Kommentér innlegget «Ja til skeptisk tenkning av troende...»Hei :-)
Jeg er ny her i dette forumet.
Jeg har de siste dagene kommentert en del innlegg her. Og kanskje mange opplever meg som både provoserende og direkte. Og det er jeg med hensikt! Å provosere og å være direkte får mennesker til å tenke. Jeg tror at kristen-norge trenger kritiske og skeptiske røster! Iblandt er det sundt og bli ristet litt i...
Jeg mener ikke noe ondt med det jeg skriver, og vil ingen til livs. Alle har frihet til å tro og mene det de vil - selvfølgelig. Men å snu seg bort fra en porblemstilling som møter en, vil jeg påstå er blindhet!
Jeg har selv vært en kristen, men etter en lang prosess, har jeg forkastet min tro på Bibelen og dens gud. Og grunnene, er mange...
Den største grunnen til at jeg forkastet min tro, er Bibelen selv. Jeg har alltid vært en person som avskyr vold og ondskap. Jeg lærte, som nyomvendt, at Bibelen var Guds ord, skrevet av profetene og apostlene, under ispirasjon fra Den Hellige Ånd. Jeg sto opp kl. 05:00 hver dag i mange år og studerte Bibelen flittig - dette ville jeg komme til bunns i (en noe ambisiøs holdning, hva? - hehe).. Jeg leste også en drøss med teologiske bøker og studerte bibel-leksikoner osv...
Men, det plaget meg til tider å lese Bibelhistorien. At den barmhjertige Gud som elsker alle mennesker, ledet sitt folk til massakre, plyndring og folkemord, plaget meg. At Gud selv dikterte Moses til å skrive ned groteske lover og regler med dødsstraff som følger av at noen brøt dem, plaget meg. At Bibelen er så full av vitenskapelige latterligheter, plaget meg.
Jeg vet at det er flere kristne der ute som plages av de samme tingene... Men de gjør nok som jeg gjorde: Sa til meg selv at "Herrens veier er uransakelige" eller "man kan ikke forstå alt", osv.. Men en ting forstår jeg: At krig, massdrap, dødsstraff og vold ikke er av det gode! Når da Bibelens Gud selv står bak mye av oldtidens grusomheter, kan han ha det så godt for min del!
Enda verre: At en "barmhjertig Gud" skal straffe de som ikke tror på Kristus med fortapelse, pine og evig død (har aldri ut fra Bibelen trodd på læren om evig pine), er for meg en forferdelig lære! Jeg kunne aldri tenke meg å forkaste mine unger, selv om de er rampete. Og langt mindre kunne jeg tenke meg å torturere ungene mine når de ikke gjør som jeg sier, eller mener som jeg mener!
Svaret jeg får, er så banalt og naivt at jeg må trekke på smilebåndet: "Du har en fri vilje..." eller "Herren er rettferdig". Svar meg på dette: Når jeg har valget mellom å tro og gjøre som en makt sier eller å få dødsstraff, har jeg noe valg da? Er min vilje fri da? Hvis jeg sier til mine sønner: "Men det jeg mener og gjør som jeg sier, ellers får dere julig!" Gir jeg dem et fornuftig valg da? Er det virkelig et rimelig krav, som gir mine sønner en fri vilje? Selvfølgelig ikke! Det gjør meg til en uegnet far! Det blir som om jeg skulle si til en person jeg vil bli venner med: "Bli min venn, eller så dreper jeg deg!" Gir jeg vedkommende muligheten til å bruke sin frie vilje? Nei, selvfølgelig ikke! Jeg frarøver vedkommendes bruk av fri vilje.
Kjære kristne: Er det ikke på tide å se dette problemet som det er, istedet for å rasjonalisere og bortforklare det?! Å si til verden at "Herren er rettferdig", med Bibelen i hånd (som inneholder slike grusomheter i Guds navn) Samtidig som millioner av tenkende mennesker over hele verden forkaster Bibelen av nettopp disse grunnene, er ikke godt nok!
Jeg retter pekefingeren mot de som tror på Bibelen som Guds ord med denne utfordringen: Tør du å stille spørsmål ved det du tror? Tør du å lese Bibelen med skeptiske øyne? Tør du å utfordre den Gud du tror på?
Eller skal dere late som om problemstillingen ikke er der og fortsette i med bind for øynene?
