verdidebatt.no

Se på denne, er det ikke underlig?

Vi lever i denne verden, i en utkant. Job sa:

Job 26:14
Se, dette er bare utkantene av hans verk.

Hva er dette vi lever i? Hvem er Gud?

Ja, er ikkje NATUREN fantastisk...;-)

Blomsten vidner om Guds skaperevne . Han skaper noe vakkert men vi nennesker er flinke til å ødelegge det . Jeg tenker ikke bare blomster men generellt. 

Ja, enig i det. Han skaper noe vakkert og Han skapte noe som kan vokse seg vakkert. Det vitner om Hans godhet. Øystein Brun sier at naturen er fantastisk og det er den og det er synd at vi er så egosentererte at vi ikke ser Guds verk i vårt daglige liv. "Blomstene" og Gud tramper vi ned i vår væremåte men hvis ser på Han lover i skaperverket er det underfullt og opprømmende. Det er imidlertid trist at vitenskapen ødelegger Guds verk.

Hvordan kan du hevde at det er vitenskapen som ødelegger naturen?

Mener du at det er større kraft i de foldede hender enn vitenskap for å finne løsninger på miljøkriser, klima kriser mm?

Husk at det meste du har av kunnskap i dag om naturen(og øvrige ting) er pga vitenskap(eventuelt vitenskaplig tilnærming) ikkje religion....;-)

Kjapt sett i perspektiv uten å filosofere mere over det er det to hovedgrunner som jeg ser og det er disse:

1. Menneskets drivkraft er individuell stolthet.
2. Vitenskapens prinsipp skal forklare uten at Gud Er.

Punkt 2 kommer imidlertid av punkt 1 og følgene av menneskets natur er ikke bare på tvers av naturen men imot. Vitenskapen gjør mye bra de men problemet er at de i sitt arbeide er alt for innelukket i sin egen forklaringsboks og blir misbrukt av markedskreftene/ menneskenaturen. På grunn av punkt 2 går man glipp av moralske og etiske vurderinger, ikke bare i de grunnleggende paradigmer men også i bruken av forskningsresultatene. Se på blomsten og naturen, se så på menneskeheten i perspektiv og ta da i betrakning menneskets evner innenfor det fysiske, psykiske, mentale og åndelige intelektuelle liv. Det meste går skeis og blomstrer ikke. Jeg synes mennesket burde våkne opp av sin egen sløve egosenteriske ånd og "røske" seg ut av de verdier mennesket lar seg drive av. Disse verdier kaller skriften fallen syndig natur.

Lurer på om jeg ikke snappet opp denne linken på en annen tråd er i VD.

http://www.nationen.no/meninger/Kronikk/article5012976.ece 

Her følger grunnleggende vitenskapelige tanker om hvorfor og hva som ligger til grunn for at man kanskje går forbi noe man aldri burde ha gjort. http://amazingdiscoveries.org/AD-Articles-ChanceOrDesign.html

Man kan gjerne fornekte det som her står i fra første stund men hvorfor skulle man egentlig det? Vitenskapen fornekter mulighetene i sine prinsippielle dogmer/ paradigmer og det er bevist vitenskapelig. ALtså at de fornekter prinsippielt muligheten for at Gud Er og har en plan i skaperverket. Man kan i biologien gå to veier, enten ved tilfeldighet eller ved at genene er utstyrt med en overordnet "tegning". Det som er avgjørende er om hvilke av disse to bestemmer utviklingen, phenotype eller genotype. Les mere om det her: http://amazingdiscoveries.org/Built-in-Variation-in-the-Gene-Pool.html

Så vitenskapen i seg selv er ikke problemet, problemet er menneskets drivkraft.

Jeg mener og tror at uten forldede hender vil vi fare vil i vår egen verden til egoets kortsiktige fortjeneste og med det tar vi livet av oss. Krisene kommer i første rekke av at vi farer avsted uten Gud og faktisk tjener den ondes natur. Denne verden ligger under for hans hån pr. dags dato og leser vi skriften er han istand til å produsere kriser i den setting at vi skal helst skylde på Gud. Gud skapte mennesket med ett sinn og i det følelser, Han skapte oss med intellektuelle evner og alt dette tilsier at vi skal arbeide for å ta vare på naturen vi ennå ikke har forstått. Passivitet holder ikke men vi mangler Gudsfrykt/ respekt for det vi er gitt.

Ja, det er riktig men det er også riktig at tro frigjorde oss og ga oss viten via Gutenberg og Luthers avsløringer om falsk tro og trelldom. Det var metodikken i Guds ord som ga reformasjonen, det er også verd å nevne at mennesket hadde kunnskaper om denne jord for fler tusen år siden som vitenskapen først nå har funnet ut. Skaperverket er mere/ større enn hva det du begrunner med i og med at det blir feil fokus å tenke slik. Det er og skal ikke være en konkurranse om hvem som har rett for det har ingen av oss. Naturen forteller noe vi går glipp av på grunn av vår egosenteriske konkurranselyst.  Det er derfor viktig å ha grunnleggende ydmykhet når man regner på verdens tilblivelses prinsipper. "itjnå kjæm tå sæ sjøl". ;)

Hei Leif Gunnar!

Dette er spennende debatt!

1. Hvorfor skriver du først at "vitenskapen ødelegger Guds skaperverk" når du i det andre innlegget skriver at "vitenskapen ikkje er problemet men menneskets drivkraft"? Er ikkje det litt upresis omgang med argumenter?

---> Er helt ening med at vitenskapen kan brukes på godt og vondt, det veit vi alle. Det samme gjelder religion. Som du sier er det den mennesklige drivkraft som ligger bak, der er vi helt enige..;-)

2. Du skriver videre at "Vitenskapen fornekter mulighetene i sine prinsippielle dogmer/ paradigmer og det er bevist vitenskapelig."

---> Kjerne i vitenskaplig tilnærming er at man ikke kan utelukke noe some helst, heller ikkje ekistensen av en gud. Ingen kan heller, så lang, bevise at det ikkje finnes enhjørninger. Vitenskapen har en tilnærming der man bygger stein på stein hva gjelder tilnærming til kunnskap, men så langt er det ingenting som tilsier at det er en gud som står i regien for alt dette vi ser rundt oss.

I så måte har vitenskap og religion to helt forskjellige metoder i streben mot å finne "sannheten"- i den grad det er mulig. Her mener eg religionen har et metodisk problem fordi man kan ikkje bygge et hus uten "byggesteiner". Men naturligvis- alle kan bygge luftslott.

Så tilbake til det med drivkraft, som nok er kjernen i diskusjonen. Eg vil påstå at "drivkraft" per definisjon er en valør av mennesklig anliggende. Ser man historisk på det kan verken vitenskap eller religion sees på som noe "garanti stempel" på gode hensikter/drivkraft. Det kan vi sikkert enes om?

Spørsmålet mitt er da- hva er det da some gjør at en gammel bok fra tidlig jernalder er det man velger å bruke som rettesnor i livet i sær hva gjelder mening med livet, etikk og moral(les: drivkraft)? Historiske erfaringer? Egne erfaringer?

Med respekt å melde så har ingen kristen vært i nærheten av å kunne gi meg en god forklaring på dette uten at det ligger en tung subjektiv vurdering i bunn...;-)

Du har helt rett, tenke å innrømme/ spesifisere det men gjorde det ikke for det er en vis sannhet i det også. Lot det derfor ligge og jeg ser at i en slik diskusjon er det viktig å være presis. Takk for tilbakemeldingen i flott ånd. :)

Ja, her ser jeg da på hele slik at begge har "luftslott" og jeg peker på hvilket av luftslottene er mest troverdig og da er min forståelse på dette at bare ett er troverdig. Her taper den vitenskapelige front grunnleggende og totalt. Det er i seg selv en tom påstand men har altså begrunnelse for det. Å begrunne det krever dybdeforståelse men også forståelse for helheten i perspektiv, i og på alle fronter på begge sider. Jeg skal forsøke.

Vitenskapen i dag forsøker å bevise tingenes tilstand ut i fra hva som er den almenne forståelse/ paradigme. Denne paradigme bygger på en tro og antagelser ut i fra en tanke om hvis at det er slik, kan det være slik. Denne fornuftens tanke sier at Gud ikke skapte på 7 dager og at Gud egentlig ikke finnes slik det fremkommer i skriften. 

Dagens biologiske oppdagelser åpner veien for to forståelser, den ene er at den genetiske utvilkling er tilfeldig (phenotype) mens den andre sier at den genetiske utvikling er planmessig utført (genotype) med sine grenser/ kart å gå etter. Med andre ord kan et sies slik: DNAet ble til tilfeldig med alle sine muligheter ifra første stund og tilpasset seg etter miljøet retningslinjene i genotypen. Det som var levedyktig bestod og det som ikke var døde ut. Genotypen sier imidlertid at det ble til fra første stund som det skulle være og endret seg etter miljøet og phenotypen innenfor grensene i genotypen. Les mere om det her: 

http://amazingdiscoveries.org/Built-in-Variation-in-the-Gene-Pool.html

Det som er fakta er at vitenskapen utelukker genotypen som kartet pheontypen arbeider innenfor. Med andre ord at Gud skapte alt som det skal være fra første stund, vitenskapen sier at alt utviklet seg tilfeldig ifra en amøbe med hele kartet i seg fra første stund. Med det sier man altså at hele arveanlegget ble til av seg selv i en amøbe fra første stund og da må man ha større tro enn om man tror Gud skapte på syv dager. Håper det ble noenlunde forståelig.. :)

For min egen del valgte jeg å tro på grunn av hva mennesket er i seg selv og hva bibelen forteller hva mennesket er i forhold til Guds visdom der forklart. Til grunnlag for GUds visdom ligger de moralske og etiske prinsipper men også i klartekst vår praktiserende ondskap/ egoisme i forhold til dette. Bibelen forklarer hvorfor mennesket er ondt og den forklarer dette i ren logikk og realismens ånd. I tilegg til dette, noe som kom frem år senere er bevisene i profetiene om man leser de i samme ånd som over og lar Gud selv forklare sitt ord. Du har kanskje lest hva jeg tidligere har skrevet om og ber deg derfor ikke om å sammenligne min tro med verdens kristne tro. Jeg tror på samme måte som Sir Isaac Newton trodde og denne tro fornekter stort sett dagens troende over hele kula. Jeg gir deg en garanti og mitt liv på at troverdigheten overgår alt og alle om man gir seg hen og forsøker å finne logikken i dette. Gir deg to bibeltekster: 

Apg 17:11
Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt.

Jer 29:13
Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte.

Dette er en garanti gitt ifra Gud og går du inn for dette i en oppriktig, ærlig og forstandig ånd, imot deg selv, din neste og en reell eventuell Gud vil du se. Jeg vet det er sterke ord. :)

Og ja, tro er subjektiv tillitt. :)

Til slutt, om du har lyst kan du se denne forklaring om hvorfor vi tror så sterkt:

http://amazingdiscoveries.tv/search/daniel/

Tenkte på seminar 204 men den før er også svært bra. ;) Tør du? Er du klar for å sjekke ut, hvis ikke la det være. :)

"Belladonna" er visst et annet navn på denne Amaryllisen. Ikke bare er den vakker, slik Guds eget skaperverk er, men den bærer på hemmmeligheter om selve skapelsen. Vi er stort sett bare Hans tjenere, som må ta vare på dette skaperverket etter beste evne.

Hvis du først har fått en slik vakker plante, og ønsker at den igjen må glede deg med nye blomster neste år, så krever det en spesiell innsats for å klare dette. Like årvåkent må kanskje alt i livene våre bli? Ikke bare når det gjelder naturen, menoOgså når det gjelder barn og andre mennesker?

Den vanligste årsaken til at amaryllisløken råtner, er at den får for mye vann. Sikkert gitt i beste mening, - men resultatet blir likevel katastrofalt. Finner vi ikke mye av Guds visdom i bare dette?

En annen grunn til at den ikke greier seg er for lite lys, kanskje kombinert med for sterk varme? Nesten som en hører hvordan for lite sann kjærlighet mellom mennesker skaper vanskelige livsbetingelser for mennesket.

Nettopp slik tror jeg vi kan bevege oss rundt i Hans skaperverk og finne virkelig visdom. Ikke underlig at bibelen nettopp er nedskrevet i lignelser og metaforer.

Det er altså vi som må ivareta Guuds skaperverk. Krever ikkedette årvåkenhet?

mvh  Mette

Sabbaten!

Sabbaten er ikke forbeholdt hedningekristne, den kom ved Moseloven og kun beregnet for Isreal.

Loven ble Israels tuktemester til Kristus, hedningene har ikke vært under denne lov, heller ikke overholdelsen av sabbaten.

Da Kristus Jesus kom, oppfylte Han alle Moselovens krav og budt, og så forente Han jøder og hedninger til å være ett i frelsen i Kristus, gjennom det fullbrakte Golgataverket.

Evgl. Ove Jan Ludvigsen.

Se på dette og prøv å hold deg innenfor tråden.

Vi lever i denne verden, i en utkant. Job sa:

Job 26:14
Se, dette er bare utkantene av hans verk.

Hva er dette vi lever i? Hvem er Gud?