Jeg er for reservasjonsretten til leger men ikke om dette ikke blir opplyst slik at pasientene kan ta sine forhåndsregler eller rett å slett ta sine egne etiske valg. Jeg vil for eksempel ikke være listepasient hos en fastlege som reserverer seg, det handler om forbrukermakt og hvor jeg ønsker å legge igjen pengene mine. Det spiller liten rolle hvor dyktig denne legen er på andre områder eller at jeg som mann ikke har behov for den tjenesten reservasjonen gjelder for.

Med andre ord er det ikke bare yrkersutøverens moral og etikk som står på tapetet i når det kommer til reservasjonsrett.

Siden jeg er helseperson har jeg rådet døtrene til å ha en fastlege som også er gynekolog.

Min gamle mor er frisk, men bruker hjertemedikamenter og vanndrivende, så det ville være ypperlig med en fastlege som også er indremedisiner.

Jeg er hos fastlegen når det står om livet.

Abort skjer i mange kvinneliv, en eller flere ganger i det fertile livet. Noen blir voldtatt, noen får misfall (spontane) og noen svangerskap gror utenfor livmoren og andre kan ikke gjennomføre svangerskapet.

Å se helheten i sitt eget liv setter fokus på tankeprosesser. Jeg har alltid tenkt at jeg ikke kunne ta abort. Jeg har vært gravid 7 ganger og fått tre barn. Det har vært traumatisk og   livstruende situasjoner. 

Etter nummer tre, da jeg egentlig var erklært steril, fikk vi en gutt.

Etter dette tok jeg ingen sjanser. Jeg ble sterilisert under etter keisersnitt.

Siden jeg knapt var 34 var det en vanskelig avgjørelse.

Jeg visste at jeg aldri ville  klare og gjennomføre en provosert abort.

Mennesker som tviler tenker videre.

Det er viktig å ta ansvar for eget liv i helsevesenet.

Jeg har jobbet med abortsøkende kvinner i ca. 25 år. Det har vært mange, triste historier.

Menn har en viktig oppgave her.

Mvh Tove-Signora Magnussen

Jeg er selv anestesilege, slipper derfor unna problematikken. For å være helt ærlig forstår jeg ikke at det skal være en jobb for fastlegen å henvise lesbiske til kunstig inseminasjon, det har egentlig ikke noe med sykdom å gjøre. Kunne ikke lesbiske søke direkte til klinikkene på egen hånd?

Det samme gjelder provosert abort - er det nødvendig å gå veien via fastlegen? Kan ikke den gravide selv ta direkte kontakt med klinikken som utfører abort? Et besøk hos fastlegen kan hjelpe til å bestemme hvor langt hun er på vei, uten at hun behøver involvere fastlegen i den videre prosessen.

Dette er ting som ikke burde være så vanskelig å løse uten å måtte tvinge fastleger til noe de ikke ønsker. Dessuten vil det spare tid for ellers travle fastleger.

Når jeg leser denne tråden, så er alle perspektivene som beskrives relevante og viktige å ta med seg. Konklusjonen i dette burde være at regjeringen burde hatt mulighet til å videreføre den praksis som har vært. Hvorfor skape en konfrontert situasjon?

Bergens Tidende og NTB skrev denne uken om noe som har vært kjent flere måneder - om rundskrivet som fratar fastlegene reservasjonsretten.

Bakgrunnen var ikke abort, men klagen fra LLH til helsedepartementet i mars i fjor:

http://www.llh.no/nor/hvem_er_vi/nyheter/2011_nyhetsmappe/Legers+reservasjonsrett+er+diskriminering+av+lesbiske.b7C_wlzY1m.ips

LLH klaget over at enkelte fastleger ikke ville henvise til assistert befruktning med sæddonasjon  for lesbiske. Jeg kjenner ikke den enkelte leges begrunnelse for å reservere seg, men barnelovens § 4A som fratar barnet retten til far - er kanskje naturlig å anta at veier tungt for noen...

Da Stortinget behandlet dette i forbindelse med felles ekteskapslov i juni 2008, ble nettopp legens reservasjonsrett understreket av Stortinget. Dette omgår regjeringen nå, ved å definere fastlegene ut av den aktuelle helsetjenesten.

Det er påfallende at nettopp krav fra LLH igjen og igjen har autoritet til å overkjøre andre hensyn, som ellers burde vært veid mot hverandre.

Det er forøvrig en betydelig inkonsekvens i at regjeringen fratar fastlegene reservasjonsretten. I dette ligger den vurdering at fastlegene, som er tilknyttet den kommunale helsetjenesten, ikke er så tett på behandlingen det reserveres mot, at det er grunn til å la dem være omfattet av reservasjonsretten.

Reservasjonsretten røres altså ikke - men fastlegene ekskluderes fra den.

Dette er jo i konflikt med selve ideen bak regjeringens egen samhandlingsreform - som nettopp presiserer betydnignen av en integrert og koordinert statlig spesialisthelsetjeneste og kommunal helsetjeneste som forutsetning for bedre og mer effektive og forebyggende helsetjenester.

I samhandlingsreformens perspektiv er altså fastlegene en integrert del av samordnede og koordinerte helsetjenester - men for å kunne dumpe fastlegene ut av reservasjonsretten etter anmodning fra LLH - så er altså samhandlingsreformen situasjonsbetinget ekskludert

Takk for en god artikkel med viktige perspektiver på samvittighetsfrihetens betydning!

Noen tanker:

For en ikke-medisiner virker det svært underlig at Legeforeningen har støttet departementets forskrift mot fastlegenes reservasjonsrett. Jeg kan ikke se at dette kan lede til annet enn å undergrave legenes posisjon overfor myndighetene, og finner det desto mer merkelig.

Dessverre kan det se ut som om folk idag generelt er seg lite bevisst sin samvittighetsfrihet. Om flere var det, ville vi nok sett mange flere fighter mot urett i vårt samfunn. "Trygghet" er blitt den sittende regjerings mantra, og vi setter så stor pris på trygghet at vi ikke lenger er villige til å risikere navn og rykte på å stå opp for det vi egentlig mener. Det som ikke blir fortalt oss er at denne "tryggheten" innebærer en stadig klammere kontroll med hva hver og en av oss skal tenke, mene og si... Når våkner vi?

Å gi stemme til de minste og mest sårbare liv i samfunnet er den vanskelige oppgaven leger som gjør bruk av reservasjonsretten har påtatt seg - og de er i sin fulle rett til det. Myndighetene har å respektere denne retten, enten de liker det eller ikke. Diktatet vi nå ser fra Helse- og omsorgsdepartementet er uakseptabelt. Om bare myndighetene kunne se på dissenteres motstand som et nyttig bidrag til å finne nye veier som ivaretar alles primærrettigheter! Det ville samfunnet være best tjent med på sikt.

Det er ikke til å komme bort fra at den allmenne aksept av provosert abort har bidratt til en mer negativ holdning til f eks embryoer og fostre med påvist utviklingsavvik. Slik glir vi inn i et stadig mer dehumanisert samfunn, uten plass for de uventede og mer omsorgstrengende. Og jeg sitter igjen med en skremmende følelse av at det er i den retningen vår regjering ønsker å lede oss...

Meget interessant opplysning du her kommer med, og den forklarer mye!

Det tragiske i LLHs fremstilling er at voksne urettmessig tillegges en rett til eller nærmest et krav om å få barn, mens barnets naturgitte rett til å kjenne og få omsorg fra sine biologiske foreldre underkjennes.

Det burde ikke være så vanskelig å forstå at en god del leger vegrer seg for å bidra til at barn planlagt fratas sin far.

Eg siterer frå Resolusjon 1763, vedteke av Europarådet, som Noreg er medlem av: 

1. No person, hospital or institution shall be coerced, held liable or discriminated against in any manner because of a refusal to perform, accommodate, assist or submit to an abortion, the performance of a human miscarriage, or euthanasia or any act which could cause the death of a human foetus or embryo, for any reason.

Og resolusjonen går eksplisitt inn for at medlemsstatane skal vere fleksible i denne saka:

"...the Assembly invites Council of Europe member states to develop comprehensive and clear regulations that define and regulate conscientious objection with regard to health and medical services, and which:

4.1. guarantee the right to conscientious objection in relation to participation in the medical procedure in question;

4.2. ensure that patients are informed of any conscientious objection in a timely manner and referred to another health-care provider"

For øvrig tenker eg at det ikkje er eit alternativ å tape denne saka. Det står om svært viktige prinsipp. 

Les heile resolusjonen her.

Som norsk-syrer er jeg veldig preget av det som skjer i landet hvor jeg har levd mine første 22 år. Men denne saken er så viktig at jeg vil komme med en kort kommentar.

Jeg har ingen innsigelser mot argumentasjonen som føres i dette innlegget. Min posisjon er liberal, og som kvinne- og homoaktivist har jeg konsekvent forsvart retten til selvbestemt abort og homofiles rettigheter, inkludert retten til å bli foreldre. Men i likhet med innleggets forfattere ser jeg på regjeringens valg som et dårlig begrunnet angrep på samvittighetsfriheten. Det undergraver også sentrale prinsippper i liberal tenkning.

Jeg mener at reservasjonsretten mot abort og kunstig befruktning for lesbiske par bør opprettholdes. Når og hvis det registreres mange fastleger som har reservert seg mot slik praksis i et område at det kan skape et problem for dem som skulle behøve denne typen medisinsk hjelp, bør helsemyndighetene sørge for å styrke bemanningen i det området. Men personlig tviler jeg på at det kan bli behov for så alvorlige tiltak, selv ikke i kristendomsbeltet.

For å beskytte brukerne mot sårende eller ydmykende situasjoner, bør informasjon om leger som har reservert seg bli gjort tilgjengelig gjennom mange ulike kanaler. Lesbiske trenger slett ikke å ha en fastlege som har betenkligheter mot deres levestil og -valg. I abortsaker er situasjonen annerledes og rask handling er nødvendig. Men forskjellige tiltak kan diskuteres.

Regjeringen opptrer autoritært i denne saken. Uansett hvor mye jeg og likesinnede skulle ønske at samfunnet aksepterte retten til selvbestemt abort, og forsto at alternativet er langt verre i form av ulovlige aborter, høyere mødredødelighet, store psykiske belastninger for kvinner (ofte tenåringer) og alvorlige, negative konsekvenser for et uønsket barn som likevel blir født, er ikke løsningen å tvinge mennesker til å handle mot sine egne moralske prinsipper. Kunstig befruktning for lesbiske ser jeg selv på som etisk problematisk, og det vil jeg ikke gå inn på her og nå. 

Regjeringens valg kan bare skape nye problemer og større motstand mot nettopp slike rettigheter og grupper som tar dem i bruk. Det kan og bør ikke aksepteres i et liberalt demokrati.

Her legger jeg inn en artikkel publisert på adventist.no. Finner den relevant da SDA har mange helserettede foretak og er blant de fremste i verden på legefronten samt at det trekkes frem i en Skapers perspektiv, sammen med de som tror.

http://adventist.no/adventistinfo/nyheter/2012/februar/fastleger_har_ingen_reservasjonsrett

Ett par utdrag:

"Det skal være tungtveiende grunner for å ta abort, men spørsmålet overlates til syvende og sist den gravide. Utilbørlig press på kvinnen i enten den ene eller den andre retningen oppfattes som uakseptabelt. Ett av punktene i menighetens offisielle uttalelse sier at: «Ethvert forsøk på å tvinge kvinner enten til å forbli gravide eller å avslutte svangerskapet bør avvises som brudd på den personlige frihet.»

I så måte mener jeg at Adventistsamfunnet tillater seg å ha et menneskesyn som gir langt større individuell frihet enn hva norske myndigheter gjør."

Og

"I denne sammenheng kan det se ut som om staten er den som sterkest gjør seg skyldig i et moraldiktatur – eller som mange heller vil kalle et umoraldiktatur.

Adventistsamfunnets leder i Norge reagerer sterkt på uttalelsen i rundskrivet, og mener at dette går på religionsfriheten løs.

– Det å bli fratatt sitt yrke fordi man handler etter sin samvittighet bryter med selve prinsippet om religionsfrihet. Reservasjonsretten mener jeg er en menneskerett. Jeg opplever det slik at meldingen i dette rundskrivet, påbudet om å handle i strid med sin overbevisning, bryter med legeetikken.

Når samvittigheten skal underkues av statlige direktiver legger det et teppe av uhygge over hele spørsmålet, mener Kvinge.

– Det å gjennomføre handlinger man selv mener er gale, på ordre, maner fram minner fra en svunnen tid som er lite hyggelige, og ryster fundamentet i et fritt og demokratisk samfunn."

Men hva har dette med lesbiske å gjøre? Heterofile par kan også få assistert befruktning med sæddonasjon, så hvorfor skal bare lesbiske nektes dette?

Jeg skal ikke delta i denne debatten, men vil avslutningsvis komme med noen spørsmål som jeg håper kan stimulere til refleksjon, ikke nødvendigvis gjennom denne tråden.

1- Er assistert befruktning med sæddonasjon for heterofile etisk helt uproblematisk? Er det slik at når noe er blitt praktisert lenge nok, av mange nok, er det ikke lenger mulig eller rimelig å sette spørsmålstegn ved det?

2- Når man aksepterer kunstig befruktning for lesbiske par oppstår det en skjevhet. Homofile par får ikke den samme muligheten til å bli foreldre under lovens paraply. Hva gjør vi som samfunn med denne problemstillingen?

3- Hvorfor er man fastlåst ved en familieform, to individer+barn, i et samfunn hvor det i realiteten finnes ulike former for familiekonstellasjoner etter samlivsbrudd? Kan ikke man heller vurdere andre løsninger for lesbiske og homofile par?

Det handler ikke om kristendom versus liberalisme, men om etiske argumenter. Alle leire må bli flinkere til å argumentere saklig i denne debatten.

Jeg vil foreslå at leger som arbeider i det offentlige følger de (demokratisk etablerte) retningslinjer som der gjelder. Ganske enkelt.

Oppstår det ubærlige samvittighetskonflikter, grunnet religiøs eller annen overbevisning, må derfor legen finne seg annet arbeide, eller også gå over til det private.

Som jeg ser det, er dette en "ikke-diskusjon," et "ikke-tema." Artikkelforfatterene roter det veldig til. Det er også grunnen til at de må bruke så grove uttrykk som at "det er skremmende at staten gjør autoritære fremrykk i etiske gråsoner." En påstand helt uten hold.

Sæddonasjon er problematisk uansett hvem som gjør bruk av metoden, fordi barnet planmessig fratas sin biologiske far. Det bryter med barnets rett til å kjenne og få omsorg fra denne.

Det er likevel en vesensforskjell mellom heterofiles og lesbiskes håndtering av problemet, fordi lesbiske forhold ikke gir noen farsperson innpass i barnets liv, hverken biologisk eller stedfortredende. I stedet erstattes han av en "medmor". Sammenstilt med det vi idag vet om fars og slektsforholdenes betydning for barnet, samt viktigheten av likeverdige fars- og morsroller, er det åpenbart at LLHs argumentasjon ikke holder mål. De konstruerer voksenrettigheter som ikke har rot i virkeligheten, uten vilje til å innrømme hva barnet med overlegg fratas av primærrettigheter, og trekker deretter frem diskrimineringsargumentet.

Men altså tilbake til deg. Du trekker inn sæddonasjon, og denne praksisen bør man stille spørsmål ved berettigelsen av generelt.

Etter mitt syn - som katolikk - har nettopp legitimeringen av sæddonasjon ført oss ut i uføret vi idag befinner oss i, der voksne skaper seg en ønskeverden som ikke tar hensyn til den mest sårbare part - barnet. Enhver form for kjønnscelledonasjon lager ugreie for barnet. De voksne tar seg til rette på barnets bekostning, og skaper unødig uoversiktlige slektsforhold for barnet. Men siden barnet verken er født eller endog unnfanget, har det ingen mulighet til å forsvare seg mot slik praksis.

Jeg mener barnet utsettes for en stor urett, og at myndighetene bør ta dette aspektet med seg i en grundig moralsk-etisk overveining av hele sakskomplekset. Lovgivningen må reflektere respekt for moralprinsipper som står seg i tidenes omskiftelighet, slik jeg argumenterer for i gårsdagens innlegg: Regjeringens angrep på samvittighetsfriheten, http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread243873/#post_243873. (Om noen er så snill å forklare meg hvordan man legger inn linker, kan jeg bli mer effektiv... :))

Men etter mitt syn som gudløs har jeg like mye rett til å fullstendig overse ditt syn som katolikk. Jeg skal ikke som guløs fortelle deg hva du skal gjøre som katolikk like lite som jeg vil godta at du som katolikk forteller meg hva jeg som gudløs skal gjøre fordi du mener du har en høyere makt bak ditt syn.

Slutt å gjemme deg bak barn du ikke kjenner, ikke har skapt og ei heller forsørger eller på annen måte har noe med bortsett fra at du har et syn på dem som katolikk. Kos deg med dine katolske barn og din katolske mann og finn deg i at stort fler har du ikke noe med.

Lykke til videre med din katolisisme, den er din.

Problemet er at du slår i feil retning ... Det er nettopp ordningen med assistert befruktning til lesbiske ved sæddonasjon som har medført at hele lovgivningen om farskap - og i neste omgang for morskap - nå er under revisjon. Biologien selv gjør at ligningen ikke går opp med en lovgivning som bygger på barnekonvensjonens premisser. Foreløpig har vi barnelovens § 4a: - eit barn kan ikkje ha både ein far og ei medmor...

http://www.lovdata.no/all/tl-19810408-007-002.html#4a

Farskapsutvalget vil sette foreldelsesfrist på barnets rett til å fastsette biologisk farskap ved dom. Nå behandler regjeringen forslag til en ny forskrift som skal gi farskapsfastsettelse ved utenlandsk stats jurisdiksjon ved surrogati - samme konsept som bekvemmelighetsflagget. Hele begrepsinnholdet i farskap, morskap og foreldreskap er under grunnleggende endring - for hver eneste borger i Norge.

Det er derfor både kunnskapsløst og ganske uhøflig å kommentere Maria Fongens innlegg på den måte du gjør. Du peker feil retning hvis du er ute etter å bølle litt med noen som du mener at blander seg i noe de ikke har noe med. Det som skjer handler nettopp om noe vi alle har noe med - nemlig hvordan barneloven skal ivareta alle barns rettigheter.

på. Som De nevner. Ellers som kristen ville jeg lyde Gud og Jesus Kristus mer enn mennesker, og ikke bare det - hvilken jobb ville ikke rettsapparatet få dersom mange nok fast-leger reserverer seg, hvis det skulle bli domfellelse for slikt. Det ville bli KØER av rettssaker - og dette skulle staten ta i tu med....... - det virker nesten umulig - og unnskyld meg i hele dilemmaet - det ville nesten virket latterlig. Nei, fastleger - henvis pasientene til spesialister, fastleger gjør jo likeså med andre spesielle sykdoms-årsaker - og ikke minst dette.

På den annen side har jeg i mange år synes at AP&CO-regjeringen har vært ALTFOR toneangivende. Jeg synes det holder i lange baner. Men det er det altså velgerne som avgjør - så fikk jeg sagt det også. Ellers ALT GODT for Dem og takk for innlegget.

Ja, da har de jammen opplevet mye og vet hvordan mange medsøstre har slitt og sliter, og ikke minst Dem selv. Ønsker Dem ALT GODT i livet.

Jeg har nok vært skjermet for alt slikt, selvom jeg ønsket barn veldig sterkt, så ble det ikke slik. Men som jeg sier - man kan ikke få alt. Jeg har en mann jeg stortrives med og vi har begge interessante idrettslige og kulturelle fritidssysler, dessuten er jeg velsignet ved at jeg får passe tante-barn. De har jeg passet fra de lå i vogna og oppover i barnehage-alder, 3 jenter.

Som kristen er jeg takknemlig for at Jesus Kristus legger til rette og gir oss velsignelser - selvom ikke alt går vår vei eller som vi tenker.

Ellers har det kommet over meg noen ganger hvor mye kvinner må ta på seg av følelsesmessige ting. Jeg har virkelig følt i hjertet for dem. De er jo ofte i midten av både egne foreldre, mann og barn. Kvinnen må liksom ta seg av alle. Jeg ber derfor til Jesus Kristus om at Han må gi trøst og håp og styrke til kvinnene som sliter og jeg ønsker ALLE medsøstre både hjemme og ute - ALT GODT.

Du skal ha ros for ærlighet; vanligvis angriper kristne ekteskapsloven med henvisning til at barnet skal ha sin biologiske far, du sier rett ut at lesbiske aldri kan bli fullgode foreldre.

Men det er fortsatt merkelig at det er først når lesbiske får samme tilbud som heterofile om sæddonasjon at det med biologi blir et problem, over hundre år etter det ble 'oppfunnet'.