verdidebatt.no

Denne artikkelen ble publisert i Aftenposten under tittelen "Gjenreis mannsidealet!" Min opprinnelige tittel var "Thought Control." Jeg henviste til Pink Floyds radikale tekst der de roper - "We don't need no thought control!" Hver generasjon kan tidvis føle trangen til å røre i dødt vann for å riste løs sementert tankegang og vedtatte sannheter som egentlig ikke stemmer overens med virkeligheten. Oppgjøret med dagens kulturradikale politiske elite innebærer kritisk tenkning overfor både feminismen, såvel som multikulturalismen og det evinnelige pratet om dialog. Noen ganger stanser dialogen og det er riktig. Noen ganger er uenighet den beste sluttstrek. 

Selve artikkelen:

Det er lenge siden Pink Floyd sang sine strofer ”We don’t need no thought control,” men ikke desto mindre er de reaktualisert i oppgjøret med dagens meningstrange kulturradikale offentlighet. Da 68’erne befestet sin makt så de for seg at den sosialistiske utopi skulle virkeliggjøres: med nærmest religiøs glød kjempet man for at det klasseløse sekulære samfunn skulle bringe fred på jord. Intellektuelle som Jaques Derrida studerte hersketekniske trekk ved maktspråk og kom til at den europeiske kulturen var mannsdominert og undertrykkende overfor andre kulturer. Tiden var kommet til å nedrive den hvite manns maskuline identitet. Både multikulturalismens og feminismens protest mot autoriteter har sine røtter her.

   Mye gikk deretter galt. Det fargerike fellesskapet har vist at fremmede kulturer slett ikke er så tannlause som Derrida antok. Med dagens aggressive feministers kamp mot mannen er det klart at heller ikke kvinner er nevneverdig svake. Det evinnelige maset om likestilling fostrer krevende kvinner som fremsetter knallharde krav overfor mannen, men påfallende få til seg selv. Overidealiseringen av myke kvinneidealer skaper i lengden en misbalanse i kulturen der sårt tiltrengte maskuline verdier evaporerer. Vi trenger en reetablering av respekten for det klassiske mannsidealet.

    I dag er det den kulturradikale eliten som er blitt den rådende ”makta” - som selv står for sementeringen av propaganda på en måte som tidvis minner mest om Sovjetsamveldet. Når politiske partier er mest opptatt av å sylte hele grupper ned i økonomiske gaver for å få dem til å stemme på seg ved valget, går tanken til korrupsjonsjeger Eva Jolys ord om at det er langt mer korrupsjon (kjøp av lojalitet) i Norge enn mange vil ha det til.

     Sitter man lenge nok og beskuer disse trendene, blir man tilslutt forbannet over å se hvorledes norsk kultur raseres bare fordi 68’ere fikk det for seg at de skulle smadre landets historisk ærverdige vinkjeller. Man hakket løs på tradisjoner, religiøse verdier, dannelsesidealet og sånær alt annet man fant i den tusenår gamle kjelleren uten forståelse for konsekvensene. Det multikulturelle prosjekt har radbrekket nasjonens stolthet over å være norsk – nettopp den type identitetsforankring som er viktig å opprettholde i en globalisert tidsalder der differensiering utgjør et uforholdsmessig press på individet, for å sitere sosiolog Zygmunt Bauman. Alt annet enn den kulturelle ryggraden i samfunnet dyrkes, slik professor Sigurd Skirbekk uttrykker det i Nasjonalstaten. Er man glad i tradisjonelle norske verdier, blir man straks overfalt av beskyldninger om at man er intolerant, umoderne eller rasistisk. Til og med 17. mai skal helst feires med utenlandske flagg.

    Fokuset på individuelle rettigheter har banet veien for en normoppløsende egoisme i et samfunn som forakter ord som moral, ansvar og plikter. Den årelange latterliggjøringen av FrP illustrerer godt hvorfor antikkens filosofer fryktet at demokratiet skulle utvikle seg til et mobbens tyranni der brød og sirkus (milliardbevilgninger rett før valget) kjøper majoritetens lojalitet. Hetsen av FrP viser en mangelfull respekt for de stemmeberettigede. Partiet representerer tross alt hver tredje nordmann.

     Dermed oppstår en reaksjon mot det nåværende borgerskapet -de gamle sosialistene. Forsker Asle Toje beskriver situasjonen 30.4. i Klassekampen som en kulturkamp mot den kulturelle overklassen. Befolkningen ser handlingslammelse, beslutningsvegring og middelmådighet i et land som dessverre fant nok olje til å finansiere en kunstig forlengelse av det utdaterte velferdssystemet som oppmuntrer til rettigheter, men ikke til arbeidsplikt.

   Forfatter Nina Witoszek sier i Verdens Beste Land: Det ikke er islam som truer Norge, men det liberale samfunnets begunstigede – disse kyklopene som kjemper for en multikulturalisme som tilbyr ikke-vestlige innflyttere rollen som sosialklienter istedenfor å behandle dem som borgere, som serverer selvutslettende norsk kultur i en kjedelig hvit saus av toleranse og respekt som bare leder dypere inn i elendigheten.

Først publisert i Aftenposten 13.8.2009

Virker litt merkelig at du klager på propaganda etter å ha skrevet så mange innlegg etter samme mal om den sekulære og kulturradikale elites konspiratoriske maktgrep, i oppfordring til mannlig (gjen)reisning fra en smilende blondine. Hvem sa hersketeknikk? Kanskje på tide å belyse andre aspekter ved utviklinga? Hva med slik som teknologisk utvikling og økt velstand i Europa? Man er ikke så avhengig av kraftkrevende arbeid som før. Mange undersøkelser viser i tillegg at jenter gjør det bedre på skolen. Når vi i dag har mye større behov for kunnskap, sosial intelligens og intellektuelle som deg, behøver kanskje ikke all utviking som går imot kristenkonservativ tro å være utspekulert konspirasjon og propaganda etter modell fra Sovjet? Vær i hvert fall med på debatten da og ikke bare stikk av, om dette er noe mer enn propaganda.

Nå fikk jeg lyst å stemme rødt igjen :) Men jeg har lovt stemmen min til MDG…

Hvis Herland sitt mannsideal er på samme nivå som hennes kvinneideal, så kan jeg betakke meg.  Hun har tidligere definert sitt kvinneideal a-la Barbie, så nå skal vel også Ken komme på banen.

Jeg synes innleggene til Herland generelt er svært ensidige og med mye kritikk mot dagens kvinne. Det at hun lirer av seg en haug med "store ord" for deretter å forsvinne helt fra debatten gjør at det blir vanskelig å ta henne seriøst. Hun svarer aldri (ikke det jeg har fått med meg) på tilbakemeldinger og spørsmål rundt de innleggene hun poster.

Kan Herland bare utrykke seg når hun får "det siste ordet"? For det er jo det hun på et vis gjør når hun ytrer sine sterke meninger for så å stikke av uten å få med seg og svare på andre sine synspunkter og tilbakemeldinger på innleggene sine.

Herland hadde passet fint inn i det konservatve kristenmiljøet i USA. Der kunne hun snakket om Sosialistene/kommunistene, politisk korrekthet, kulturradikalerne/intelektuelle, innvandrer faren og ekte menn.

Et lite hint, jeg trenger ikke deg til å fortelle meg hvordan jeg skal være som mann. Jeg vet akurat hvordan jeg ønsker og være som individ og det kjære Herland har du ingenting med. Smak på det ordet. Individ. Jeg vil ikke ha din kollektive tankegang, ikke når det kommer til rase, kultur, flagg, kjønnsroller eller religion.

Jeg ser på presentasjonssiden at Hanne Nabintu Herland er 0 år og ikke har noe bosted...det forklarer kanskje litt av den orienteringskompetansen i forhold til virkeligheten man har...nei, det er ikke lett å være mann & kvinne i turbulensenes tid der ingenting er som før

Fra fleip til mindre fleip:

Jeg er imponert over at en kvinne tør og vil og er så fryktløs som det hun gir inntrykk av, det er ikke så mange røffe damer i dette landet som tør å være så fresk og så konsekvent provoserende som henne. Som mann - til og med som skikkelig røskete maskulinisert mann som er stolt av å være mann - synes jeg det er supert at det endelig er en flott kvinne som gir støtte til en maskulinitetstenkning som det ikke akkurat er overskudd av i dette kjønnsnøytralitetens paradis som nordmenn ( les: nordpersoner ) i sin uendelige visdom har konstruert...

Jeg konstaterer at hun har visse preferanser for Frp - og det er jo lov - det er jo en og annen nordmann i tillegg til henne som sympatiserer i den retning: man kan synes synd på dem, belære dem, justere dem, oppdatere dem, forklare for dem - men vi lever jo i et slags demokrati - så det er jo lov å ha lite gjennomtenkte meninger om det meste...

Hun er mot  et "utdatert velferdssystem" og ikke direkte tilhenger av multikulturalitet - neivel, det er jo også lov, men det er også tillatt å forsvare systemet og innvandringen -  og det er det noen av oss som gjør

Språklig synes jeg ikke hun skal bruke uttrykket "forbannet" - har man litt teologisk/språkhistorisk innsikt, vet man at det ikke bare handler om engasjerte følelser og sinne og aggresjon...

Konklusjon:

Dama er tøff! Og jeg er som mann tøff nok til å ta imot og stå imot. Det er kuult og bra med en kvinne som har forstått noe av mannens trøblete & ambivalente posisjon i likestillingsparadiset Norge. Det må kunne diskuteres - uten å trekke inn allverdens mulitkulturelle og sosialpolitiske og trygdemessige konsepter. Se forøvrig min artikkel "Maskuline menn" her på verdidebatt.no

Men mye av det hun sier er galt - og noe er rart...og jeg er enig med flere her om at det er litt feigt å løpe unna når man først har satt i gang en...hva skal jeg kalle det...brann...

Herland skriver selv at tittelen "Gjenreis mannsidealet" er Aftenposten sin og ikke hennes, som var "Tankekontroll". Innholdet dreier seg for det meste om multikutralisme og et mål om i beste fall å se bort fra og i verste fall utslette egen kultur og nasjonale egenart - og eventuell stolthet. Med andre ord om maktelitens, under begerepet 68'ernes, både vellykkede og feilsåtte korstog om å forandre samfunnet til å passe inn i deres egne idealer.

Undertegende har selv skrevet et par artikler her på verdidebatt.no om det samme teamet, om det absurde ved at en liten elite av meningsdannere og meningsbærer i akademia, i kulturkreteser og i media så sterket bestemmer hva som er gagnbare synspunkter - med andre ord det politisk korrekte.

Stadig flere toenangivende personer - faktisk med bakgrunn fra både høyre og venstre side i norsk politikk, har sett det absurde i at keiseren faktisk sprader gjennom byens gater uten klær  - og sier i fra om dette. Dette er muligens et vendepunkt. Kanskje pendelen har nådd sin ekstreme ytterkant. Det er i så fall befriende.

Gjennom de siste førti år blitt er vi oppdratt til tenke på én tillatt måte - den politisk korrekte. Jeg har selv levd en stund og har det meste av livet slik sett vært politisk ukorrekt - til det irrterende for noen. Men likevel tar jeg meg i at jeg av og til antydningsvis gir uttrykk for holdninger og synspunkter jeg faktisk ikke har. Dette er muligens et uttrykk for at jeg er høflig, at jeg ikke vil irritere eller fornærme folk og at jeg således sier noe i retning av det som forventes at folk skal mene. Slik blir når det er utilbørlig å forfekte et syn som ikke er rådende - og tillatt. Dette er dypest sett et demokratiks problem.

Det er betimelig å spørre om hva som er hensikten og formålet med å tvinge gjennom en selvutslettende forandringsprosess i løpet av en liten menneskealder - når vi vet at vår kulturarv er formet gjennom hundresvis, ja, i tusen år. Hadde de enda kjempet for meningsfulle forandringer og reformer som et tillegg til det bestående, ja, da hadde det enda vært noe. Det kunne skapt et mer mangfoldig og rikere samfunn. Det vi nå opplever er utviklingen mot et kaldere og mer ensrettet samfunn i ly av en humanistisk begrunnelse om et mer inklunderende samfunn.

Jeg er redd for at dette også kan være en farlig vei å gå, at det kan skape motkrefter og en motreaksjon som til slutt kan utvikle seg til noe vi ikke liker å tenke på. Kan det være at bedreviterne leker med ilden?

Debattantene på denne tråden har et poeng som jeg er enig, og som nok kan være kritikkverdig. Det er ikke lett forstå at Herland selv ikke deltar i debatten. Gjennom det mister hun nok litt troverdihet og definivit den autoritet som kreves for å bli hørt og å bli tatt fullt på alvor.   

PS. En av debattantene påpeker at Herland er blond. Hva har det med saken å gjøre!? Hadde hun hatt større troverdighet om hun hadde vært kullsvart, brunette eller rødhåret? Apropos hårfarger og andre avgjørende ting her i livet, min kone er også blond... :)

... med gjenreis mannsidealet?

I dages samfunn er det f.eks. populært å være pappa. Det lages egne pappasider på internett, mannen har fått rett til pappaperm, og det er ikke lenger kvinnen som skal ta seg av hus og barn alene. Hva er galt med det?

Hvilket mannsideal vil du gjenreise? Jeg tror nok at samfunnet som var på 50 og 60 - tallet hadde mye fint for seg, men jeg tror ikke at det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret var så veldig bra. Jeg er takknemlig og fornøyd over å være en likestilt kvinne. Takknemlig fordi jeg ikke har en patriarkalsk ektemann som styrer hjemmet, meg og barna. Takknemlig over å ha en medspiller i ekteskapet, og ikke et overhode. Takknemlig over å ha en mann som støtter meg, oppmuntrer meg og som ønsker at også jeg skal realisere meg selv utenfor hjemmet. Takknemlig for at jeg har en mann som elsker å være pappa til mine barn og som virkelig går inn for farsrollen. Som hele tiden har studert eller jobbet redusert, fordi han på lik linje med meg, har omsorgsforpliktelser i hjemmet.

Nei, takke seg til et gammeldags mannsideal. Jeg er i likhet med Herland, like provosert over statsfeminismens jernhånd, men jeg mener at vi trenger moderne løsninger på moderne problemer. Menn kan både være omsorgsfulle og maskuline på en gang.

Huff, det ble litt sent i komprimert høyttenkingsmodus det der. Men hvis det er ok å være ukorrekt, så sier jeg takk for det :) Tanken bak var i retning av at det virker på meg som hun spiller bevisst på seksualitet for oppmerksomhet og støtte for sin kamp mot sekularisering generelt. Hun er nok klar over at Barbie-imaget med krav om mannlig gjenreisning er bankers ovenfor en målgruppe frustrerte menn som synes norske kvinner er fæle, og alt det der. Det med hårfarge skulle jo ikke kommet ut, selv om det ikke hadde noe med troverdighet å gjøre som du antyder. Det var nærmere et kompliment :)

Men uansett klarer jeg ikke helt å se hvordan inkludering, individuell frihet og rettigheter fører til mer ensrettet samfunn. Det begrenser riktignok mulighetene til religiøse tradisjoner som ønsker å bestemme over andre. Det virker som det er dette kristenkonservative er så sure for å tape at de må konstruere teorier om en motsvarende kulturradikal elite (Satan?) som har lurt resten av folket. Slik er det jo neppe i virkeligheten utenfor bedehus, hodet til Herland og en del andres religiøses forestillinger om egen rettroenhet. Andre kan tenke selv også.

Jeg er uansett for både-og løsninger som inkluderer deg og andre kristne, men problemet er jo vel som sagt at det blir vanskelig når inkludering går ut på å bestemme over andre / ekskludering. Når det gjelder egoisme så er jo hele poenget at det må være et individuell prosess og valg å vokse ut av det, slik jeg ser det.

Jeg forstår ikke problemet, Herland.. alle disse store ordene dine gir meg ingenting

Det er vel snakk om konservering vs sekularisering? Enten er du mot oss eller med oss. Nådeløs dualisme her :) Nei da, jeg oppfatter deg ikke spesielt kristenkonservativ. Har merket meg at du har skrevet saklig, balansert og bra. Derfor litt merkelig at du støtter Herland, men det gjelder vel din kroniske politiske ukorrekthet? Kanskje du kan gi noen eksempler på hva det innebærer? Jeg føler ikke å ha vært plaget særlig av meningstvang, utenom da jeg trodde på helvete da. Det virker for meg litt i den gata når det er snakk om denne meningskontrollerende sekulære eliten, og at det projiseres negative religiøse dimensjoner på en ganske naturlig og demokratisk samfunnsutvikling. Nesten overrasket jeg ikke får høre om Illuminati og slikt.

Men kan samtidig si at jeg til en viss grad kan forstå henne ut i fra oppveksten hennes i Kongo, med tidvis anarkistisk helvete på jorda. Slikt må sette spor, og en følelse av utrygghet. Jeg tror mye av motsetningene i  religiøse debatter har med ens subjektive oppfatninger om menneskenaturen å gjøre. Ser man djevelskap som må holdes i sjakk, eller guddommelighet som kan dyrkes frem? De som vektlegger det første ønsker sterk kollektiv styring, mens de som vektlegger siste kan unne seg selv og andre individuell frihet. Himmel og helvete i en mao. Uten å frata noen rasjonelle argumenter, men tror det er oppskrytt og at man alltid har subjektivitet å forholde seg til.

Det har blitt en trend at de som ønsker og ta fra andre rettigheter eller begrense andres frihet fremstiller seg som offre for politisk korrekthet eller at de rett og slett blir diskriminert mot av de som er liberale.

Det er ikke så vanskelig. En nazist kan mene hva han vil. De fleste av oss forakter deres meninger og har vel ikke så høye tanker om dem som mennesker heller. Det er ikke diskriminering.

Det samme går for de kristenkonservative, dere blir ikke diskriminert mot fordi svært mange ikke har noe til overs for hva dere mener.

Diskriminering foregår når det kommer lover og reguleringer som forsøker og styre livet deres, og det er ikke det dere opplever, det er det dere ønsker og gjøre mot andre. Jeg aksepterer ikke at dere som gruppe skal slå dere sammen for å få nok makt til å styre mitt liv. Mitt liv er ikke en del av ett demokrati hvor flertallet bestemmer.

Vi har kommet langt i dagens samfunn, vi har aldri hatt det bedre, ingen planer om å vende tilbake til de dårlige gamle dager.

Arne,

Jeg måtte lese Herlands artikkel én gang til, og i all beskjedenhet min egen kommentar til hennes innlegg. Jeg kan ikke finne ett ord om at saken gjelder kristne verdier (eksplisittt). Herland ramser opp flere verdier i en setning, slik som kulturelle, religiøse... osv.. That's it. Og jeg ber om å bli trodd på at jeg heller ikke har hatt dette i tankene i denne debatten.

Vi snakker om kulturelle verdier og samfunnsnormer som er i stor grad er feid vekk i løpet av en generasjon eller så. Etter din alder å dømme, Arne, hadde du din skolegang (en viktig dannelsestid) på åtti- og ut på nittitallet. Da er det ikke rart at du ikke føler at du ikke har vært plaget "særlig av meningstvang". Da var "tvangsprosessen" for en stor del gjennomført. For å si det slik, så har du på sett og vis vokst opp med maktelitens normer og sannheter - og da kanskje uten å måtte "bryne" deg på dem.

For egen del vokste jeg opp på femti- og sekstitallet. Som de fleste andre hadde mine foreldre dårlig råd. Vi "sparte" oss gjennom oppveksten. Men det var andre ting, som ikke har noe med penger å materielle verdier å gjøre, slik som tid til samvær om omsorg for hverandre, høflighet, respekt, nøysomhet osv. som vi fikk med oss. Mitt inntrykk er at vi som barn hadde det bedre og en sunnere i vår oppvekst enn det mine egne barn (desverre) hadde det i din samtid og de som vokser opp i dag. For på veien mot det samfunnet vi har nå, har vi mistet mye underveis.

Det var de store omveltningene og brytningene på syttitallet som skapte dagens normer og til dels helt nye kulturelle rammer. Mange som opplevde dette og som ble "omformet i deres bilde" aksepterte etter hvert de store forandringene. De som protesterte ble og blir effektiv stoppet av politisk korrekthet.

Herland skirver: "Sitter man lenge nok og beskuer disse trendene, blir man tilslutt forbannet over å se hvorledes norsk kultur raseres bare fordi 68’ere fikk det for seg at de skulle smadre landets historisk ærverdige vinkjeller. Man hakket løs på tradisjoner, religiøse verdier, dannelsesidealet og sånær alt annet man fant i den tusenår gamle kjelleren uten forståelse for konsekvensene."

Det er vel noe slikt jeg også føler. Og så kan en spørre seg hva vi har fått i steden? Vi har fått fryktelig mye dårligere tid - til samvær med og omsorg for hverandre. Vi er blitt mer opptatt av oss selv og vår egen lykke. Ord og begreper som høfflighet og respekt ble i kampens hete på syttitallet latterliggjort av radikalerne (dagens konservative elite). Slikt fjas var noe utbytterne og kapitalistene brukte for å undertrykke folket. I dag er vi således mindre høflige og hensynsfulle mot hverandre. Det er mulig at noen regner dette som framskritt, men jeg er ikke blant dem. I dag er det liten respekt for andre og andres verdier. Det er økende grad av hærverk mot offentlig og privat eiendom. Hva har vi igjen for det annet enn missmot og utgifter i milliardklasseen? Kriminaliteten har vokst formidabelt - nærmest astronomisk sammenlignet med tiden før "kulturrevolusjonen". Og for å ta en snartur innom den kristne kulturarven, så kan det synes som at det er dyd å respektere alle religioner - untatt vår egen. Et siste moment, som også Herland berører, er at det det er gammeldags og en anakronisme å sette pris på det vi står for i Norge, verdier og kulturarv, da nnet når Norge vinner på Ullevål. Det blir liksom litt grunt, litt fatteslig synes jeg. Vi kan være stolte av oss elv samtidig som respektere andre kulturer. det går helt fint, men det er altså ikke gangbart i h.h.t. dagens kodeks.

I min kommentar skriver jeg: "Jeg er redd for at dette også kan være en farlig vei å gå, at det kan skape motkrefter og en motreaksjon som til slutt kan utvikle seg til noe vi ikke liker å tenke på. Kan det være at bedreviterne leker med ilden?"

I denne sammenheng kan det være et poeng å minne om nesten en tredjedel av velgerne nå støtter Frp. Det er selvfølgelig helt legitimt. Frp er nettopp en forsvarer av noen av de "gammeldagse" verdiene. La oss håpe at folket i sin protest flokker seg om Frp - at de ikke finner på noe annet, noe som vi altså ikke ville like å tenke på. For ordens skyld, jeg selv tilhører de to tredejedelene.

Med dette har jeg gjort et lite forsøk på å "gi noen eksempler på hva det innbærer" slik du spurte om. Å tillegge Herland, og undertegende for den saken skyld, et motiv om å tale kristenkonservativismens sak i denne debatten, er en avsporing. Det er mer enn nok av andre grunner til å rope ut at nok muligens nå er nok.

Apropos makteliten, så er nettopp det å mistenkliggjøre meningsmostanderne og å tillegge dem andre motiver enn det de åpnbart har, en mye brukt hersketeknikk. Og det mest brukte og ofte mest effektive var / er å beskylde dem for å tilhøre den gamle tid og klasse, altså utbytternes, klassefiendenes, undertrykkernes og det usolidariske borgerskapets klasse. Tvi.

Dog er jeg sikker på at du ikke hadde dette i tankene, Arne, når du antydet at mitt (og Herland sitt?) motiv og utgangspunkt for debatten er kristenkonservativisme.

 Av de 20 som følger Hanne er det

14 menn. :-)

@Danielsen.

Mitt inntrykk er det motsatte. Barn i dag er fantastik empatiske og sosiale. Det er noen som sliter, slik har det altid vært, men nå blir de ikke sendt til en gjemt spesialskole. Jeg verdsetter ett godt hjerte mer en innlærte fraser, ikke det at jeg synes barn i dag ikke sier ting som takk eller vær så snill heller.

At Herland har religion i tankene også er det vel ingen tvil om. Som sagt, vi har kommet for langt til å tillate noen å trekke oss tilbake. Når vi først har levd med respekt for den vi er så har ivhertfall jeg inget ønske om å bli puttet tilbake i en boks og leve etter det noen som jeg regner som umoralske mener er riktig. Det går ikke på bekostning av å oppføre seg ordentlig, men iblandt så har man ulikt syn på hva det innebærer.

Jeg var veldig anti-autoritær og var i opposisjon mot det meste. Det jeg husker best fra åttitallet er noen kristne lærere som ønsket at jeg tenkte som dem, og som ble veldig fornærmet over å bli motsagt. Det sier nok noe om hvor forskjellig ens individuelle opplevelse av ”samme” virkelighet kan være.

Igjen kommer denne forestillinga om at alle vi andre ikke har forstått at vi er kontrollert av en elite som dere har gjennomskuet.  Det er neppe noen avsporing å bevisstgjøre seg sin egen subjektive opplevelse av virkeligheten når det gjelder det. Men det er ofte ubehagelig å rette et kritisk søkelys den veien foran å utpeke syndebukker i forhold til sin offerrolle. Innleggene til Herland og en del på forumet ser ut til å ose over av slik motvilje. Det er bare min ærlige oppfatning.

Endringene har nok sine positive og negative aspekter, men igjen tror jeg det er viktig å heve seg over sin egen subjektive opplevelse. Det er en vanlig menneskelig egenskap å ønske at alt fortsetter med det vante, og følgelig også idealisere fortiden. Forandringer er det eneste konstante, uten at det behøver å ligge konspiratoriske krefter bak alt. Hadde du hatt en tidsmaskin så ville du kanskje opplevd fortiden litt annerledes, og sett at det er flere årsaker for at vi velger å leve som vi gjør enn en utspekulert elite som har lurt alle andre enn noen verdikonservative (for å ikke si kristen-). Jeg ser at det ligger mer enn religion i konservativismen, men det endrer ikke så veldig mye mer enn ordvalget.

Ellers må jeg til slutt si at jeg også på sett og vis synes Herland er et forfriskende og interessant innslag på forumet. Håper hun deltar mer, og bidrar med sin kunnskap og innsikt på en mer interaktiv måte. Må stikke...

Jeg ser på henne som Norges svar på Ann Coulter, en som lever av å skape motsettninger og splid. En som vrir og vender på ting for at det skal se ut som om det er en stor kamp mellom de gode og de onde, og konsekvensene er ett polarisert samfunn. Du beskriver det som at man skaper en mystisk elite, det spiller egentlig ikke noen rolle hvem fienden bare man har en.

Meget interessant å konstatere at alt er slik det skal være. Kan hende sosionom Rune Tveit har statistikk som hobby, for hvorfor skulle han ellers ta seg bryet med å regne ut at det er 14 menn og 6 kvinner på denne tråden (...mon tro?)? Uansett, så viser det at kjønnene er representert forholdsvis likt. Etter kjapt å ha sett på et representativt utvalg, ser det ut til at det er 66,5 % menn og 33,5 % kvinner registrert på bloggen, og forholdte 14 / 20 gir en prosentandel 70 % menn og 30 % kvinner - også på Herlandtråden. Meget interessant og opplysende, Tveit. :)

Hei igjen, Arne,

I min forrige kommentar kunne det se ut til at jeg mener at alt var bedre før og ingenting er bra i dag. Det er naturligvis ikke riktig. Jeg mener imidlertid at det å kaste vrak på det meste av det som var gagnbart for 30-40 år siden – en svært kort periode i historisk perspektiv – ikke er bra. Vi hadde en del positive verdier som er blitt borte på veien. Det er synd. Positive verdier er verdifullt – og det som er verdifullt kaster man ikke.

I min oppvekst og ungdomstid hadde vi i noen sammenhenger litt for stor respekt for autoriteter, men vi opponerte og diskuterte den gang også - selv var jeg til tider over gjennomsnittet kranglete. Dersom det er slik at vi før var for autoritetstro, men hadde en god porsjon respekt, og at det i dag er veldig greit å opponere mot autoriteter, men det er (for) lite respekt, så er det vel egentlig en typisk pendelsvingning?

Her er vi også ved kjernen i debatten. Det er ikke framskritt, endring og utvikling som vi reagerer på, men det er de negative utslagene, pendelens ytterpunkt. Slik har utviklingen korrigert seg selv gjennom historien. Når pendelen når et ytterpunkt, er det tid for korreksjon. Og da viser det seg at de som korrigerer får kredit i historiebøkene. Jeg fastholder at det er en avsporing å hevde at debatten og synspunktene er styrt av skjulte kristenkonservative motiver.

Det er i dag en voksende opposisjon blant en del intellektuelle i Norge - på både venstre og høyre side i politikken - som stiller de samme spørsmålene og reiser de samme problemstillingene som Herland. Slik gjentar historien seg. De som initierer og kjemper for nye tanker og en ny retning i opposisjon til det bestående blir stigmatisert og gjerne latterliggjort. Men om 30 år, etter at endringen er gjennomført og blitt aksepterte sannheter, vil den samme opposisjonen selv være en del av den etablerte makteliten. Pendelsvinginger.

Morten Christensen skriver at barn i dag er empatiske og sosiale. Det er også mitt inntrykk. Slik sett er noen av de gamle verdiene bevart. Barn på min tid var også sosiale og empatiske. Men det er dessverre en kjensgjerning at det i vår tid er en formidabel økning av psykiske lidelser blant barn er unge. Det er riktig at i "gamle dager" ble barn "gjemt" litt bort når de slet, men det var uansett adskillig færre som slet med miljørelaterte lidelser.

Jeg mener selvfølgelig ikke at alt var bedre før, slik dere heller ikke kan hevde at alt er bedre nå. Det blir for snevert. Oppsummert mener jeg at vi bør respektere og bruke de beste av verdiene vi hadde tidligere og de vi har i dag - og luke ut utvekstene. Igjen, det er dette som er kjernen i debatten.

Arne og Morten, jeg synes det er en fryd å diskutere med dere om dette temaet. Her får jeg testet meg selv på en annen måte en når temaene er Midtøsten, KrF og kirke og kristenliv og sånn - der jeg ellers involverer meg jeg muligens også er litt varmere i trøya.

God helg, til dere begge! :)

 som sagt før

jeg bare elsker statestikk

ettersom Tønnesen brakte inn noen gode poeng fra "tallsiden", fikk jeg lyst til å gå i dybden. :-) 

 Ja, jeg tenke meg at det det var det som var den egentlige grunnen. :)

Beklager forøvrig den smule sarkasmen i min forrige kommentar. Jeg ble bare fristet, da jeg jo oppfattet den egentlige årsaken som du skjulte bak "statistikk". Jeg lover at det ikke skal gjenta seg. :)

 he, he, det er jo litt morsomt med litt humor også.

tråden er jo et dypdykk av de sjeldne, og som mann må man jo henge med.

Jeg har lagt merke til at enkelte ganger er noen av dere frustrert over at jeg ikke svarer på enkeltinnlegg med direktespørsmål til meg, slik Sølvi Sveen ovenfor uttrykker det.

La meg forklare hvorfor det blir slik: dersom en avis ønsker at en skribent skal besvare publiserte innlegg i papiravisen som publiseres på nett, inviteres det ofte til et såkalt nettmøte.

Med så mange innlegg som publiseres som kommentarer på mine ulike avisutspill, både på Twitter, Facebook, kommentarsider slik som denne og i meningsutvekslinger i nettutgavene er det svært vanskelig for meg som enkeltperson å følge med på spørsmål rettet til meg personlig i dette voldsomme vellet av verdifull tankevirksomhet som dere som bruker disse portalene representerer. Enkelte ganger får jeg frustrerte sms fra personer som etterlyser svar på nettsamtaler som har foregått i portaler jeg ikke engang visste eksisterer.

Men en ting er sikkert: Nettopp denne type "samtale" som også du, Sølvi Sveen representerer, er svært verdifull i seg selv! Debattens styrke, gjerne i etterkant av utspill slik som mine, i denne og i andre aviser, nyanserer - og tar opp andre sider ved samme tema som jeg ikke har beskrevet i artikkelen. Tilsammen blir dermed min artikkel pluss deres verdifulle nyanseringer et konstruktivt bidrag til videre refleksjon.

Med deres bidrag sørger dere for at jeg ikke får siste ordet, men at verdifulle røster i nettsamfunnene også blir hørt. Dette er selve poenget.

Mange er enige med meg og mange er uenige. På Facebook er det egne nettsamfunn der noen er for Herland og noen er imot Herland. Dette er flott fordi det betyr at mennesker engasjerer seg i ideologiske spørsmål, i dette tilfellet den gryende feminismekritikken.

Nettopp debattsamtalen der de som ikke er enige møtes, er svært verdifull!

De innvendinger jeg stort sett alltid besvarer, er de som foreligger i avisenes papirutgaver som motsvar til mine artikler. Da kontaktes jeg av redaktør med forespørsel om nettopp å svare. Slik kan jeg holde meg orientert om hvor det offentlige forventer at jeg responderer.

Men siden jeg først sitter her idag, skal jeg jammen svare på et par av kommentarene som ligger under "Gjenreis mannsidealet!"

Med ønske om en strålende søndag til Sveen og alle dere andre som bidrar så konstruktivt i meningsutvekslingen rundt temaet feminismekritikk!! Å engasjere seg slik dere gjør, innebærer et verdifullt bidrag til offentlig samfunnsdebatt! Stå på, det være seg om dere er enige eller uenige med meg!

Mvh Hanne Nabintu Herland, religionshistoriker og skribent

Til Arne D. Danielsen. Flott innlegg du har til kommentar til "Gjenreis mannsidealet!" Ta en titt på min kommentar til Sølvi Sveen der jeg redegjør for hvorfor jeg ikke alltid har mulighet til å delta i nettsamtaler i etterkant av mine publiserte artikler. Det foregår som kjent nettdebatter i en lang rekke portaler der min feminismekritikk diskuteres. Jeg følger med så godt jeg kan...

Det er viktig at dere som deltar i meningsutvekslinger på nettet er klinkende klar over hvilken betydningfull rolle dere har! Debatten kompletteres nettopp gjennom betraktninger som kommer i etterkant av eksempelvis mine innlegg. Jeg kaster ut tanker som dere diskuterer videre. Nettopp helheten gjør nettsamtalen spennende.

Forøvrig synes jeg kommentaren din var spennende å lese. Du har tydelig mye å fare med.

Mvh Hanne Nabintu Herland