verdidebatt.no

Når vitenskap blir brukt til å begrunne eller bekrefte ideologier, er det grunn til å være på vakt.

Harald Eia ga meg en deja-vu-følelse mandag kveld: I 1995 skrev jeg et par artikler om oppdagelsen av det såkalte homo-genet. Det ble blant annet trukket fram i den tilspissede homofilidebatten på Kirkemøtet den høsten. Det ble hevdet at siden det var vitenskapelig bevist at homofile er «skapt slik», ville det være galt å si nei til homofilt samliv.

Forskerne som mente å ha bevist at homofili var medfødt og arvelig, var selv homofile. Men denne forskningen kom snart i miskreditt blant forkjempere for homofiles rettigheter. I stedet for å snakke om medfødt legning, ble det mer vanlig å se seksuell orientering som noe flytende og formbart. Du kan bestemme deg for om du vil være homofil eller heterofil, sa norske kjønnsforskere hos Eia mandag.

Denne kjønnsforskningen framstår med en klart politisk agenda: Dersom kjønn og seksualitet er formet av miljøet, står vi fritt til å forme våre liv. Vi må bare bevisstgjøres om og frigjøres fra samfunnets indoktrinering i kjønn og heteronormativitet, så blir kvinner og homofile fri fra diskriminering.

Men ute i den store verden er forskere fortsatt på arvelighetssporet - og Harald Eia fartet rundt og lyttet interessert til dem. Igjen var Jørgen Lorentzen tildelt rollen som dum og innskrenket norsk forsker, som ikke vil være med på at biologi betyr noe.

Følelser

Arv eller miljø, gener eller påvirkning - debatten går høyt etter hvert av Eias programmer. Selv om alle sier at det må være litt av hvert, så er det likevel klare skiller mellom de som mener at biologien har mye å si og de som mener vi stort sett kan overvinne biologiens begrensninger. Det pussige er det sterke følelsesengasjementet.

En av grunnene til det, er nok frykten for hva det kan føre til om biologisk determinisme slippes løs igjen. Det verste eksemplet er nazismens raseteorier, der folks egenskaper ble fastslått på grunnlag av biologisk arv alene, og der antatt «mindreverdige» raser skulle renses bort.  Skremmende er også sosialdarwinismen, der Darwins utviklingslære ble brukt som vitenskapelig bevis for at det var feil å drive politikk til fordel for svake grupper. For vel ti år siden brukte amerikansk høyreside forskning som tydet på at mørkhudede hadde lavere intelligens enn hvite. Dermed kunne det «bevises» vitenskapelig at velferdsordninger uansett ville være mislykkede.

Det er slikt misbruk som har gjort at biologiske forklaringsmodeller har kommet i miskreditt, og det er ikke så rart at det måtte gå en del år etter krigen før de igjen ble stuerene. Men misbruk er ikke noe argument mot bruk, og alle oppdagelsene i genetisk forskning har igjen gjort biologiske årsaker interessante.

Politikk

Motstanden mot biologiske forklaringer er også ideologisk motivert. Kjønnsforskningen basert på at kjønn og seksualitet er miljøbestemt har levert premisser for mye politikk.  Den har gitt lovgivning - som for eksempel den norske ekteskapsloven - et skjær av vitenskapelig uangripelighet. Da trer forsvarsmekanismene i kraft når det reises tvil om forskningens premisser.

Men også biologiske forklaringsmodeller kan være spekulative. Det gjelder for eksempel forskningen som vil forklare dagens kjønnsforskjeller med kvinners og menns ulike roller i steinaldersamfunnet. Men igjen er det ikke forskningen i seg selv, men det den brukes til, som er problemet.

Det er derfor det er så viktig at forskning er kritisk. Forskningen skal alltid stille spørsmål ved vedtatte sannheter, søke de alternative forklaringene og de faktorene ingen hadde tenkt på. Derfor skulle ikke forskere bli sure når noen stiller spørsmålstegn ved deres resultater og forutsetninger.

Når de blir det, er det ofte et tegn på at forskningen er blitt del av et ideologisk prosjekt.

Jeg synes ikke det er avgjørende hva som er årsaken bak homofil livsførsel. På den ene siden så er det uomtvistelig at tiltross for stor skam opp igjennom historien, har det eksistert mennesker som har foretrukket en slik livsførsel. At endel mennesker føler seg tiltrukket til det andre kjønn, får vi forholde oss til.

Likeledes går det klart fram av Bibelen at Gud mener å leve ut denne tiltrekningen, er gal. Hvis vi tror på Bibelen som Guds ord og Gud som den absolutte autoritet på rett og galt, må vi også forholde oss til at homofili livsførsel er synd.

Det er altså ikke naturen som er standarden for rett og galt, men Gud. I Romerbrevet referer bl.a. Paulus til den syndige natur som står i strid med Ånden i meg. Så selvom noen føler at de er født slik, så betyr ikke det at det automatisk er godt å leve det ut.

Som heterofil mann så har jeg også ting å stri med, som vil føre til synd, hvis jeg velger å leve ut mine lyster. Og til tider så feiler jeg. Jeg kunne sikkert unnskylt meg med at jeg er skapt slik, og dermed ikke ønsket å gjøre noe med det.

Men det gjør jeg ikke. Jeg er smertelig klar over at min synd er feil. Og det er mitt ønske å ikke forsette å leve i det. For jeg vet at det min jordiske kropps lyster, og den rett som råde i Himmelen, er to forskjellige ting. Så da bøyer jeg mitt intellekt for min Himmelske Far. Og i min svakhet vender jeg meg til Ham, for nåde og Hans styrke til å bryte med synden.

Som det framgår av min kommentar, kan både biologiske og miljømessige årsaker både brukes til å forsvare en homofil livsstil og til å stemple homofile. Jeg har ikke skrevet for å forsvare noen bestemt årsaksforklaring, men for å påpeke tre viktige sider ved Eia-debatten.

1. Det er bruken av forskningen, ikke forskningen i seg selv, som kan være problematisk.

2. Når forskning blir ideologisk motivert, forsvinner den kritiske dimensjonen som er så viktig for forskning.

3. Vitenskapelige forklaringsmodeller med stor gjennomslagskraft får ofte karakteren av ideologi (for eksempel utviklingslæren)

Men vær så snill, ikke nok en homodebatt. Og det må jeg få si uten at det betraktes som irettesettelse. Når man starter en tråd, har man jo en tanke om hva den skal handle om - ofte ender det opp på et eller annet sidespor.

Er det ikke ideologi som er det vi mener gjør mennesket spessielt i forhold til annet liv her på denne kloden?

Det er ikke noen som helst uvanlig handling at når man mener man ser en årsakssammenheng så blir man preget av dette. Er man opptatt av røde bilser så legger man merke til røde biler.

Svarene på hva som danner et menneske og et liv er etter stor sannsynlighet komplekst og sammensatt. Blandingen av arv og miljø og en stor grad av menneskets mulighet til å ta valg gjør at man neppe kan lete etter helt eksakte årsaker til hvorfor noe utviklet seg som det gjorde. Derav kan man antyde at det er årsakssammenhenger men ikke nødvendigvis finne den ene faktoren som utløste det.

Som menneske liker vi ikke at svarene er komplekse. Vi søker det som enklest kan forklare hvorfor ting er som de er. Tro er på mange måter et godt eksempel på dette, kan det ikke forklares så forklarer man det med en gud. At noen skaper seg guder innen det biologiske eller det sosiologiske er vel ikke så underlig. Det fugerer som en forklaringsmodell på lik linje med tro på en gud.

De religiøse har alt godtatt at mennesket bare har et fritt valg opp mot en grense. Det gudommelige kan man ikke endre eller gjøre noe med. Dette er vel like skremmende eller lite lite skremmende som at man søker å bekrefte ideologi med vitenskap om mennesket.

Spørsmålet er om det er mulig  endre mennesket på dette feltet, eller om vi bare må lære oss å leve med det.

---

Det er jeg helt enig med deg i, og når man ser programmet til Harald Eia så er det åpenbart at flere av "miljø-ideologene" rett og slett blir sure når deres vedtatte sannheter står overfor kritikk.

"Hjernevask" er et meget interessant program.  Debatten om hva som skyldes arv og hva som skyldes miljø er en eldgammel debatt som ikke er mindre aktuell idag.  Det er riktig som du skriver at vitenskap har blitt misbrukt opp gjennom tidene.  Men det må ikke hindre oss i å stadig søke etter sannheten.  Det må ikke hindre oss i å forske videre for enten å bekrefte eller avkrefte etablerte hypoteser.  Det gjelder innenfor biologien, og det gjelder innenfor samfunnsfag.

For å ta ditt eksempel:  Dersom det skulle vise seg at homofili er en biologisk betinget legning (gener, hormoner...) så er det interessant kunnskap.  Men for meg er det IKKE interessant kunnskap når jeg skal ta stilling til homofiles rettigheter i samfunnet.  Menneskers rettigheter er et normativt spørsmål som er frikoblet (natur)vitenskapen.

Ja det er skremmende hvordan forskning brukes til å "bevise" at det man gjør er riktig på tross av menneskelige lidelser.

Mennesker er ikke gode nok til å kunne bruke kunnskap og forskning til bare godt ,derfor er det grunn til å være på vakt.

Jeg husker jeg så en film som het "the island" på kino i Oslo for noen år siden.Den handlet om hvordan mennesker klonet mennesker og kynisk dyrket frem kloninger som kunne føde barn for rike velstående par ,for deretter å tilintetgjøres.Det lå selvfølgelig mye PENGER i dette...

I dag så har vi faktisk fått en liknende situasjon hvor rike velstående par betaler masse penger til fattige kvinner for å få barn; surrogat mødre...

Den biologiske forskningen har altså kommet så langt at man kan befrukte et egg og plassere det inn i livmoren til en fremmed og denne BRUKES til å få fram et ønsket barn.

Hva blir det neste? kloning?

All grunn til å være på vakt!

Jeg synes det er fint hvis vitenskapen kan bekrefte den ideologien jeg tilhører. Problemet er vel heller hvor mye vitenskapen er verdt hvis den er styrt av ideologi. Jeg mener det er mulig å bedrive teologisk forskning under den ideologiske forutsetning at Gud finnes. Problemet med den forskningen Eia "avslørte" er vel at den brukes til å bevise sin egen forutsetning. Skal man bevise vitenskapelig at hjernen er identisk for nyfødte gutte- og jentebarn, kan man ikke først gå ut fra at de er identiske og så neglisjere all informasjon som skulle tyde på noe annet.

Skeid : Veldig bra innlegg!   Rimehaug  :Vinklingen kan være forskjellig,alt ut i fra hva som dukker opp i tankene,og ut i fra eget ståsted...En debatt kan ikke styres ut i fra hva man forventer at andre skal tenke...