Mitt Romney sier han ikke er spesielt bekymret for USAs fattige, og at han er mer opptatt av å bedre økonomien for middelklassen. Kontrasten til min siste uke er stor.
Denne siste uken har vi i Oslo hatt besøk av René Padilla fra Argentina, en 80 år gammel teolog og forkjemper for at kirkene skal ta fattigdom og urettferdighet på alvor. Misjonsalliansen, SMM (Samarbeidsråd for menighet og misjon) og Oslo bispedømme inviterte denne levende legenden til Norge i forbindelse med et misjonsfokus i åpenbaringstiden.
Jeg jobber i en organisasjon som blant annet har som mål å bekjempe fattigdom. Joda, et høyt mål, men vi står inne for det. Men når det er sagt, er det kanskje en «vestlig» måte å uttrykke seg på. René Padilla representerer det globale Sør, og han vender på problemstillingen. Han sa det slik: «Vår tids største utfordring er ikke fattigdom – det er grådighet!»
Hva er så lettest? Å bekjempe andres fattigdom eller min egen grådighet? Det er på én side litt ufarlig å bekjempe fattigdom. Det er så lite målbart. Å bekjempe min egen grådighet derimot, kan måles. Jeg kan måle resultatet selv, og de rundt meg kan også gjøre det. Våger jeg, våger vi å gå så høyt opp på banen? Våger vi å bli målbare? Misjonsalliansen ønsker at marginaliserte mennesker i Sør skal bli endringsagenter i eget samfunn. René Padilla sier vi i Vesten må bli endringsaktører i vårt eget samfunn. Dette henger sammen.
Derfor er det viktig å bli utfordret fra Sør. Fra de som lever nær fattigdommen og lever i den. Fra de som med full rett har lov til å utfordre oss.