verdidebatt.no

I helgen går årets store Alternativmesse av stabelen. Har New Age og den alternative bevegelse overtatt hegemoniet til kristendommen i vårt samfunn?  

Professor Notto R: Thelle og prest Asbjørn Stavenes i I Mesterens Lys, gikk begge hardt ut mot Märthas ´glansbilde`-engler og Vestkantengler.

Thelle og Stavenes mener at når livet virkelig røyner på, er det ikke mye hjelp å få i disse englebildene. Hva mener du?

Jeg er glad for å se at denne debatten kommer opp, men spørsmålsstillingen bidrar ikke akkurat til konstruktive svar. Ved å stille kristendom og nyåndelighet opp mot hverandre forsterkes inntrykket av at vi taler om to uforsonlige erkefiender, som ikke kan ha noen felles berøringspunkter. Det er en holdning Den norske kirke sentralt for lengst har tatt et oppgjør med, selv om det nok tar tid før dette siger inn i bevisstheten til folk flest.

Kanskje burde vi heller spørre hva alternativbevegelsens framvekst kan fortelle om vår egen kirkes feil og mangler? En av de viktigste innvendingene som fremmes fra det nyåndelige miljøet er at kirken mangler rom for den personlige erfaringen og at den i sin intellektualiserte form mangler den autensitet som en holistisk, erfaringsbasert tro krever. Den viktigste lærdommen vi som kirke kan trekke av dette er å få en forståelse for at vårt "primære kall ikke er en kall til oppgave, men et kall til Gud", som det heter i en betenkning til kirkemøtet om temaet, og videre: "Det viktigste for kirken er ikke kvaniteten av dens aktiviteter, men kvaliteten av dens Gudsrelasjon". Her ligger nøkkelen til den autentiske, erfarbare spiritualiteten som de nyåndelige etterspør hos oss - og ofte ikke finner.

Både Notto Thelle, Tore Laugerud og Asbjørn Stavenes er personer som i en årrekke har jobbet for å skape dialog mellom alternativmiljøet og kirka. Det oppleves derfor litt misvisende når en velbegrunnet kritikk fra deres side hauses opp som nok et frontalangrep på de nyåndelige fra kirkens side. En hver som har tatt seg bryet med å kikke bak Dagbladets tabloide overskrifter vil også se at denne kritikken har mer nyanserte sider.

For dem vil det trolig også være viktig å påpeke at dette ikke er ment som en kritikk av noen form for selvsentrert "feelgood"-spiritualitet i det nyåndelige miljøet. Det stemmer ikke overens med virkeligheten, og mange mange føler seg krenket og såret over å bli stemplet som selvopptatte og virkelighetsfjerne. Som Laugerud påpeker i Dagbladet-artikkelen finner mange et uant potensial i seg selv ved å fokusere på det gode - et vanlig tema i alternative kretser - og ønsket om å tjene andre står sterkt.

Av samme årsak kan nyåndelig spiritualitet være et nødvendig oppholdssted for mange. Likevel, tenker jeg: i møtet med de mørke sidene ved det å være et menneske opplever nok mange at det alternative ikke gir tilstrekkelig svar og søker videre med den lengselen og uroen Gud skaper i mennesket. Forhåpentligvis vil de da finne en gudstro å falle tilbake på og en kirke som tar dem seriøst.

Hva vet Thelle og Stavenes om hva som hjelper ulike mennesker når livet røyner på? Hjelper kristendommen når det røyner på? Hjelper ateisme når det røyner på? Finnes det ett fasitsvar for alle?

Det virker som Thelle og Stavnes gjør det klassiske ved å si at det som jeg opplever som godt er godt for alle andre også.

I dag forkommer en mengde "Nyåndlige" bevegelser....eller næringer..., som anvender en terminologi, som kan være...på sine områder...i nyanser ... lagt tett innpå..nesten så det lukter "å føre folket vill".  Dette new age budskapet som kommer fra kronprisessen og hennes venninne kan ikke føre noen til frelse, med det kan virke både positivt ...at noen blir nysgjerrig på den bibelske konteksten og begynner å søke i ordet...og negativt...at det bibelske blir undertrykt og det nyervervede på en eller anne måte for lov å innta førersetet.

Jeg vet ikke, men min teori om nyåndelighet er at mennesket sliter med å ta imot Jesus og gjøre det som følger med...vend om...og synd ikke mer.  Underkaste seg og snu sin livsstil. 

Det nyåndelige har i seg elementer som ikke tilsynelatende krever denne underkastelse...mer  at en kan kjøpe seg kunnskap som en selv kan anvende etter eget forgodtbefinnende.  Men...jeg tror ... når det gjelder noen av disse "alternativene", så kan alvoret være at en  inngår avtaler med åndsmakter som krever noe i gjengjeld av deg...et offer...

Jeg har og møtt mennesker som har vandret rundt i "alternativene" i en søken som har ført de rundt i verden..gjerne til India, Tibet og fjerne land....der det ene "alternativet" har avløst det andre...og en blir sliten...for så ....endelig..å komme "hjem"....til den tro en fikk en snev av i barndommen og finner ut følgende:

Det at de nyåndelige bevegelsene...som egentlig er "gammelkjøttslige"...anvender gråsoneuttykk opp mot bibelsk terminologi..."pånyttfødelse"..."åndsoppfyllelse"..."det indre mennesket"..."åpenbaring"..."ledelse"...o.s.v. anser jeg å være en strategi for å lede mennesket vekk fra den fulle budskapet om alt det Gud har gitt oss gjennom evangeliet.

Om okkulte "alternativ" snakker om "healing", så skal det aldri overskygge budskapet om at det bare er gjennom Jesu sår det finnes virkelig helbredelse.  "Alternativet" skal aldri kunne få oss til å trekke oss tilbake...aldri ta fra oss frimodigheten til å vise menneskene hva Jesus virkelig har gitt dem.

En sak som alle disse okkulte "nyåndelige alternativ" har felles er at de unnviker Kristi kors.  De forstår ikke dette med blodet og de forstår seg ikke på forsoningen.  Blodet og Jesu sår er, som for alle falske religioner, noe frastøtende.  Det er jo ikke rart, for det er jo gjennom blodet, gjennom korset og gjennom Jesu forsoningsdød, som Satan beseires.  Jesu blod er det våpen som beseiret ham.  Derfor er hans strategi å støtte opp om ublodige "alternativ"...religioner og filosofier...som bygger på dyptgående "kunnskap" istenfor på Guds forsoningsverk på Golgata.

Når "alternativet" representerer en annen åndsmakt enn den som fører til frelse...skal en da...som åndsfylt kristen ....være i dialog med den?

Eller...skal en bare gjøre den jobben som ligger i oppdraget vårt?

Om man bruker kristendom for å gå på konserter for å høre underholdning fra senen med kule lovsangere for å få tiden til å gå og frelsen til å vare er jo veldig dype ting å gjøre.

Tro om dette er veldig alternativt ?

Å gå på store vekkelser for å se en selvutnevnt silkedresset manupulerende luring som bruker bibelen til å skape historier som får alle til å gispe over hvor stor han er.

Er dette noe ?

Å komme til ett møte der alle ligger å bjeffer i kor med slangelyder buktene på gulvet mens predikanten peprer med hellig ång fra sin ånds pistol

Dette må da passe alternativt ?

Jeg har aldri sett mere falske Guruer en i kristene forsamlinger som svever i rusen over å sole seg i glansen over enkle sjeler.

I mesterens lys burde dem heller frelse sine egene fra fortapelsen i forledelse bort fra å finne Jesus der han er i hjerte som alle i oldkirken vet.

Mennesker som ønsker å formidle budskaper forenklet som mesterens lys og andre burde gå i seg selv for å se om dem har det rette forholdet til Gud.

Stavernes og Notto telle burde se om dem ikke liker å belære andre med sin dobelt moral med å hviske at det finnes en tradisjon om helligjørelse med å bli kristus lik som det står i den ortodokse lære.Men men gang feigheten kommer når dem møter andre prester roper den at ingen ting av dette står dem for.

Feighet er det som gjør at dem har ingen respekt plant dypt troende mennesker som står for sin tro på at vi er skapt i Guds bilde for å bli det igjen.

Englene er for alternative det den burde være for kristene hjelpere fra Faderen som er hans arbeidere ifølge jesus egene ord som er trofaste og arbeider natt og dag for Faderen.

Å be om hjelp fra en engel er ikke det samme som å tro at engelen er Gud, så dumme er ikke vanelige folk men hva med prestene ?

Mvh Rafael Gyldenrose

Tilføyelse

jeg har selv erfaringer med Mesterens lys hvordan dem manupulerer med budskapet. På hjemmesiden og andre steder sier dem at inne i mennesket er den største skatten men når det kommer til Guds ånd i hjerte i praksis så svikter dem.

I mesterens lys som deltar på messene for å frelse mennesker som har opplevet å kjenne jesus i hjerte til troen på at vi er ingen ting uten prestens lære.

Håper at dem kunne komme klarer frem på om det er den indre dype vei eller den brede enkle vei med billig nåde dem står for.

Jeg vil ikke råde mennesker som har møt jesus i sitt indre til å miste han i prestenes makt.