Som tidligere konfirmantleder kan jeg bare si at jeg sterkt uenig. Man kan ikke sammenligne Norge og Iran, på samme måte som man ikke kan sammenligne menigheter som ikke tillater kvinnelige prester og menigheter som hevder at kvinner er mannens eiendom. Kunne selvsagt skrive et svar til ham dersom det er ønskelig.

er likegyldighet.

Eg har skrive eit innspel til Rems kronikk på bloggen min, posten kan lesast her. Om nokon vil at eg skal poste han her på VD som ein eigen post, så kan de seie frå.

Generelt tykkjer eg nok ikkje det viktigaste er å diskutere "hat" eller ikkje. Ein burde heller diskutere den konkrete argumentasjonen som Rem framfører, tykkjer eg.

Jeg syntes det du har skrevet på bloggen din i forbindelse med Rems kronikk var så interessant og opplysende, - at det gjerne kan legges inn som en kommentar her!  Eller kanskje det kan være utgangspunkt for en egen debatt?

Gamle Augustin sa at vi skal hate synden men elske synderen. Er det et problem i vår tid at vi dyrker det individuelle valg, og ikke ser synden?

Et fortsettelse av Rems tale er å ta en debatt ut fra kristne forutsetninger. Hvordan forholder vi oss til synd i vår tid?

f.eks. slik...!  ;-/

Jeg er skuffet over Vårt Lands dekning av denne saken.  Først parafraseres Håvard Rems kronikk i Aftenposten.  Dernest tar en journalist en ringerunde for å innhente uttalelser fra et par-tre personer som man formoder har blitt provosert.  Til slutt flesker debattlederen til med en diskusjonstittel egnet til ytterligere provokasjon:  "Rems religionshat".

Nå har selvsagt Håvard Rem selv provosert med sine formuleringer, særlig i slutten av kronikken/talen - men hadde det ikke da vært naturlig for en avis av Vårt Lands kaliber å gjøre et mer selvstendig journalistisk arbeid på saken?  Hvorfor er ikke Rem selv kontaktet av avisen med spørsmål om han kan presisere hva han har ment? 

I stedet velges en snever vinkling der det tas for gitt at Håvard Rem hater religion (jf. debatt-tittelen her).  Har han egentlig sagt det?  Og hvordan forholder i så fall et slikt synspunkt seg til hva samme mann tidligere har gitt uttrykk for?  Han har jo i mange år vært en profilert person i den norske kultur- og debattoffentligheten - og da blant dem det ikke er så lett å "bure inne" i noen bestemt ideologisk bås. 

Jeg er ikke overasket et sekund over Håvard Rems innlegg i Aftenposten på lørdag.  De er nøyaktig om ventet og er intet annet enn en fortsettelse av kristendomshatet fra tidligere tideres ateistiske idelogier,  nå ikledd en ikke-politisk men "livsyns"drakt.  Det er særdeles menneskelig å hate og når menneske går i seg selv for etisk veiledning ligger hatet nokså nære i alminnelighet og når argumentene ikke strekker til, i særdeleshet.   Hat er ikke en god sinnstilstand å være i når man skal vurdere sine meningsmotstanderes argumenter.  Hat er grunnlaget for mord.  Når Rem oppfordrer til hat, i en tale til ungdommer, er dette overgrep ovenfor ungdommene.  Det er verre en Anders-saken som versert her i dagesvis.  Jeg forventer at Fragell griper inn og eksluderer Rem dersom han er medlem i HEF. Skal man motta livsynstøtte og samtidig ha oppfordre til hat på sine samlinger? Jeg har bare sette dette en gang tidligere. Det var i en dokumentar på NRK2 om Hamas.

Jeg spør meg selv: Er Rems tale en mann i desperasjon? Er det et tegn på at han føler han er på vikende front? Er det følelse av å ha tapt diskusjonen om tro? Er det mangel på argumenter av overbevisningsverdi?

Innlegget står i Aftenpostens utgaver på nett og papir. Jeg antar at Rem skriver det han mener og mener det han skriver. Vi kan lese og skrive norsk alle her. Dette trenger ikke presisering.  Rem bør være god nok til å uttrykke seg og dersom han trenger å oppklare misforståelser bør han ikke være i den samfunnsposisjon han er i.  Det er ingen grunn til VL skal være barnehagetante for Rem.

Det er en helt irrelevant problemstilling.  Her er det jo ikke Rems interesser det er snakk om, men jeg mener det burde ha vært i Vårt Lands interesse å gjøre et grundigere - og selvstendig - journalistisk arbeid på saken, når den tross alt vies såpass mye plass.

Fragell, HEF og den humanistiske elite ønsker den levende, åndsfylte kristne tro nedom - og - om mulig ... vekk - men - for all del - ikke hjem.

Jo mer levende og absolutt den kristne framstår i sin tro desto mer utfordrer det HEF.  Noen sentrale i HEF prøver å ymte frampå om at vi er humanister som ikke er mot religion som sådan, men ønsker den ut av det offentlige rom. 

Det lykkes jo HEF langt med - men nå er det klart for neste trinn.  Tidligere var det "lov" av HEF - for noen måneder siden - da var det nærmest likegyldig - hva dere gjør med deres tro i hjemmet og i deres forsamlingslokale - bare ikke i det offentlige rom.

Men - nå forsøkes det å få iverksatt et aktivt religionspoliti for å ramme særlig de som faktisk tror og utøver sin tro med respekt for det guddommelige.  Barn og unge kan jo påvirkes av foreldre og menighetsliv, slik at målet om å fjerne den kristne tro blir vanskeliggjort.

Derfor maner Reme i sin konfirmanttale og andre i HEF her på vd og ellers til å  påvirke sine gudløse "evangelister" til å stå på og hate den kristne tro og til å aktivt håne de som HEF-"evangelister" anser som bærere av noe de er lært opp til å hate hjemme hos sine foreldre ved aktiv påvirkning og ved aktiv påvirkning innad i HEF-bevegelsen.

Vi merker godt undertonen av denne holdeningen også her på vd blant noen av de mer aktive kristenbekjemperne - er du ikke enig, så må du ihvertfall tie stille og vennligst pelle deg vekk fra mine innlegg.  En grei synliggjøring av ensrettet samfunnstyring der de kristne blir vurdert som en subkultur som ikke har vanlige menneskelige rettigheter inkludert yttringsfrihet. 

Nå blir det aktivt lært opp til hat - og det er riktig som Bjørn David påpeker - vi må til Midt-Østen og Hamas for å finne samme aktive voksenpåvirkede opplæring til å hate de som tror på noe annet enn det gudløse "evangelium."

Er dette greit - eller er tiden kommet for å se HEF nærmere etter i kortene?  Og - det vil bli en stor fremtidig kontrast mellom et samfunn der barn og unge blir lært opp til å hate annerledestroende - til det samfunn hvor barn og unge læres opp til å elske sin neste som seg selv....

No har eg revidert innlegget eg linka til ovanfor og lagt det ut som ein eigen tråd her på VD (det vart såpass stort). Interesserte kan lese det her.

Beklager, du underminerer din og dine kollegers status som akademikere med slike avsporinger.  Vi som er ikke-akademikere og lar våre skattepenger gå til dine og andre lønninger innefor akedemia har krav på en viss seriøsitet og tydelighet. Det er vel oss det skrives for også?    Rem har vett på å ordlegge seg vil jeg anta. Eller er talen klippet og tatt med i Aftenposten mot Rems vilje og viten? Det høre jo litt snodig ut i tilfelle. I så fall bedriver Aftenposten manipulasjon.

Da har generalsekretæren i HEF rykket ut og tuktet Håvard Rem.

Det bør være selsomt for den kulturrevolusjonære å erfare at det ikke bare var i hans fars pinsemenighet det er regler å forholde seg til.

Det finnes strenge regler i hans nye "menighet" også.

Som å ikke avsløre dens sanne ansikt den dagen man inviterer folket til sitt kirke-plagiat.

Jeg synes Rem selv illustrerer den avgrunnen det er mellom de "ekstreme" i hans fars pinsemenighet og de ekstreme i Iran og Midt-Østen som han sammenligner. Og for den saks skyld, også i forhold til hans nye "menighet". Sitat fra hans kronikk i Aftenposten:

"Snart ble filmen (Life of Brian, min anm.) tillatt også i Norge. Den kvelden den skulle vises på kinoen, var det mange i min fars forsamling som samlet seg og marsjerte til kinoen. Hva ville skje? Ville de prøve å stanse filmen? Røyklegge kinoen?

Nei, de sto i gaten utenfor og sang en rolig, mollstemt salme som lød: «Jesus, det eneste, helligste reneste navn som på menneskelepper er lagt.»" Sitat slutt.

De ekstreme, fundamentalistene i hans fars menighet går ut på gaten og synger en mollstemt salme som protest!

Hva hadde skjedd i Midt-Østen om Muhammed hadde fått en tilsvarende behandling som Jesus får i denne filmen. Det hadde nok ikke vært snakk om å "røyklegge kinoen", men å gjøre den til en rykende ruin, med stor mulighet for tap av menneskeliv. Karrikaturstriden med ruinene av norske og danske ambassader får være bakteppe for denne påstanden.

Dette lille avsnittet fra Rems side viser hvor urimelig det er å sidestille religioner. Den illustrerer den avgrunnen det er mellom kristendom og islam, og hvorfor det norske samfunnet har de kvaliteter det har.

Denne salmesyngende religionen er altså så farlig at Rem og andre kulturrevolusjonære finner grunn til å hate. Utrolig.

Det mest spesielle med denne talen er jo at Rem bruker anledningen til å fortelle om hvor fæle de andre er, ikke hvilket flott potensiale som ligger i mennesket, hvilket godt valg de har gjort, disse ungdommene som velger borgerlig konfirmasjon eller hva som er det spesielle og gode med et humanistisk livssyn.   Her er Nordahl Griegs "edle menneske" redusert til en som viser finger'n til dem som er uenige. Hvor edelt og humanistisk det nå enn måtte være..

For å bruke en teologisk term, så kan man vel si at det blir mer fokus på hva humanisten  er frelst fra, enn hva man er frelst til. Det er i alle fall med på å befeste et inntrykk av HEF som en primært kristendomsfiendtlig organisasjon, ikke en som fronter et selvstendig livssyn. Og det tror jeg ikke er hva HEF ønsker.

Håvard Rem sier noe som må sies. Jeg kjenner mennesker på 60 som har fått livet ødelagt av en barnlig trussel om å havne i Helvete. Mange har tatt livet av seg.

Når det gjelder ytringsfriheten, må den forsvares, og jeg håper de kristne vil vise fingeren til sin egen Gud, om det blir nødvendig.

«Kirke-plagiat» er vel litt å ta i? Steget fra barn til voksen har man jo hatt i de fleste kulturer i lang, lang tid. Også før kristendommen kom til Norge hadde man slike seremonier.

I min ungdom deltok jeg på begge, og fant fort ut at borgerlig konfirmasjon var det rette for meg hvis jeg nå skulle konfirmere meg. Lærte mer om verdensreligionene, etikk og moral på kursene til HEF på midten av 1990-tallet enn jeg lærte gjennom den kirkelige undervisningen. Hat fantes ikke, men det var en sterkt fokus på tankens frihet og menneskerettigheter i land der disse er innskrenket/ikke eksisterende.

At han oppfordrer ungdom til å «rekke fingeren til» og «det er lov å hate» er bare barnslig og sikkert et (håpløst og tåpelig) resultat av at han ønsket å nå ungdommene på deres nivå (les: være den kule fyren, ikke den gamle og kjedelige). Dette får HEF rydde opp i sentralt og i lokallagene.