verdidebatt.no

Har akkurat sett nok et program på NRK der Gud og Jesus blir redusert til kraftuttrykk, eller banneord som vi tradisjonelt kaller det når det er djevelens navn som misbrukes.

På veldig kort tid har nordmenn tatt vår Guds navn inn i sitt vokabular som et hendig uttrykk når man er oppgitt, sint, irritert eller overrasket.

Dette kalles å misbruke Guds navn. Man reduserer vår Herre og Gud til et kraftuttrykk. Mange ser ikke på dette som banning fordi det jo ikke er et stygt ord. Men det er like fullt respektløst overfor Gud og overfor kristne som holder Guds navn for hellig.

Nordmenn er nå i ferd med å trekke også Jesu navn ned i søla. Man adopterer misbruket fra USA og uten å nøle er man nå i ferd med å innføre nok et kraftuttrykk som vil såre mange kristne i landet vårt.

Når jeg hører at noen bruker Jesus Kristus som et banneord gjør det vondt inne i meg. Jeg blir lei meg! Det gjør også vondt når jeg hører Herre Gud i tide og utide. Det er nesten blitt rart å synge "Herre Gud ditt dyre navn og rike..."

Jeg vet at de som bruker Guds navn på denne måten ikke mener å såre noen. Men jeg skulle ønske at flere ville reflektere over at vi som er kristne faktisk blir såret og lei oss, og at vi skulle ønske oss mer respekt for Gud og Jesus og det vi tror på.

Det er ekkelt når folk brukar misbrukar Guds namn.Mange har uttrykk innebygd i setningane sine  som dei kanskje ikkje tenkjer over.

herregud...

jaggu.

På påskesundag var det vermelding på Tv2 og dama kommenterte kor dårleg ver det det hadde vore,men no venta dei sol.

"det var jaggu på tide" .

Amerikanske filmar er stort sett søppel og  mange har ekstremt ordbruk.

fucking....(mother)

Det er berre å slå av.

Jepp, det er bare å slå av. Eller gå sin vei. Lukke ørene.

Heller bruke energien på å ta tak i de virkelige problemene i hverdagen for oss selv og vår neste.

Misbruket av Guds navn er vel først og fremst et symptom på at respekten for og kjærligheten til Gud ikke lenger er til stede i folks bevissthet.

For hvem ville bruke navnet til en de var glad i, og respekterte, på denne måten?

Det er vel først og fremst det som går inn på meg når jeg ikke klarer å lukke ørene...

Å gå sin vei er absolutt ikke noe alternativ, da ville jeg utelukke veldig mange mennesker som jeg ønsker fellesskap med. Dette er vel noe vi kristne må lære å leve med, men litt refleksjon over orbruken hadde jo vært fint.

Jeg er kristen. Samtidig er jeg blant dem, som i en svært oppgitt stund utrykker både "Jesus!" og "Herre Gud". Men jeg er slett ikke enig i at jeg da nødvendigvis hverken banner eller missbruker Guds navn.

Hvis jeg banner, og roper stygge ord som "faen", da er det noe jeg gjør mest i sinne. Kanskje i en situasjon som når jeg slår meg selv i hånda med hammeren. (Det hender jeg har litt temperament, det skal jeg være meg bevisst).

Men i en slik sammenheng bruker jeg aldri ord som "Gud". De gangene jeg sier "Jesus!", eller "Herre Gud!", ser jeg faktisk mer på det som å henvende meg til Gud. Et utrop i ren oppgitthet over den situasjonen jeg befinner meg i. Det er også som regel i i sammenhenger preget av langt mer alvor enn de jeg ville bannet i.

Selvsagt er det ikke alle som "oppererer" med et slikt skille i dagligtalen. Men det har jeg alltid gjort. Jeg håper ikke jeg da sårer noen. Om jeg vil rope ut til Gud i frustrasjon og oppgitthet, ser jeg faktisk på det som en slags rett, når jeg også tror på hans allmakt. Profetene gjorde jo også det.

Bare for å bringe inn et litt annet perspektiv altså.

Mvh. Abraham

Enig med Tania R.Garthus at den utidige bruken av navn på guddommen er en audial forurensning vi godt kunne vært spart for.  En ting er når det brister for en og annen stakkar i opparbeidet sinne eller frustrasjon, og man påkaller høyere makter i ren følelsesaffekt.  Noe annet er det når banningen glir over i dagligtalen og nærmest blir en del av ens naturlige vokabular. Dette er primitiv språkbruk, men ikke desto mindre vanlig blant store lag av folket.

Ikke for å virke fatalistisk, men nå er den engang slik denne verden vi beveger oss i: Hedninger larmer rundt oss på alle kanter, og utviklingen generelt taler her bokstavelig talt ikke akkurat til vår fordel som troende mennesker.  Man legger lista vel høyt dersom man har ambisjoner om å endre på folks dagligtale, iallfall uten selv å fremstå som prippen eller ”kristelig” kravstor overfor annerledes troende.  Kanskje er det en bedre idè å se banningen som en kontrastvegg, der vår egen tale forhåpentlig kan eksponere velsignelse og oppbyggelse i langt tydeligere grad? Da er sjansen kanskje større for at Gud blir æret, enn om vi hakker på de som har søppel i munnen? Bedre å tenne et lys…

Jeg mener heller ikke å bagatellisere banning, men etter min oppfatning er det faktisk langt mer alvorlige ting som inngår i Moselovens andre bud:

Når man for eksempel som kristen person henviser til Skriften og dømmer et annet menneske til fortapelse, da misbruker man Guds navn. Man setter seg faktisk i Guds sted når man sier: ”Hvis du ikke… så vil Gud…”  Man misbruker altså Guds egen autoritet ved å manipulere andre i Guds navn, uten at Gud selv har fått komme til orde. Jobs trøstere misbrukte Guds navn da de talte feil om Gud på Hans vegne. Gud irettesatte dem også for dette.

Når alt kommer til alt er det jo Han selv som skal dømme enhver av oss, og foreløpig har Han ikke tildelt den oppgaven til noen andre. Men misbruket fortsetter over en lav sko og med største selvfølgelighet langt inn i de kristnes rekker, når man tillegger Gud noe Han faktisk aldri har sagt eller ment.  Konsekvensene av dette misbruket forekommer meg å være langt mer alvorlige enn ved nordnorske og amerikanske kraftuttrykk.

Det andre buds dypeste innhold er for meg å tale rett om Gud – mer enn bare å nevne Hans navn i tide og utide.  Det ene burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort!

Dette er så feil som det kan få blitt. Det er overhodet ingenting nytt med å bruke religiøse banneord i norsk. Det er ingenting som har skjedd «på veldig kort tid». Norske banneord er tradisjonelt knytta til religion, til forskjell fra bruken i sydligere land, der kjønn og sex ofte er en viktigere del av bannevokabularet.

Noe derimot som kan kalles nytt, er at banneord relatert til kjønn og sex har blitt vanlig i norsk. Det gjelder bl.a. bruken av «hore» som skjellsord, og ordet «fuck». Det første har sannsynligvis en del med påvirkning fra innvanderspråk å gjøre, det andre sannsynligvis med påvirkning fra amerikansk engelsk gjennom filmer o.l.

Kva stammer ordet "jaggu" frå? Eg trudde nå ikkje det var anne enn eit vestlandsk halv-halvkraftuttrykk...?

Mvh
Humanitas

Jo, det er faktisk nytt at "Herre Gud" og "Jesus" eller "Jesus Kristus" nå brukes som kraftuttrykk i tide og utide...

Javel, og hvilke banneord brukte nordmenn før i tida da, mener du? Hva har du for kunnskaper og referanser om bruk av banneord før og nå?

Hva vil du anta er alderen på ord som «jøss»/«jøssenam» og «jaggu»?

Hvor gammelt er det 2. budet? (Etter nyere nummerering. Bud nr. 2 i Bibelen er som kjent et forbud mot avbildninger, og gjelder visst ikke lenger.)