Men det spørs om du overbeviser noen bortsett fra de som alt deler ditt syn. Hvorfor tone ned Jesus og kristen klassisk familiesyn. Du kommer jo inn på det men burde det ikke være mer fremtredende når det tross alt er et slikt syn du baserer myteknusingen din på.

Fisk har også følelser vet du, her har vi mye å jobbe med.

Jeg kan nesten ikke ta det som noe annet enn et kompliment at du etter å ha lest en saklig kronikk på 6000 tegn ikke presenterer et eneste saklig motargument.

Eller tenkte du på fiskeironien som saklig? I tilfelle skal jeg svare: Det var ikke et fiskehjerte som startet å slå da du var 21 dager gammel. Det var ditt eget menneskehjerte, og siden den dagen i ditt liv har det fortsatt å slå trofast og uopphørlig hvert eneste minutt av ditt liv. Det er vanlig å skille mellom det å drepe fisk og det å ta livet av mennesker.

Sex hører ikke sammen med eksteskapet; det har aldri gjort det, og vil aldri gjøre det. Ekteskapet er en særlig historisk institusjon --- hverken mer eller mindre.

Hva man derimot kan si er at sex nødvendigvis er eksperimentering. Folk hadde god sex lenge før bokreligionene så dagens lys i et goldt ørkenlandskap. Og vil ha det lenge etter at disse religionenes lys er slukket.

Forhåpentligvis vil vi se nye, bedre former for religion og religiøsitet.

Abort er et individuelt spørsmål. Kristne eller andre religiøse skal ikke tro at de kan bestemme på vegne av alle under evighetens tittel. Hvis man selv ikke ønsker å ta abort: fint; hvis man finner at fosteret ikke kan bæres frem: fint. Så: fingra av fatet!

Mens debatten gikk som hetest på www.skaperkraft.no var det flere som etterlyste dokumentasjon på fosterets utvikling samt prevensjonen som svikter for så mange.

Beskrivelsen av fosterets utvikling er på ingen måte kontroversiell. Dersom du ikke har tilgang til fagbøker, kan jeg anbefale disse tre nettstedene. (De bruker åpenbart litt ulike kilder men i det store og hele er de samstemte):

Barn i magen: http://www.klikk.no/foreldre/barnimagen/uke/article545598.ece

Babyverden: http://www.babyverden.no/Gravid/Uke-for-uke/

Menneskeverd: http://www.menneskeverd.no/?cat=7

Opplysningen om de mange som blir gravide til tross for prevensjonsbruk kommer fra British Medical Journal, fra Dr. Trevor Stammers ved Londons St. George's Hospital Medical School: "Contraception as the cornerstone of sexual health promotion for adolescents has manifestly failed. Up to 80% of unplanned pregnancies result from failed contraception."

Her kan du lese et intervju fra 2008 med Trevor Stammers: http://cnsnews.com/news/article/contraception-not-enough-halt-teen-pregnancy-experts-say

bra innlegg Ragnhild.

Robins reaksjonsmønster er typisk for mentaliteten; "Jeg vil ikke det skal være slik så jeg definerer mitt eget univers, etter mine egne ønsker".  Slike finner vi overalt, også i menigheten rundt om og er gjerne skapere av opprør som legger menighetene døde. Anarkister finner vi overalt og man kjenner de på denne dødskulturen de bringer med seg, men de har en utrolig fin evne til å pakke denne kulturen inn i sosialt "bomull", så man trenger litt trening for å kjenne igjen ganglaget til "lusa".

Så langt tilhører jeg jo det flertallet som står bak den lovgivningen vi har i dag. Jeg innrømmer deg retten til å være uenig med flertallet og forholder meg for god til å skulle argumentere imot den overbevisningen du har.

Det er jo heller ikke noe poeng i å argumenter imot med tanke på at flertallet så lagt er stort og dagens lovgivning ikke på noen som helst måte er truet.

At et foster på 10. uker har et nervesystem som fungerer betyr ikke at fosteret opplever smerte slik vi som bevisste mennesker gjør det. Den dagen forskning finner ut at et foster er utstyrt med kunnskap og tanker på lik linje med la oss si en treåring vil jeg muligens revurdere min oppfattning.

Der kommer vel min bemerkning om fisk. Jeg behøver jo ikke stoppe der det er vel også forsket på planter og hvordan de reagerer på ulik stimuli både positiv og negativ.

Jeg er jo også fullstendig uenig med deg i at sex hører et ekteskap eller et fast forhold til. Det kan høre til der men det kan utmerket godt også praktiseres utenfor ekteskaplige rammer. At jeg mener det betyr ikke at ikke du kan mene noe annet. Men slik du formulerer deg ser det ut som om du har funnet ut ikke bare hva som fungerer for deg men som også bør være min rettesnor.

Som sagt, jeg kan ikke lese ut av det du har skrevet, selv om det er 6000 tegn du har benyttet på det, at du tilbakeviser noen myter i det hele tatt. Men det kan jo være at det er myter du selv har hatt du nå mener du har fått nye og banebrytende innsikt i.

Jeg ser at du mener din kronikk er saklig og det må du få lov til å mene. Det betyr dog ikke at den er det i andres øyne.

Tillat meg å bemerke at jeg er glad for å tilhøre et trosfellesskap som har kraft til å opponere mot det politiske konsensus i dette og andre etiske spørsmål. Fra historien vet vi at det er mulig å få majoriteten til å marsjere i takt utfor stupet.

At kristendommen ikke identifiserer seg med den rådende kulturen, men representerer en motkultur opplever jeg som et sunnhetstegn.

At det er kristne leger som skaper debatt og er villig til å ta store personlige belastninger i viktige etiske spørsmål både imponerer meg og gjør meg stolt.

De behøver våre forbønner.

Så du mener at man bør være så oppegående som en treåring før man har rett til liv? "Det bør være lov å drepe spedbarn", hevder to etikkforskere som er tilknyttet det anerkjente Oxford-universitetet. Deres argumentasjon er påfallende lik din.

Ifølge Alberto Giubilini og Francesca Minerva kan ikke spedbarn anses for å være «virkelige personer», de er bare «potensielle personer» og har ingen «moralsk rett til å leve». (Mange norske medier skriver om saken i dag, men de fleste har simpelthen oversatt utdrag av denne artikkelen fra The Telegraph).

Akademikerne argumenterer for at foreldre bør ha muligheten til å drepe sitt nyfødte barn, i sin artikkel «After-birth abortion: Why should the baby live?» ("Abort etter fødsel: Hvorfor skal babyen få leve?"), som ble publisert i Journal of Medical Ethics nå i februar.

Giubilini og Minerva konkluderer med at "det som vi kaller etter-fødsel-aborter (å drepe en nyfødt) bør være tillatt i alle tilfeller der abort er det, inkludert tilfeller der den nyfødte ikke er funksjonshemmet". De foretrekker å bruke begrepet "etter-fødsel-abort" i stedet for spedbarnsdrap, for å "understreke at den moralske statusen til individet som blir drept er sammenlignbart med et fosters".

De mener altså at «Både fostre og spedbarn er absolutt mennesker og potensielle personer, men ingen av dem er en person i den forstand at de har en moralsk rett til liv.»

ABORTENS LOGIKK: Aborttilhengere mangler overbevisende, velfunderte grunner for å avvise spedbarnsdrap. Minerva og Giubilini bare følger aborttilhengernes logikk når de utvider den til å også inkludere spedbarnsdrap. Etter at befruktningen har skjedd, er det simpelthen ikke noe logisk tidspunkt der man kan si at et menneske går fra å være en ikke-person (uten rett til liv) til å bli en person (med rett til liv). Spedbarnsdrap er bare en kvantiativ forlengelse av abort, det er ikke noe kvalitativt annerledes som skjer.

Etikeren Peter Singer har tidligere skapt overskrifter ved sitt forsvar av spedbarnsdrap. Denne artikkelen i the Journal of Medical Ethics viser at Singers holdninger og tanker beveger seg i retning av å bli mainstream.

Til nå har jeg ikke funnet noen nordmenn som offentlig argumenterer for spedbarnsdrap. Det er likevel nettopp det de gjør (utenfor offentlighetens lys) når de synes barnet er sykt nok. Hvis du fikk med deg Siri Fuglem Bergs innlegg på Verdidebatt, så ville legene at hun skulle ta abort på sin datter Evy Kristine helt frem til termin. Fuglem Berg skrev: "Abortpresset var enormt fra flere hold. I uke 27 fikk jeg på ny tilbud om abort, med forsikring om at det aldri ville være for sent i tilfeller som vårt syndrom."

"Å drepe babyer er det samme som å ta abort", hevder Minerva og Giubilini. Vel, de har iallfall fått én logisk slutning rett. Men derfra gikk det helt, helt galt.

Mange stråmenn her.

Abort handler om kvinners rett til medbestemmelse over egen kropp, samt det faktum at det er forskjell på ett foster og ett født barn. Det forandrer ikke noen definisjoner på.

Vi kan fint stoppe der uten å gå inn på de argumenter du går inn på.

Veldig bra innlegg Ragnhild.!

Ellers vil jeg si til de andre her som forsvarer abort..

Det finnes mange lover og regler i vårt samfunn som regulerer våre valg fra vogge til grav...alt fra fartsgrenser til kriminelle handlinger som drap f.eks...

Hva er det som gjør dette med abort til et område der vi på død og liv skal ha denne ekstreme selvbestemmelsesretten..? Som i TILLEGG dreier seg om bestemmelse over et annet menneskes mulighet til å få lov til å leve.....?

Først vil jeg takke Ragnhild H. Aadland Høen for et saklig, flott og tankevekkende innlegg.

Så til Robin Haugs forsøk på belæring. Hans tittel på innlegget er megetsigende og speiler mer enn han aner muligens: "Fingra av fatet"...

Fremfor å drøfte, så "fastslår" Haug hvordan sakene egentlig foreligger. Tror han... "Abort er et individuelt spørsmål." skriver han. Og her refererer han fra sitt eget religiøse paradigme; man skal ikke røre ved individets rett, og tolker dette på en slik måte at mennesket i mors liv ikke har den minste selvfølgelige rettighet Haug anser som grunnleggende for alle; men altså ikke for mennesket i mors liv. Kjærlighet og godhet settes et punkt lavere enn enkeltindividets umiddelbare interesser. Nettopp fordi ordenes verdi får den betydning som bygger opp under den fasit som man vil skal gjelde. Defineres fosteret som menneske slår nemlig Haug bena under sin egen argumentasjon. Defineres fosteret ikke som menneske, så har man gort det kunstgrep å annullere det lille menneskefosterets rettigheter som individ, og dermed kan man behandle det lille mennesket som en forstyrrende og uønsket ting om ønskelig. Her ønsker Haug at diskursen skal befinne seg og illustrerer dermed det tabu som rir ham og den sosialt- og politisk korrekte diskursen.

Ordet "individ" betyr "udelelig". Fosteret er menneske i vorden, fra mennesker - til menneske; en uavbrytelig levende (!) prosess. Når babyen fødes er det ennå ikke "ferdig", det er avhengig av rett omsorg for å utvikles adekvat, også fysisk.

Fosteret er individ uten de rettigheter Haug hamrer løs på som selvfølgelige ene og alene fordi ordene som velges definerer bort fosterets menneskeverd og rettigheter. Til fordel for hva? Til fordel for den "seksuelle frigjøringen" og en forestilling av hva som oppfattes som den "personlige frihet": Frihet, ansvar og etikk defineres på en slik måte at definisjonen faktisk blir sin egen selvmotsigelse. Ser man på hva denne "frigjøringen" har gitt mennesker, så kan man trygt si at noen egentlig frigjøring av mennesket glimrer med sitt fravær; snarere tvert imot har denne forståelsen av frigjøring ledet til oppløsning, problemer, usunne bindinger og destruksjon. Den har ført til en narsistisk kappestrid, en tøylesløs individualisme og et hierarki hvor de som har muligheter for å leve ut denne hedonismen er øverst. Og der forsvarer de sine posisjoner og "rettigheter".

Kjærlighet ses absurd nok først og fremst på som et spørsmål om bekreftelser og begjær, et begjær man ikke dannes til å mestre i et samfunn hvor konsensusen er gitt fra dag 1 i menneskets liv: Lev ut din seksualitet akkurat slik du vil og evner. Det er bare å forsyne seg "av fatet" hvor ingen skal ha rett til å stille spørsmål om "individets rettigheter". Kjærligheten defineres slik at den ikke innlemmer alle; spesielt ikke de tause levende mennesker i mors liv. Verdiprioriteringene er gitt og sågar allmengjort; og de skremmer. Fører den seksuelle utfoldelsen til graviditet hvor et menneske melder sin ankomst, er det bare å fjerne denne tause og rettsløse menneskelige livsspiren. Språket som benyttes bekrefter hvilket paradigme som bygges og vedlikeholdes, og hvem sine interesser som skal beskyttes.

I et samfunn basert på individets selvhevdelse eksisterer kjærligheten kun som et fjernt og substansløst ideal. Sanseligheten er ikke lenger noe forelskede mennesker deler seg imellom, også sanseligheten er blitt en arena for narsissistisk differensiering. Den perverterte individualismen og seksuelle "frigjøring" fører altså ikke til kjærlighet: Nettopp fordi erotikken er blitt en del av en forvokst "varekapitalisme" hvor alle kjemper mot alle i jakten på "godene". Denne tilstanden opphever normer, ansvar og selvsagt familiebånd. Fordelene som flere mener å hente fra denne liberaliseringen er så store, nettopp for det enkelte individ, at argumentasjonen og ordene som brukes blir legitimerende og bekreftende.

Hvis det hadde vært så enkelt som at "abort handler om kvinners rett til medbestemmelse over egen kropp", hadde jeg vært enig med aborttilhengerne: Selvsagt skal kvinner få ta abort da. Det er opplagt at alle mennesker må ha rett til å bestemme over sin egen kropp.

Problemet er at abortsøkende kvinner ikke bare bestemmer over kroppen sin. De bestemmer også over hvorvidt barnet deres skal få leve eller ikke. Per i dag er moren din det farligste stedet i Norge du kan være. Og det er VÅR skyld. Som samfunn prøver vi å presse ansvaret over på den enkelte kvinne - det er så SELVbestemt, atte. Nei, det er ikke det. Norges lover og regler gir føringer for enkeltmenneskers handlinger. 

Det et min påstand at det hadde vært langt flere drap i Norge dersom vi som samfunn ikke hadde lovforbud mot drap. Drap er ikke "et individuelt valg som alle bør kunne ta". Abort er heller ikke det. For: Du bestemmer ikke bare over deg selv når du tar livet av et annet menneske. Et foster er ikke din eiendom som du kan gjøre med som du vil. Det er ikke en del av kvinnens kropp. Fosteret er et eget individ med en helt egen genetisk identitet, eget blodomløp og immunforsvar - og du trenger aldeles ikke å tro på Gud for å innse det. Heldigvis finnes det også overbeviste ateister som mener at abort er å ta livet av et menneske. Et foster er simpelthen et menneske som vokser og bor inni et annet menneske i om lag 38 uker. Den eneste måten du kan bli kvitt leietakeren på før den tid, er ved å ta livet av ham. Å legalisere drap på ufødte barn, er å gi menneskets frihet et pervertert og ondt kjennetegn: Den absolutte makt over andre og mot andre.

Ja, selvsagt vil det alltid være noen som er så desperate at de dreper uavhengig av hva vi andre mener og uavhengig av om de risikerer straff eller ikke - men generelt er det slik at Norges lover og regler gir føringer for enkeltmenneskers handlinger. Derfor skriver Kathrine og jeg: "Det er vår påstand at nordmenn flest, lovlydige som vi er, har en tendens til å tilpasse sine standpunkter i etiske saker etter hva som til enhver tid er norsk lov." Når vi som samfunn forteller kvinner at de har LOV til å ta livet av fosteret sitt, at abort til og med er en RETTIGHET de har - da skal det usedvanlig selvstendig tenkning til for at et desperat og livredd menneske skal klare å stå imot abort den dagen hun selv står midt oppi et uønsket svangerskap. Det er VI som har ansvaret. Abort som fenomen er ikke selvbestemt. Det er bestemt av OSS, demokratiet Norge.

Aborttilhengere anfører som forsvar for abort "det faktum at det er forskjell på et foster og et født barn". Ja, det er forskjell på et foster og et født barn. Forskjellen er at et foster er et barn som befinner seg inni magen, mens et født barn befinner seg utenfor magen. Det finnes ingen annen forskjell mellom et foster og et født barn enn det. Det skjer ingenting spesielt med kroppen eller inni hodet til babyen som gjør barnet til noe vesensforskjellig fra det det var før fødselen. Eller mener du at det å innta oksygen og næring gjennom munnen i stedet for gjennom navlestrengen er det som gjør deg til et menneske med rett til å leve?

Vil det da si at du ønsker at de som utfører abort skal bli dømt for drap, hvis loven endres? At mødrene blir dømt for å leie inn mordere? At mødre som drikker og fosteret aborterer blir dømt for uaktsomt drap?

Det er konsekvensen av språkbruken din.

merkelige disse humanister, hvor bestialske de blir når det er slikt som ikke kan sees..

Om ett foster hadde blitt dratt ut på utsiden av mors liv og partert, da hadde nok pipe fått en annen lyd tenker jeg..

Uansett vil resultatat bli det samme om barnet drepes i mors liv eller dagen etter at det kommer ut av mors liv, du ser INGEN moralske dillema av slikt?

Ellers må du da fatte at det abort for bekvemlighetsgrunner forfatter vil til livs, og da må man selvsagt belyse det faktum at ett barn er i livsfare i mors liv, og over en fjerdedel av alle liv ender der..

massemord kalles slikt ellers i samfunnet, men som ordtaket sier, ute av synet ute av sinn, og like reflektert er din begrunnelse.

Takk for et fint innlegg! Det er underlig og skremmende å observere hvor raskt menneskers verdisyn kan endre seg. Samtidig forundrer det meg ikke iom at kristentroen har dårlige kår for tiden. Kristen etikk er ikke lenger en del av nordmenns hverdag.

Snarere tvert i mot. Barn i dag blir opplært, med regjeringens velsignelse, til å leve på tvers av Jesu lære i en del moralske spørsmål.

For meg handler abort om synet på mennesket og om kjærlighet. Noen sier at de tar livet av barnet pga kjærlighet, for meg blir det helt absurd. I mine øyne er sann kjærlighet at man tar konsekvensen av sine handlinger og tar i mot det livet som er skapt for nettopp å leve. Hvis vi ikke har nok kjærlighet til selv å elske barnet er det nok av barnløse som står i kø for å få adoptere det. Å gi 9 måneder for å sikre et helt liv er vel ikke noe stort offer når det kommer til stykket? (Mange synes jo at det er helt greit at indiske kvinner gjør dette for å skaffe rike mennesker et barn...)

Jeg synes også det er trist at ansvaret legges på kvinnen alene som en rettighet, samtidig som presset fra samfunnet gjør det nærmest moralsk riktig å velge abort. Hadde presset gått motsatt vei, at samfunnet hadde heiet frem og oppmuntrer graviditetene, ville selvfølgelig færre tatt abort. Dette synes jeg blir veldig bra belyst i innlegget.

Hvorfor snakkes det ikke mer om konsekvensene av ikke å leve etter kristen etikk? Kjønnsykdommer, aborter, infertilitet, utroskap, skilsmisser. De ti bud er gitt oss av Gud for å beskytte oss og gi oss gode liv den tiden vi har her på jorda. For oss som opplever oss elsket av Gud er ikke dette vanskelig å gripe, og forutsetningen for å forstå det handler vel også om vår vilje til å elske Gud og stole på hans gode råd.

For ut fra hva jeg gav som eksempel vil jeg hevde at du er rimelig dum om du trekker den konklusjonen. Hva jeg mener om avlivning av fødte barn er en helt annen diskusjon som jeg godt kan diskutere om jeg gidder men jeg mener den ikke hører inn under abortbegrepet.

Men jeg konstaterer jo at du ikke egentlig er ute etter å diskutere, du er ute etter å misjonere for ditt syn. Hadde du vært ute etter å diskutere ville du vel heller valgt å gå i rette med det jeg skriver fremfor å kun fremformulere et spørsmål som passer inn i din agenda.

Da hadde det vært særdeles greit å få vite HVA du mener om det vi snakker om,istedenfor å leke kostbar og likegyldig.!!

Beklager, jeg prøver faktisk hardt å diskutere saken. Jeg konstaterer imidlertid at du selv skriver rett ut at: "Jeg innrømmer deg retten til å være uenig med flertallet og forholder meg for god til å skulle argumentere imot den overbevisningen du har."

Du vil kanskje holde deg for god til dette også, men kan du forklare hva du egentlig mente med at: "Den dagen forskning finner ut at et foster er utstyrt med kunnskap og tanker på lik linje med la oss si en treåring vil jeg muligens revurdere min oppfattning."

Jeg forstår det som at du mener at et foster ikke har rett til liv fordi det ikke er bevisst og tenkende nok for deg. Hvis et ufødt barn bare hadde vært så kognitivt oppegående som en treåring kunne du ha vurdert å være mot abort. Er det da så helt ut på viddene å forstå deg som at du mener at et ufødt barn i grunnen bør være så oppegående som en treåring før det har rett til liv? Jeg prøver å forholde meg til det du har skrevet, og blir bare glad hvis du vil utdype hva du egentlig mener.