Jeg må innrømme at slike religionstester først og fremst bekrefter mine fordommer om en skjemmende mangel på vilje til å forholde seg substansielt til religion i organisasjoner
som humanisterna (jeg er klar over at human-etisk forbund i Norge har utviklet seg i mer mangfoldig retning i så måte, og det er bra!).
Du skriver, Even:
Det er jo dette man alltid møter som religionskritiker; en unnvikelsesmanøver. Religion er alltid "noe annet" enn det man kritiserer.
Muligens er det litt for enkelt av deg å beskrive dette som unnvikelsesmanøver. Joda, unnamanøvre finnes det nok mange av. Men kanskje dette med vanskeligheten med å få "tak på" hva religion
handler om vel så ofte har å gjøre med en mangel på vilje til å sette seg inn i dette, fordi det er så mye enklere å forholde seg til fordommer og karikaturer?
En seriøs refleksjon omkring religion krever simpelthen mer innsats enn lesning av noen religiøse tekster, kunnskap om sentrale religiøse dogmer og om litt religiøs argumentasjon. Selv de med
mye kunnskap om slikt overser ofte at religion (og livssyn generelt) er sammensatt av en hel rekke kulturelle elementer, hvor holdninger, handlinger og forståelse er tett sammenvevd med
grunnlagsfortellinger, sosiale strukturer, psykologi, sosiologi, riter (eller mangel på sådanne, som også er relevant)osv osv. For ikke å glemme det som i de fleste religioner er det helt sentrale
element: Tilbedelsen.
Joda, det finnes religionskritikk som tar mye av dette på alvor, og da begynner det å bli mer interessant. Men slik relevant religionskritikk skjer faktisk oftest religiongsinternt. Ellers har
religionskritikken i våre sammenhenger en tendens til å uttrykke seg i en, unnskyld meg, eurosentrisk, ekstremsekularistisk hegemonisk diskurs som i utgangspunktet patologiserer all religion. En
tilnærming jeg anser, historisk sett, for å være en direkte videreføring av europeisk imperialismediskurs. Her, i verdens navle, råder fornuften. Der ute i bushen danser man rundt totempeler.
Dem om det.
En virkelig interessant religionstest, som måtte være ypperlig for deg og dine kolleger, Even, for ikke å si deres svenske brødre og søstre, måtte være denne.
Jeg har mine mistanker, dessverre, om at svært få humanister ville gidde å se igjennom denne ganske interessante BBC-serien. Langt mindre utsette seg selv for et 40 dagers kloster-opphold. Så blir
da også mye av humanetikernes religionskritikk, dessverre for humanistene selv kanskje, som å skvette vann på gåsa. Eller, som du selv sier, som å gripe i et glatt såpestykke.