verdidebatt.no

To kristne menn møter hverandre, på et avstengt offentlig toalett i Pyongyang. Den ene er kineser, den andre nord-koreaner.

For begge er dette livsfarlig, men verdien er så mye større enn risikoen. Kineseren har allerede jobbet mange måneder får å få til dete éne møte med en kristen bror i verdens mest lukkede land. Når de møtes kommer nord-koreaneren med et glass. I glasset har han penger... masse små mynter. I gledestårer gir han dette glasset til kineseren og sier:

"Dette er min tiende som jeg har samlet i 19 år. Du er den første kristne jeg møter. Ta mine penger med deg og la dem komme til nytte for Guds rike"

Historien har jeg fått som førstehåndsinformasjon, men den er ikke unik. Jeg satt med en klump i halsen etter mitt eget møte med denne kinesiske kristne mannen. Nord-Korea har vært i media nesten daglig den siste tiden, med fokuset på det politiske spillet rundt atomvåpenprogrammet og rakettoppskytinger. Bak dette teppet sulter nesten 9 millioner mennesker, og hundretusene av mennesker sitter i fangeleirer der de nesten uten klær og mat produserer klær og andre varer som selges til både det amerikanske og europeiske markedet.

Mange av dem som sitter bak disse murene og piggtrådene er kristne. Å eie en bibel er mer enn god nok grunn til å havne her, om ikke du henrettes umiddelbart. Straffen gjelder ikke bare deg, men myndighetene har som praksis å straffe tre generasjoner. Både dine barn, og dine foreldre kan forsvinne for alltid. Familiemedlemmer blir å høy grad satt opp mot hverandre i dette samfunnet, og denne rettspraksisen har ført til at menn ikke engang tør fortelle sin kona at de tror på Jesus.

Bildet har endret seg de siste årene. For 50 år siden var Sovjetunionen den største undertrykkeren av kristne. Muren falt, men kommunismen har holdt noen siste skanser i østen. Trusselbildet har endret seg dramatisk de siste årene, og Islam strammer inn noten rundt kristne i mange muslimske land. De mister alle sine retter. Man skal ikke lengre enn til Tyrkia før kristne diskrimineres for sin tro. Førerkort og pass beslaglegges, offentlige tjenester begrenses dramatisk og barn kastes ut av skolene.

Jeg kan komme på et møte å fortelle folk om situasjonen, og de kommer til meg etterpå og sier at dette var de ikke klar over. Mennesker som har vært kristne i 60...

Jeg har en plikt og et kall til å tjene den forfulgte kirke. Vi har det fantastisk i Norge, men vi leser Bibelen uten å tenker over hva som skjedde med apostlene. Vi leser Bibelen uten å tenke over hvor mange av brevene som faktisk er skrevet i fangenskap, hvor mange av disiplene som led martyrdøden. Mange leser Bibelen uten å tenke over at dette skjer også i DAG!

Til slutt vil jeg faktisk rette en takk til avisen Klassekampen som skrev en fabelaktig god artikkel om dette temaet forrige helg. En sjelden god artikkel fra en verdslig avis. Saken kan leses her:

Fra Klassekampen, lørdag 18. April.

Klikk på bildet for å gå videre til saken.

God artikkel fra klassekampen, som tar opp den norske biten.

Dog, det er bare en ting å gjøre. Hive ut de som går til angrep. Hvis man ikke evner å forstå etter å ha flyktet fra f.eks Afghanistan og så går til angrep hva andre mennesker pga evnt tro og syn så får man dra tilbake. Enkelt og greit.

Men hva annet kan man vente av religiøse. Og ja, jeg definerer NK som religiøst.

Takk for et tankevekkende og bra innlegg, Espen. Og lykke til med aksjonen neste uke:

Da arrangeres «Nord-koreansk frihetsuke». Bak kampanjen, som arrangeres av North Korea Freedom Coalition, står mer enn 60 internasjonale organisasjoner. Målet er å minne verden på den brutale undertrykkelsen som foregår i landet.

Flott innlegg Espen! Og takk også for linken til Klassekampen.

Nobelprisvinner Eli Wiesel sa en gang at det verste han opplevde i nazileiren var ikke at familien ble utryddet, men at han i ettertid følte seg helt glemt. Ingen utenfor visste om at han var i leiren.

Det er også slik mange kristne i mange land føler det - de er glemt av sine troesfeller. Jeg har akkurat lest boken til pastor Jens Olav Mæland "Glemt av sine egne". Det er ikke bare oppbyggelig lesning.

Som kristne har vi et stort fellesansvar. Noen ganger er det nok å bare la dem vite at de ikke er glemt av oss som lever under bedre forhold og ikke kjenner forfølgelse på nakken - i noen betydning av ordet. Og med mindre vi får en snarlig omveltning i Nord-Korea, vil nok de kristne der lide i mange år fremover. Det ryktes at flere hundre tusen av dem er forvist til arbeidsleire.

Det er helt rett som du sier Gullberg. Og jeg har erfart hvordan det er å møte disse, og se hvor sterkt de setter pris på å vite at vi er der. Ikke bryr de seg om penger, ikke om fysiske ting... men å vite at folk ber for dem er det som betyr alt for dem. Historien til Alexander Ogorodnikov er et sterkt vitnesbyrd om bønnens kraft. Det har vært et spesielt stort bønnefokus på NK det siste året, og jeg tror at godt noe er i gang der nede.

Hvor ville Norge vært i dag uten den kristne verdiforankringen som våre forfedre la ned? Etter å ha opplevd, og fremdeles opplever en sterk økonomisk tilbakegang i Europa er det verd å tenke på en gang til. Selv midt i denne uroen blir Norge bemerkelsesverdi godt bevart. Norges samfunnsliv ble i sin tid i stor grad preget av Hauge, og det er få historikere som vil benekte at haugianismen hadde en vesentlig rolle i å få Norge ut av fattigdommen.

Historikerne ser dette, men det gjør naturligvis ikke politikerne. Så mye som mulig at den kristne påvirkning i dagens samfunn skal skjæres vekk, helst fjernes fullstendig uten hensyn til hvor mye den kristne moralen og etikken har betydd for Norges suksess, og også resten av Europa. Max Weber kom først med begreper ”den protestantiske etikk”, og det var en tidlig beskrivelse av hva han mente var grunnen til at Vest-Europa gjorde det så mye bedre enn Østen, og at dette var en trigger for den industrielle revolusjon. Teorien går ut på at protestanter gjennom å dyrke det som er godt og å være gode mot hverandre ville vise at de var blitt kristne. Å ha oppnådd frelse skulle vises gjennom forandring i samfunnet, gjennom å være gode borgere og flittige arbeidere.

Nå tror jeg at i tillegg til denne etikken kom også Guds velsignelse over det folket som fulgte ham.

David Aikman forteller i sin bok, Jesus in Beijing, om et foredrag han kom over. Dette var i 2002, ved Chinese Academy of Social Sciences in Beijing. Undersøkelsen som ble presentert, var gjort av noen av Kinas fremste akademikere og gikk ut på å finne ut hvorfor Vesten var så mye mer vellykket enn Kina. Jeg siterer:

”We studied everything we could from the historical, political, economic, and cultural perspective. At first, we thought it was because you had more powerful guns than we had. Then we thought it was because you had the best political system. But in the past twenty years, we have realized that the heart of you culture is your religion: Christianity. That is why the West has been so powerful. The Christian moral foundation of social and cultural life was what made possible the emergence of capitalism and then the successful transition to democratic politics.”

Dette kommer fra hjertet av dagens kommunisme, og er en tankevekker for fler enn bare oss kristne. En av mine største bekymringer for landet vårt er ikke oljemangel, høye renter eller arbeidsledighet. Det er det enorme moralske forfallet i samfunnet, og partier som gjør det de kan for å bygge opp om det. Med den utviklingen vi har i dag er jeg redd vi snart har brukt opp den velsignelsen Gud gav våre forfedre. For meg blir det viktigere for hver eneste dag, å be for landet vårt og de som styrer det.