Kristne forsøk på å nå muslimer er en «varm potet» og slik «outreach» er uheldigvis feilbrukt og misbrukt, skriver tidligere generalsekretær Labib Madanat i Det palestinske bibelselskap.
I dagens papirutgave av Vårt Land skriver en arabisk kvinne, Hanan, om sin vei fra islam til kristen tro. Hun skriver at hun bor et sted i Galilea i Israel. Hun skriver blant annet:
«I dag er jeg med i en undergrunnskirke. De fleste medlemmer er fra muslimsk bakgrunn. Personlig kjenner jeg mer enn 200 konverterte, men jeg har hørt om mange flere.»
Hanan forteller også: «Da min far fikk vite om min tro, fikk han hjerteinfarkt – hans datter brakte skam over familien. Det var vondt for meg og for dem. Min far ønsket å skade meg. Han gjorde ikke det, men endte opp med forbanne meg og spytte meg hver gang han så meg. Derfor flyttet jeg til en annen by. Min mor foreslo at jeg skulle studere slik at de kunne fortelle slektninger og naboer at deres datter var flyttet for å studere. Slik reddet de ansikt.»
Trusler. En av hennes onkler fikk høre om Hanans tro. «Han sendte en beskjed: Dersom noen i familien konverterer til en annen religion, ville han betale noen for å få den konverterte drept. Men jeg visste ikke hvor alvorlig dette var ment. I dag tjener jeg Jesus blant muslimer, og fra tid til tid får jeg truende e-poster.»
Hanan skriver også: «Men jeg kan ikke fortelle om min konvertering på steder der mine slektninger eller familie bor. Noen av dem vet om min tro. Dersom jeg åpent forteller om min tro der de bor, blir de nødt til å handle. Jeg vet ikke hva de vil gjøre, men det vil være ille.»
For å fortelle hva som kan skje, siterer hun fra en tidligere bønnebegjæring for to kristne: «For to uker siden ble to av våre søstre i Herren truet. Disse to kommer fra muslimsk bakgrunn, og deres familier har sterk mistanke om at de har konvertert. En av deres onkler hadde hørt dem preke og fortelle fra Bibelen og konfronterte deres familier. (...) Så langt er alternativene: Døden eller tortur ved å kaste etsende væske på deres ansikt og låse dem inne for resten av livet. Dersom dette ikke ville være mulig, ville de bli ekskludert fra samfunnet.»
«Fremmed». Hanan skriver at hun har bodd i en annen by i 10 år. «Jeg opplever meg fortsatt som en fremmed. Men forholdet til familien er blitt bedre. Jeg og min far snakker sammen igjen, men ikke om min tro. Familien er ikke ond, samfunnet er ikke ondt. Men de tror at ifølge deres religion må de drepe konverterte. Også de betaler prisen. Vi har Kristus og de troende. De har ingen.»
Misbrukt. I et innlegg ved siden av hennes historie skriver Labib Madanat, koordinator mellom Det palestinske og Det israelske bibelselskap, om islamske konvertitter.
Madanat som tidligere var generalsekretær i Det palestinske bibelselskap, skriver:
«Det finnes ulike grader av islamisme i ulike muslimske samfunn – og med det ulike grader av toleranse. Det er ikke en regel at jo mer islamsk et arabisk samfunn er, jo mindre tolerant er det. I flere tilfeller er det motsatt. På denne måten er også reaksjonene mot dem som bestemmer seg for å følge Kristus som Herre ulike.»
Madanat fortsetter: «Hovedsaken handler ikke om doktrinær sannhet, men om å bryte den kollektive identitet i et ikke-individuelt samfunn. En muslimsk familie i ett samfunn kan akseptere og tolerere at deres datter følger Kristus. I et annet kan storfamilien (stammen) bokstavelig talt drepe sin sønn for å gjøre det samme.»
Madanat skriver at han og kollgene også har hørt om tilfeller der kristne familier vil drepe medlemmer av familien som konverterer til islam.
Han skriver: «Muslimer som følger Kristus, opplever ikke himmel på jord når de bestemmer seg for å gjøre dette. De kommer nær den korsbærende Jesus, deres liv blir et via dolorosa.» Og han fortsetter:
«Kristne som følger Kristus skal verdsette den prisen deres brødre og søstre betaler og møte dem med ydmykhet og en lærende ånd - og ikke forholde seg til dem med anti-islamsk triumfialisme. På den andre siden har jeg kommet over tilfeller der ønsket om å hjelpe har skadet, særlig i saker der en har gitt økonomisk støtte på en uklok måte. Kristne forsøk på å nå muslimer er en «varm potet» og slik «outreach» er uheldigvis feilbrukt og misbrukt, til en slik grad at jeg har konkludert med at dersom vi ønsker å nå mennesker med Kristi budskap, skal vi gjøre det fordi de er mennesker – syndere som trenger en frelser, og ikke fordi de er muslimer eller av en annen tro. Budskapet er frelse og forsoning, ikke religiøs konvertering», skriver Madanat.
Debattleder har ordet