For meg blir det bare ironisk at du skriver om sex & samliv, kristendom og nestekjærlighet. Kristendommen viser ikke mye nestekjærlighet når det kommer til dette spørsmålet.

Fordømmelse, ja. Nekte voksne som er glad i hverandre å leve sammen, ja. Nedlatenhet, ja. Nestekjærlighet.... nei, det er ikke det som slår meg.

Her var det mange karakteristikker. La oss legge de til side.

For det første nekter vi ingen å gjøre noe som helst, tvert om understreker vi i boken at hver må ta sitt valg. Derimot ønsker vi en bredere refleksjon over hva som fremmer kjærlighet og hva nestekjærlighet betyr på samlivsområdet. Vi er overbevist om at løftet om livslang kjærlighet er den største gave man kan gi noen hvis man ønsker å leve sammen.

Men kanskje aller viktigst, vi ønsker å utvide perspektivet. Vi kan ikke lage en samlivsetikk på voksnes premisser. For barna er et trygt og stabilt samliv mellom de voksne en klar faktor for trygghet og dermed en sunn identitetsutvikling.

Vi mener at kristen samlivsetikk er en ressurs fordi den legger verdiene troskap og tilgivelse til grunn.

Vennlig hilsen Morten

Jeg har inntrykk av at dess yngre debattantene på VD ser ut til å være, jo mer skråsikre er de på hvordan andre bør leve livene sine.

Og så morsomt med link til hvor man kan kjøpe boken nederst i artikkelen, mye billigere enn å annonsere også!

Hei Selma, interessant observasjon!

Utvalget som boken er basert på er sammensatt med god spredning i alder og med menn og kvinner representert. Men det var jeg som fikk gleden av å publisere og stå som redaktør sammen med Knut Alfsvåg. 

Det er ikke mulig for oss å vite hvordan enhver kan leve sine liv best mulig, det ansvaret har man kun selv, men vi ønsker å si noe om hvordan kristen lære forstår disse tingene. Ofte fremstilles dette som livshemmende, men generasjoner av mennesker har opplevd det helt motsatt. Det finnes gode argumenter for at forpliktende samliv er et gode for hele familien, og ikke minst for samfunnet som helhet. 

Boken kan forresten også kjøpes og sendes portofritt ved å kontakte meg, send mail til modahle@gmail.com Den koster 198,- 

Jeg synes det er bra og riktig av kristne organisasjoner å problematisere samboerskap. Er en for ekteskap så er en for ekteskap. Sex før ekteskapet og til og med i åresvis må jo her være problematisk.

Mange kristne trossamfunn er for fokusert på eksempelvis homofile. Det bør de slutte med.

En bør heller fokusere mer på ekteskapet og den funksjonen det har. En samlivsform for to som elsker hverandre og som vil leve i trofasthet livet ut.

Samboerskap er lettere å bryte - og fremstår mindre forpliktende enn ekteskap. For en trosretning der ekteskap betyr så mye i den religøse teksten sier det seg selv at her må en legge inn et støt.

Er det ok at barn vokser opp i rammer som ikke er det mest stabile? Tja. En kan jo ikke gjøre noe med folks levevalg - og selv om flere vil mene at de elsker hverandre like mye og det er best for dem blabla. så må jo et trossamfunn tross alt ha noen meninger om det viktige i livet.

Sex før ekteskapet og "det å prøve om forhold fungerer" er noe de fleste vil hevde er riktig. Men det gjør det jo ikke mer riktig bare fordi flere hevder det - om en ser religiøst på det. For religion bør vel være evig - og ha et evighetsperspektiv, ikke tilpasses hva som for de fleste fremstår fornuftig.

Forøvrig er det jo så opp til hver enkelt om de råd kristne menigheter måtte komme med eller ikke blir fulgt opp. For de av oss som ikke er særlig troende betyr det nok heller lite. De som derimot bryr seg om å få religiøse råd kan jo så følge dette. Uansett må folk få ta de valg en vil i livet. Basert på hva en selv mener er fornuftig, hva en får av "impulser i samfunnet" deriblant synspunkter fra religiøse samfunn. At religiøse samfunn bør mene noe om samlivsformer sier seg selv. Og at de bør følge "skriften" også i motgang sier seg også selv.

Den katolske kirken har jo vært god på dette. Blant annet har de vært skeptiske til kondomer da det legitimerer sex utenom ekteskap. Er dette et godt råd helsemessig. Selvsagt ikke. Men er rådet riktig om en skal leve etter "bibelen". Ja. Og det er jo det som kirken er til for. Så får politikere velge om en skal ta hensyn til trossynspunkter eller hva en mener er det riktige å foreslå ut ifra helhetlig samfunnsnytte. Også når det gjelder skatteregler etc. for samboere som vel har blitt styrket seneste år.

Eller hva?

For de aller fleste er det nok slik at kristen samlivsetikk ikke er hva man diskuterer når man vurderer å flytte sammen eller hvodan det skal være under samlivet. En sterkere fokusering kan være interressant nok om man kan nå ut til disse som er fremmed for det kristne livssynet. Jeg er sterkt tvilende til at man når frem siden de kristne ikke har svar i tråd med tidsånden og avviser tidsåndens innhold. De kristne er heller ingen ensartet gruppe og ingen peker seg ut som talsmann for kristne som gruppe. Ut fra dette er det vanskelig å se hvordan en kristen drive skal løfte temaet inn i de tusen hjem og nå bredden av norsk ungdom som er i en alder hvor problemstillingen er aktuell. Jeg avventer med en viss spenning hvordan man vil forsøke å nærme seg de grupper som er aktuelle for problemstillingen.

Dette var utrolig bra, alder har ingenting med Guds visdom og gjøre, vi finner flere eksempler hentet fra Bibelen om dette, lille Moses var ikke store krabaten, da han ble utvalgt av Gud.

Ja, dette er såsant gitt fra det høyeste i nestekjærlighet, på denne måten vil vi kunne gå fri fra mange skuffelser i livet, Guds veier leder oss derimot inn i fullkommen kjærlighet, ikke den kjærlighet verden gir, hvor mange er ikke skuffet, bitter, sitter i bunnløs sorg, nettopp fordi Guds rammer ikke er tatt med i betraktningen til hvordan forfalte sitt liv i skjønn harmoni, vi vokser opp, ingen lærer oss dette, mange blir offer for denne verdens tilbedelse om hvordan kjærlighet skal praktiseres, derfor er det også så fint at du nevner Guds nåde, tilgivelse i innlegget. Måtte det stå fram manger flere unge mennesker av denne kaliber, og veilede de som sannhetssøkende er i sitt hjerte, til sannhets erkjennelse, slik at veien med Herren, blir et trygt og godt sted å legge sin sjel i.

Boken ser interessant ut.

Vennlig hilsen lise.

Bibelen sier mangt og meget om samlivet og familien. Ikke alt er å anbefale.

Noen få utdrag:  

1. Gud drepte konen til Lot. For å føre slekten videre måtte han ligge med døtrene sine. Kunne vært greit å henge på et par ord om at dette ikke akkurat er ønskelig praksis.  

2. "Du skal ikke bryte ekteskapet". Kan bli tøft å overholde dersom ektefellen din er et terroriserende svin. Burde vel strengt tatt ha lagt til noen klausuler her...

3. "Når noen forbanner sin far eller sin mor, skal han dø". Politiet hadde vel fått hendene fulle om dette skulle innføres.

4. Det kan hende at din bror, din mors sønn, eller din sønn eller datter eller din kone som du tar i favn, eller din kjæreste venn lokker deg i hemmelighet og sier: «La oss gå bort og dyrke andre guder» – guder som verken du eller dine fedre har kjent,7guder som dyrkes av folkene omkring dere, enten nær eller fjernt, fra den ene enden av jorden til den andre.8Da skal du ikke gi etter og ikke høre på ham. Du må ikke vise ham medfølelse og ikke skåne eller dekke ham.9Nei, du skal ta livet av ham. La din hånd være den første som løftes mot ham for å drepe, og siden skal hele folket løfte hånden mot ham.

Men for all del, velg ut det som funker for deg. Vit da at det er din egen moralske intuisjon du forkynner, og ikke guds ord.

Flott artikkel og til lykke med boka, håper den kan bli til nytte for mange!

I spørsmålet om samboerskap vs. ekteskap burde det for en kristen ikke være tvil om hva som er Guds ordning, med det kan se ut som det likevel har sneket seg inn en tvil om akkurat det. Håper boka kan bidra til at kristne som er usikker på dette får et lite innblikk i hva Gud hadde tenkt om ekteskapet mellom mann og kvinne.

Ekteskapet er innstiftet av Gud selv og vi ser det beskrevet både i GT og NT, Jesus beskrev det flere ganger og Paulus beskriver dette i flere av sine brev. Vi finner brud og brudgom som bilder på menigheten og Kristus, og “bryllupsfeiringen” som bilde på gjenforeningen i himmelen. Ekteskapsløftet mellom brud og brudgom omfatter langt mer enn et privat løfte mellom to personer, løftet gis innfor Gud og Gud selv forsegler ekteskapet! (Matt. 19, 6). Med dette løftet følger en forpliktelse av trofasthet mot hverandre som går direkte på vår trofasthet mot Gud. Jeg kan ikke se at en forpliktelse kan gjøres sterkere, og det er denne rammen rundt ekteskapet Gud ønsker at alle ektefolk skal få del i! De fleste vil vel se at dette er en vesensforskjell fra det paret som flytter sammen i et samboerskap, med eller uten kontrakt om eiendeler! Gode kristne ekteskap er selvfølgelig den beste ambassadøren for å styrke denne institusjonen overfor kommende generasjoner.

Som trådstarter skriver bør det tradisjonelle livslange ekteskapet fortsatt ha en appell også for par som ikke nødvendigvis har en kristen tro, nettopp fordi det har et uttalt løfte, klar forpliktelse og juridisk binding med seg. Paret ønsker med ekteskapet å fremstå seriøst overfor familie og omverden, og viser at man har forpliktet seg til hverandre. Behovet for en trygg ramme rundt livet er vel nokså likt, uavhengig av tro!

Nettopp! Derfor har vi gjort et grundig arbeid med hva slags premisser som skal legges til grunn for en kristen samlivsetikk. Det er to tusen års arbeid med Skriften i bønn som legger grunnlaget for dette.

For eksempel er dine skriftsteder hentet fra Det gamle testamentet. Med få uttrykk er alle kristne enige om at Det nye testamentet ikke bekrefter hele loven. Alternativet til et forsøk på tolkning og refleksjon er enten å ta alt bokstavelig eller å sette alt til side. Jeg vet ikke hva du foretrekker? Skriv gjerne noe om det..

Jeg mener bestemt at det er vår kristne oppgave å forsøke å forstå disse vanskelige spørsmålene med Guds ord som forpliktende norm.

Når ble 31 år gammel ungt i en kristen sammenheng???
Makan. Jeg kan ikke være stort mer enn spedbarnet, jeg.

Hadde det bare vært så vell. Jeg er redd for at motstanden mot homofilt samliv også er ett produkt av en dogme som overprøver den egne moralske intuisjon, og som fører til at en begår urett mot sin neste fordi en sitter på en moralsk sannhet bragt av en innbilt Gud.

Nestekjærlighet?

Jeg har nevnt det mange ganger tidligere, men en god ting kan ikke sies for ofte. Jeg husker en stand up komedie om en pastor som tok en innbruddstyv. Han sa at han slo inn hodet hans med en mursten.... så ble det en dramatisk pause før han la om stemmen til å bli kjærlig og sa "but i did it with love .....".

Jeg synes det var ett godt poeng. Som kristen så tenker en at man pr. definisjon står for det gode. Det gode blir imidlertid meningsløst når det ikke er godt. Man kan ikke gjøre urett og hevde at det er godt.

Man kan ikke hevde at en står for nestekjærlighet når en tar fra mennesker kjærligheten, eller når man tvinger mennesker til å leve i forhold som er destruktive fordi en har leste en bok og tror en vet hvordan livet  skal være for alle.

Det er ikke kjærlighet, det er sinne, det er en murstein og det er en død innbruddstyv.

Interessant tema.......og jeg skjønner lissom ikke helt poenget med samboerskapet.....Det har blitt vanlig å være samboere en periode før en evt. gifter seg. Men det må vel også si noe om hva folk tenker om ekteskapet. I Hollywood gifter folk seg og skiller seg igjen titt og ofte. Om det er noe bedre enn f.eks. et 20-årig samboerskap med påfølgende ekteskap er vel tvilsomt. Men likkævæl.....Om folk gifter seg og skiller seg titt og ofte, eller går ut og inn av samboerskap titt og ofte, er vel resultatet omtrent det samme. Så hvorfor gifter en seg da ikke like godt først som sist? Kanskje det varer? 

I praksis er det vel liten forskjell på samboerskap og ekteskap. Hvor gjev blir brølåppsnatta etter flere års samboerskap, kanskje med en ungeflokk som deltagere i brølåppet.....Kunne en ikke like gjerne gifta seg først som sist? Om det er lettere å gå ut av et samboerskap enn et ekteskap, har ikke da partene solgt seg for billig? Er det for mye forlangt å be om et offentlig intensjonsløfte om livsvarig forhold, når en kanskje kan ende opp med felles unger og andre følger?

Og hva med offentlige dokumenter si registrering av sivilstatus. En kan være samboer hele livet og fortsatt regnes som enslig, eller om en bryter samboerskapet regnes en som "ugift" istedenfor "skilt". Det ser kanskje penere ut på papiret, men i praksis er en jo kanskje like "skilt" om en har vært gift eller samboer.

Og hva da når folk endelig gifter seg. Er det pga. en ny teologisk overbevisning om at samboerskap ikke var så bra? I Statskjerka er en vel fornøyd bare en får huka folk inn i kjerka så ekteskapsstatistikken ser bedre ut, om en legger forholda til rette for varige ekteskap er visst ikke så nøye.

Noen venter kanskje med å gifte seg for å få råd eller tid, eller finne en optimal dato(altså ting som ikke har noe med ekteskapet å gjøre). Og teologisk......I f.eks. Misjonssambandet kan en ikke ha lederposisjoner om en er skilt og gift igjen. Men hva om en har vært samboer og har gifta seg med en annen senere? Da kan vedkommende bli tilgitt og fortsette med nytt ekteskap... Her er det mulighet for mange interessante diskusjoner...Personlig er jeg skeptisk til ledere i en organisasjon som trur på nåde, der lederen ikke kan ha gjort vesentlige feil(er en tilgitt for smårusk er det greit, men alvorligere ting kan kanskje Gud tilgi , men ikke en kirkelig organisasjon)....

Konklusjon: jeg syns samboerskap virker som en pinglete løsning som egentlig ikke løser noe som helst

med en bok omsamlivsetikk der svaret er enkelt, kortfattet og absolutt. Hva er det som drøftes da?

Ingenting galt om ekteskapet. Selvsagt er det bra med livslange forhold, men virkeligheten er dessverre ikke så enkel. Dessuten er det en del huller i argumentasjonen. For det første: hvor i Bibelen står det klart at sex kun hører til i ekteskapet? Det står mye om troskap, men det blir ikke det samme. videre argumenteres det stadig med at barna har det best i ordnede og varige forhold. Ingen er vel uenig i det siste, men hva med forhold der barn er utelukket. Jeg har ennå til gode å se kristen argumentasjon som skiller mellom sex som kan føre til befruktning og annen sex. Skal dette forstås slik at sex der befruktning er utelukket, er umoralsk. Eller enda verre: Er det virkelig slik at konservative kristne ser på barn som en "straff" for å kunne ha sex? Vi andre ser på barn som en velsignelse.

Vel, dette var et primitivt forsøk på markedsføring av en bok. Men nå som vi vet hva den inneholder, er det jo liten grunn til å kjøpe. Det blir som å markedsføre en detektivroman med å fortelle hvem morderen er.

Hvem er vi? Kristen etikk er ikke EN ting. Kristen etikk er basert på dels individuelle og dels kollektivistiske tolkninger av skriften. Ulike personer og organisasjoner "plukker" ut det som passer i tiden. Hvordan kan en da si at skriften legger grunnlag for noe som helst? Tolkningene blir bare tilpasset samtiden. I skriften kan du finne støtte for det meste. Både grusomheter og godhet. Det er ingen rød tråd i guds ord. Biblen er et autoriært dokument, og oppfordrer ikke til kritisk og rasjonell tenking. 

I dag bedriver vi ikke steining og mishandling fordi det erfaringsmessig har vist seg å være en dårlig måte å organisere et samfunn på. Ikke fordi det står i bibelen at en aldri må steine noen. Når en kvinne blir voldtatt eller undertrykt, har vi registrert at det har grusomme konsekvenser for vedkommende. En trenger ikke gå til skriften for å finne ut av dette. Statistiske analyser og vitenskapelig metodikk for å finne årsakssammenhenger og korrelasjoner gir langt mer adekvate svar på hvor veien bør gå. 

Er det god moral å gjøre noe fordi det står i en bok, eller fordi noen har befalt at slik skal det være?

Våre adferd har konsekvenser. En ærlig redgjørelse for konsekvensene av å behandle mennesker godt eller dårlig er alt vi trenger. Å finne ting i Bibelen som kan passe med vår "moderne moral" blir å komme halsende etter med hodet under armen. 

Dette har du helt rett i, samboerskap har faktisk ikke løst noe som helst.  I realitieten foregår det et omfattende tvangsgiftning fra statens side fordi godtfolk ikke evner/ønsker å ta ansvar eget liv.  Det er samfunnsmessig umulig å leve "papirløst", iallefall dersom man ikke vil tilbake til tidligere tideres flerkoneri, frillevesen, kvinneundertrykkelse ol. konstellasjoner.  Derfor må statsmakten sette inn ekteskapslignende tiltak mer eller mindre trinnvis, ved felles adresse, felles barn, felles eiendeler for å regulere skatte-plikt, velferdsrettigheter, forsikrings-spørsmål og arv.  Alt dette som forøvrig er innbakt i den gamle ekteskapsloven tvinger seg i diverse former inn i samboer-innstitusjonen.  Samboere lar seg frivillig sette under formynderskap av statsmakten.   

Men for oss kristne har det oppstått en underlig situasjon i og med den nye ekteskapsloven.  Mens vi kristne ser på ekteskapet som en Gudeinngitt ordning for mann og kvinne, har den nåværende ekteskapsloven ingen slike dimensjoner såvidt jeg kan se. Den er helt og holdent verdslig og kan for oss kristne i beste fall sies å være en ordning for arv, skatt, velferd og forsikring men det kan ordnes også gjennom øvrig kontraktsforhold.  Ser vi bort fra det kan det være et samvittighets-spørsmål for oss kristne å gifte oss i henhold til nåværende ekteskapslov. Man får sine navn oppført og legger seg under et lov-verk som forakter og fornekter de kristne samlivsverdier.  Personlig ser på dette som nokså problematisk.  Spørsmålet er egentlig hvem gifter man seg for?  Dersom vi setter de jordiske dimensjoner ved ekteskapet til side, er jo ekteskapsinngåelse noe som angår ektefolket, familien på begge sider, naboer, venner og til sist storsamfunnet rundt oss. I tillegg vil vi kristne legge vår ekteskapsinngåelse innunder vår Gudsforhold.  Vi lover å elske hverandre, være trofast og stå ved hverandres side i onde og gode dager, elementer som synes statsmakten og samfunnsforvalterne likegyldig.  Ved nåværende ekteskapslov har lovmakerne tvunget de kristne ut av storsamfunnet og bidratt til fragmentering av samfunnet.  Jeg mener dette er utfordringen for de kristne felleskap. Nasjonen Norge, samfunnsfelleskapet Norge har ikke plass for oss kristne slik at kristne sannsynligvis i større grad vil måtte søke felleskap med hverandre.  

Nå tror jeg du og dine meningsfeller heller har andre ting å gjøre enn kritisere deres meningsmotstandere her inne.  Dere kan gå ut og ordne opp samlivsetikken i deres eget samfunn. Det er nok å ta av.  Skilsmissetatistikken i deres eget samfunn vidner ikke akkurat om lykke, fred og godt menneskelig felleskap. Tvertimot vidner den mer om en borgerkrig.  Hvis dere har aksept for kvaliteten på dagens samliv i familiene synes jeg virkelig synd på dere.  Har dere ikke ide om noe bedre?  Nei vel, men det har vi kristne så la oss slippe slike platte, å dumme innlegg som dere presterer her.

Når ble skilsmisseraten et mål på om en har det godt eller dårlig i et samfunn?

Hvis så er tilfellet, ville du bodd i noen av landene som skårer høyest, eller i noen av de som ikke kommer med på topp 20 lista?

http://www.divorce.com/article/worldwide-divorce-statistics

Kanskje i et land der det omtrent er forbudt å skille seg, og kvinnen har minimalt med rettigheter?

Er det mulig????? 

(PS: USA ligger foran oss på skilsmissestatistikken. Vi har ca. 20 % religiøse, de har ca. 90 % - ser ikke ut som kristendom hjelper heller...)