Tell sakte til fire. En-to-tre-fire. Nå døde enda et menneske av sult. Hvordan kan jeg som kristen leve med det på samvittigheten?
Tirsdag 13. oktober åpnet vår egen Onkel Skrue, finansminister Kristin Halvorsen, dørene til den norske pengebingen. Da fortalte hun hvordan 1.240 milli-arder kroner skal fordeles på det norske folk. Og så begynte hylekoret.Dagen etter kom nyheten om at 25.000 mennesker dør hver eneste dag. Årsaken er banal: De mangler mat. Ett menneske dør av sult hvert fjerde sekund. Seks mennesker har dødd av sult siden du begynte å lese.
18.000 barn kryper ikke til køys når denne dagen er over. Det er like mange som 750 skoleklasser- førsteklassinger. Hver eneste dag, hele året. Barna sulter i hjel. De får hverken frokost, lunsj eller middag.
Ingen hevet øyenbrynene over sultnyheten da den kom. Verdens rikeste land var opptatt med sitt. Vi tenkte på statsbudsjett, griser- med influensa, kulderekord på Røros, nye oppdateringer av Windows og elgjakt.
Dyster nyhet.
Dette er begredelig lesning, en hustrig dag i oktober.- Nå som TV-aksjonen er over, burde jeg kanskje heller- løfte- blikket og peke på et ørlite lys i det fjerne? Men siden starten av denne teksten har 16 mammaer- blitt tvunget til å ta farvel med barna sine, fordi de ikke hadde mat til dem.
Ingen av mine «venner» nevnte- den dystre nyheten fra FNs mat- og landbruksorganisasjonen (FAO) på Facebook. Informa-sjonsteknologien gjør oss i stand til å ta kontakt med hvem som helst, hvor som helst i verden. Men jeg observerte ingen elektro-niske bombardement av verdens maktelite.
Ved årsskiftet sultet 1,02 milliarder mennesker. FN mener verden har glemt at mennesket trenger mat for å overleve. I 1980 var 17 prosent av den totale bistanden- øremerket jordbruksprosjekter. I 2006 falt den til 3,8 prosent. Bistand går i større grad til nødhjelp, gjeldslette og institusjonsbygging. Millioner av mennesker er kastet ut i fattigdom og sult som følge av den globale finans-krisen.
30 land trenger akutt matvarehjelp, 20 av dem i Afrika. Flest sultne er det i Asia og Stillehavsregionen. 642 millioner mennesker- har for lite mat.
Diskusjon.
Det pågår en diskusjon om hva som kan server-es fra en prekestol i kirken. Jeg tviler på at Den norske kirke vurderte å utstede et prekendirektiv for å sette sultkrisen på agendaen denne helgen. Det var nok heller ingen- som oppfordret dåpsfolk og menighet til å selge alt de eier for å gi det til de fattige, slik Det nye testamentet taler varmt for.
Det er enkelt å løse dette. Selv et barn forstår hva som skal til. Men likevel er dette et av de vanskeligste spørsmålene.
Kom gjerne med Jesu frelsesverk, nåden og poenget om at ingen er fullkomne. Men kan det ikke bli en sovepute? Nåden metter ingen munner. Mer enn 40 voksne og barn er ikke lenger blant oss fordi de ikke fikk nok å spise.
Budskapet om at «Det dere- gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg», utgjør en av bærebjelkene i evangeliene. Når kommer vekkelsen om dette?
Forventninger.
Moderne vestlig kristendom går i en individualistisk retning. Det handler for ofte om hva jeg kan forvente meg å oppleve av Guds kraft i mitt liv, i mitt land, der jeg lever og bor. Hvor er det radikale fokuset på de andres liv, min neste?
Tenk for et vitnesbyrd det ville være om nestekjærligheten kom til syne på utsiden av livet til de troende. Når dropper kristne transport som er karbonbasert for å redde sine søsken på flatlandet i India?
I informasjonssamfunnet vi lever- i, er det umulig å si at vi ikke visste at noen var sultne, tørste, fremmede og på flukt, syke eller satt i fengsel, eller at de manglet klær. Vi ser det på TV, på gata, i strømmen av flyktninger, i den globale miljøkrisen.
Jesus sier faktisk at den som er likegyldig til dette, ikke skal få være med i hans rike. Hvorfor hører vi ikke profetiske budskap om dette?
Minst 70 fedre, mødre og barn døde av sult mens du leste denne kommentaren.





