verdidebatt.no

Jeg har ofte omtalt meg selv som en feminist. Nå vet jeg selvfølgelig at jeg som person ikke kan defineres ut fra denne merkelappen, men det sier noe om mine meninger. (Til tross for at heller ikke disse meningene definerer meg, men nok om det.) Jeg har brukt merkelappen feminist om meg selv fordi jeg ønsker full likestilling mellom menn og kvinner, og ønsker at enkeltkvinners egenverdi skal anerkjennes på samme måte som menns.

I dag tenkte jeg på likeverd, og jeg tenkte hvor avgrenset feminismen egentlig er. Hvis man er engasjert i likeverd gjeldende for alle personer, vil en naturligvis også bruke et flertall av andre merkelapper om seg selv, som sikter til henholdsvis etnisk opprinnelse, alder, seksuell legning, art m.m.. Alle disse formene for diskrimnering bygger på det samme, egoet og forestillingen det opprettholder om at det er en grunnleggende forskjell mellom meg og alle andre, eller mellom de jeg identifiserer meg med og alle de utenfor. Selv om grunnene vi bruker for å opprettholde diskriminerende praksiser kan være forskjellige, er årsaken aldri det, og dermed er all diskriminering også den samme.

Innad i miljøene fokuserer alle på “sitt eget” område for diskriminering. Det finnes selvfølgelig en del mennesker som er engasjert på flere områder, men som regel er noen utelukket fra deres medfølelse og engasjement. Om det ikke er kvinner, så er det mennesker fra fremmede kulturer, om ikke, så er det homofile, om ikke, så er det individer fra andre arter, og om de ikke de så er utelatt så er det ufødte liv kanskje  fortsatt utenfor. Det er alltid noen som ikke får være med og leke.

Når jeg tenker tilbake på mine mest aktive feministdager, slår det meg hvor selvsentrert dette arbeidet var, både for min del  og ellers i miljøet. Man jobber for likeverd for sin valgte gruppe, eventuelt flere valgte grupper, men ikke et likeverd som gjelder for alle. Derfor virker begrepet feminisme så utilstrekkelig på meg i dag. Joda, jeg ønsker likeverd for kvinner, men hva med alle de andre gruppene? Eller hva med selverklærte feminister som er opprørt over samfunnets vold mot kvinner mens de spiser mat produsert ved bruk av vold mot individer av andre arter? (En vold forsvart på en høyst irrasjonell måte, som jo også diskriminering av kvinner og den volden som rettes mot oss er.) Dette begrepet sier meg ingenting i dag. Det forteller meg ingenting om likeverd. 

Jeg vil ha et nytt ord for teorien og arbeidet for likeverd, et som ikke gir rom for diskriminering. Noen forslag?

Ordet du leter etter er medmenneskelighet.

 Jo, men det gjelder kun for mennesker, gjør det ikke? Om jeg også ønsker å inkludere andre arter, som også er utsatt for en stor grad av diskriminering kommer det litt til kort. Det hender jeg tar meg i det, at jeg snakker om medmenneskelighet når jeg snakker om medfølelse for andre arter. Vi er jo medskapninger, men jeg har litt problemer med å konstruere et tilsvarende ord fra det.

Kanskje handler det om at vi ønsker å utvise medlidenhet med andre arter fordi det gjenspeiler noe om oss selv som mennesker?

 Jo, det kan være!

Du deler mange av de samme tankene som meg når det kommer til feminisme.

På en måte er de ulike stemmene i feminismedebatten en fordel, siden ulike grupper kvinner eksisterer ute i samfunnet. Det er også viktig å ikke "ta kampen" fra f.eks. innvandrerkvinner, for da kan det hende de ikke får muligheten til å kjempe en kamp på sine premisser.

Slik jeg ser det er det i dagens samfunn en elite kvinnesakskvinner som har monopol på sannheten. Dette er etter min mening veldig feil. Jeg var av den grunn veldig skeptisk til feminisme. Inntil jeg leste historien om norsk kvinnesak, og jeg ble brennende og glødende engasjert.

Jeg fant min vei. Du må finne din. Hvilke saker brenner du for? Hva er dine verdier? Hvilken gruppe vil du kjempe for?

Fra en kvinnesakskvinne til en annen: lykke til!

 
Jeg var en engasjert feminist fra veldig tidlig av, men jeg begynner å se det jeg oppfatter som tegn på at feministisk teori er i ferd med å utspille sin rolle. Jeg mener at all diskriminering dypest sett er den samme, men at det kan vise seg på forskjellige områder med ulikt innhold. Jeg tror det er nødvendig å erkjenne dette før vi kan få bukt med irrasjonell diskriminering en gang for alle, men det er veldig lite mottakkelighet for dette innenfor feministiske miljøer- samt antirasistiske og antispeciesistiske miljøer - fordi denne erkjennelsen innebærer at alle involverte må ta et oppgjør med egen deltakelse i diskriminering av andre rupper en ennå ikke har engasjert seg for. Derfor mener jeg vi trenger en bevegelse som ser på diskriminering som fenomen under ett.