Det kan være en noe selsom opplevelse å registrere debattene som foregår om islams inntog i samfunnet – også sett i forhold til kristendommen. Enten det nå er debatt i Litteraturhuset, på verdidebatt.no – eller i mediene generelt, så er hovedsaken svært, svært ofte ikke tema. Om denne utelatelsen er bevisst eller ubevisst gjort, kan en jo lure på.
Det vesentligste i kristendommen er Mannen fra Nasaret, Jesus Kristus, og det budskap han kom med. Og det må være vanskelig å komme forbi at det vesentligste innen islam er Muhammed, og det budskap han kom med. Ut fra dette er det da også en selvfølge at en sammenligner disse to historiske personene og det de brakte verden.
Jesus Kristus, også kalt Messias Guds Sønn, hadde om lag tre år som aktiv forkynner og veileder før han ble korsfestet. Han var pasifist og hadde et tydelig budskap om kjærlighet, glede og frigjøring. Like klart var hans budskap om at hans rike var ikke av denne verden. Når de kom og ville ta han til fange, gav han temmelig klar beskjed til en av sine nærmeste om at sverdet ikke måtte brukes. Han var en klar motstander av vold og krig.
Den rake motsetningen var Muhammed, som var født om lag 570 etter Mannen fra Nasaret.. Ikke de første årene i Mekka, men i Medina-perioden skjedde det en enorm forandring med han. Fra å være en fredens mann ble han en jordisk politiker og leder for krigshær. Han dro på krigstokt der sverd og drap var en selvfølge. Han utnyttet og undertrykte kvinner og praktiserte flerkoneri. Folk som tenkte og trodde på en annen måte enn han, ble hans fiender og måtte gjerne tas av dage dersom de ikke aksepterte og underla seg hans budskap.
Det burde ikke være vanskelig å se forskjellene på disse to personene – og at de, på hver sin måte har satt sitt preg på budskapene de kom med, og religionene som fulgte deretter. Selvfølgelig burde disse personene, og disse motsetningene stå svært sentralt i en seriøs debatt om islams inntog i vårt samfunn. Det skulle ellers bare mangle. Men slik er det dessverre ikke. Noen vil ikke ha denne debatten. I stedet får vi vanligvis servert ei kvasireligiøs suppe som overhode ikke er orienterende i forhold til det som burde være det sentrale. Og det skaper mer forvirring enn klarhet.
Skal vi være ærlige – og det bør vi vel være – så er forskjellene mellom Mannen fra Nasaret og Muhammed enorme. Uansett hvilket utgangspunkt vi har, så bør vi kunne se forskjellene.
Hvis en ikke makter å skille her, så spørs det om ikke hjernevaskingen, eller sløvheten, er total. – Og da så…





