Kombinasjonen av liberalisme, sekularisme og fremmedfrykt er en gavepakke til islamistene.
Islamisme, radikalt islam, politisk islam, islam - dårlig definerte begreper svever i debatten. I sommer leste jeg tre bøker som gjorde meg klokere.
Det begynte med iransk-nederlandske Kader Abdolahs Muhammedsbiografi. Der møter vi først den asketiske profeten i Mekka, tvilende på seg selv, men brennende i sin iver for et rettferdig samfunn under den ene Gud. Deretter den livsnytende krigsherren i Medina. De egyptiske fortolkerne som er bin Ladens lærefedre, mener jo at Medinatekstene i Koranen har forrang foran de mer ydmyke og fredsæle Mekkatekstene (noe kristne som Mark Gabriel er enige med dem i).
Profeten. Abdolah ser ut til å foretrekke profeten i Mekka-versjon. Det ble bekreftet da jeg leste- Abdolahs romanHuset ved moskeen, som beskriver hvordan det politiske islam overtar og undertrykker det tradisjonelle åndelige og kulturåpne islam i Iran.
Det politiserte islam begynte som et opprør mot Nasser i Egypt og sjahen av Iran, men dominerer nå den vestlige verdens forståelse av islam. Denne islamforståelsen vinner mer og mer terreng hos muslimer, særlig i Midtøsten. Det gir Ed Husain en levende og skremmende beskrivelse av i boka Islamisten.
Hvordan kan tilsynelatende veltilpassede annen generasjons innvandrere fra europeisk middelklasse ende opp som islamistiske terrorister? Det ble et brennende- spørsmål etter terrorbombingen i London i 2005. Ed Husain ser det som sitt kall å svare, for dette er nettopp veien han vandret selv.
Islamisme. Hva gjorde Husain til islamist? Det var ikke dårlige erfaringer med rasisme i England. Det var ikke sosial elendighet han ble etter hvert en vellykket finansmegler i London City. Det var ikke den islamske oppdragelsen foreldrene gjorde hva de kunne for å hindre ham i å bli islamist. Det ser ut som det handler om det som har dratt unge mennesker inn i så vel nazismen som marxist-leninismen og lukkede kristne sekter: Et system som gir svaret på hvordan vi kan få en bedre verden, et sosialt fellesskap som gir tilhørighet og et fiendebilde av verden rundt som isolerer for motforestillinger.
Fiendebilde. Husain beskriver godt hvordan islamistene bevisst utnytter det liberale samfunnets ytringsfrihet og velferdsordninger, mens de ler av det dumsnille vestlige samfunnet. Men også hvordan europeisk fremmedfrykt bidrar til å isolere innvandrermiljøene. Det gir islamistene fritt spillerom til å bygge opp sine fiendebilder. Og moderate muslimer lar dem dominere, fordi de ikke vil vise omverdenen intern splittelse.
Flere av Husains venner endte opp som terrorister. Det som berget ham, var ballasten han hadde med fra familien, og først og fremst fra bestefaren: En muslimsk predikant fra den åndelig/mystiske varianten av islam. Det ga til sjuende og sist korrektivet han trengte for å bryte med miljøet.
Vestlig verdslighet. Det er altså ikke slik som mange tar for gitt, at sekularisme er den beste medisinen mot ekstremt islam. Unge mennesker som vil ta sin tro alvorlig, drives i islamistenes armer av vestlig verdslighet. Det samme gjør de som gir islamistene rett i at de står for det opprinnelige, uforfalskede islam.
Nei, slik er det ikke, sier både- Kader Abdolah og Ed Hussain. Islamismen er en moderne oppfinnelse, en pervertering av islam som bygger vel så mye på sosialistisk og fascistisk tankegods fra begynnelsen av forrige århundre, sier Hussain. Den beste vaksine mot islamisme, er å møte et levende og åndelig islam, mener han.
Etter å ha sett farene ved politisering av religionen, blir Hussain ekstrem motsatt vei. Han vil overhodet ikke blande religion og politikk. Men en religion uten samfunnsmessige konsekvenser er blitt kastrert. Der faresignalene bør blinke, er når religion brukes til å bygge opp fiendebilder og så mistro og hat til de som mener annerledes.