Har gått i pinsemenighet men nå har vi (kona og jeg) sluttet, og begynt i en Adventist kirke. Et valg vi er veldig veldig glade for nå.
Alt begynte med svermeriet, utydet tungetale, krav om tungetale som *bevis* for at en har ånden, ja ALT mulig er tegn fra Gud der virket det som, latter, rare lyder, masse profetier (som enten ikke sier noe som helst, eller som er helt på vidda og alldri oppfylles).
Begynte i det stille og lese om Toronto, hva det stammer fra, og alt som har kommet derfra, om avleggerne i norden (åge i oslo kristne senter og ulf ekman i sverige osv osv)
Vi ser nå at Adventistene virkelig studerer bibelen, Guds ord, vi har ALLDRI opplevd slik grundighet og interesse for hva bibelen egentlig sier.
Feks dette med evig straff i helvete. Går en til grunnteksten og studerer ordet som er oversatt til evig, begynner allerede ting og gli inn. Eksempler på at dette er riktig finner en jo mange plasser i bibelen, feks i Judas, om de kjente byene som ble utslettet av ild. Det skal regne ild som straff, til evig tid, står det. Men regner det ild der i dag?
Nei, kun til byene var utslettet, noe som stemmer overens med meningen til ordet brukt i grunnteksten.
Jeg er overbevist om Adentistnes andre meninger også, etter mye studie.
Jeg har altså nå først prøvd pinsebevegelsen en stund, og jeg må ærlig talt si at på veien over til adventistne har jeg opplevd veldig forskjellig argumentasjon og fremgangsmåter, fra begge hold.
Fra Adventist siden har en fått saklig, rolig og gode argumentasjoner og hjelp, med bønn om at Gud må lede oss til det rette valget, mens fra andre kanten, ja mindre hyggelige opplevelser, krangling, folk som blir sinna for det en er kritisk, folk som nekter og diskutere, blitt uenner osv.
Jeg må bare være ærlig og si at for oss har dette vært det viktigste valget, i kristen livet og vi takker Gud hver dag, for at vi nå tilhører en kirke som virkelig studerer Guds ord, en Kirke som ikke roper at det er D.H.Å til folk som kaster seg i bakken,rister, hyler, grynter, intetsigende/uoppfyllbare profetier omtrent på rulleband, utydet tungetale fra alle kanter, og som må ha med sove underlag til bønnemøte for det en skal sove/soake til klasisk new age musikk.
Jeg er overbevist om at dette er en farlig tilstand og ligge i, med hjernen utkoblet og alle porter åpne, men det om det nå.
Jeg ønsker og avslutte med et vers fra matteus 7:21/23





