det du selv har definert.

Det må være lett å være en av de suverene...

Hei til dere som jeg har diskutert samme emne med før, til det kjedsommelige og uten noe konstruktivt resultat dessverre..

Ser at spesielt du, Jon Storeide, behersker kunsten å manipulere! Du klipper og setter sammen mine kommentarer tidligere på en svært passende måte.. for deg.

Det gjør meg sikker på at det er klokt (for mitt vedkommende) å stoppe "debatten" med dere her og nå. Vi har vært gjennom en ørkenvandring. Det frister ikke med en ny slik trasking gjennom repeterende påstander og beskyldninger. Punktum.

 Kunsten å manipulere? Jeg setter ting i sammenheng, da blir jo mønsteret veldig tydelig. Et mønster som fremkommer enda tydligere med denne responsen. ("Det gjør meg sikker på at det er klokt (for mitt vedkommende) å stoppe "debatten" med dere her og nå")

Du lanserer en debatt og stopper ganske enkelt debatten med alle som har vært uenig med deg i en annen debatt. Du kan ikke skylde på upassende språk i alle fall. Som sitatene viser legger du lista for ukonvensjonell omtale av motpart høyt. Feil meninger står da tilbake som grunn.

Som jeg var inne på i merknader ovenfor; Det virker som om du er ute etter en talerstol for å proklamere urokkelige sannheter. Når du utestenger alle som er uenige kan det i alle fall ikke kalles debatt. Det er andre tider Nelly, kirken og dens medlemmer kan ikke lenger bare proklamere den rette lære og smile overbærende om noen har innsigelser.

Men du prøver i det minste;) Du får svare på når ditt engasjement for barn og fedre startet en annen gang da. Men jeg er rimelig sikker på at hadde du vært et unntak og hatt noe å vise til fra før 2007 så hadde du nok kommet med det. Det var nok med deg som med alle de andre jeg har debattert med. INGEN kan vise til engasjement for barn-far  før det ble et argument mot ny ekteskapslov.

Er hykleri en egen gren i konservative akademier?

 Starter man en debatt om et emne, så mener jeg at man gir grønt lys for vandring i både ørkener og på gress sammen med dem man diskuterer med.

Dersom noen blir for usaklige, eller går til personangrep på noe vis, så bør det aktuelle innlegget rapporteres. Eller man kan velge å overse det, og heller svare saklig på det som finnes av spørsmål i innlegget.

Når ting blir usaklig over mange innlegg, så er det som oftest mer enn en som er usaklig. Som oftest må det to til, som er usaklig mot hverandre, for at usakligheter skal få levekår her inne.

 Enig i det, Sølvi. Men, det er ikke nødvendig å gå nøyaktig den samme ruten om igjen, særlig ikke med noen man ikke har hatt noen god debatt med forrige gang.  Det er godt mulig at jeg ikke er særlig god til å debattere, men jeg føler meg ganske sikker på når det er best å sette punktum fordi det ikke kommer noe konstruktivt ut av diskusjonen. Da snakker jeg ikke om hvem som har "skylden" for det dårlige debatt-klimaet, men om at det må være lov å sette egne grenser for hvem man ønsker å gå stadig nye runder med.. 

 Mer merkelig blir det jo når du boikotter/ignorerer samtlige som ikke er enige med deg.