Å analysere en religion skjer ikke i et lukket rom uavhengig av dine verdimessige preferanser. Analyser av religion og religiøs tro påvirkes av ditt personlige ståsted. Er du kristen, vil du gi et annet svar på troens betydning for dine handlinger

 

Å analysere en religion skjer ikke i et lukket rom uavhengig av dine verdimessige preferanser. Analyser av religion og religiøs tro påvirkes av ditt personlige ståsted. Er du kristen, vil du gi et annet svar på troens betydning for dine handlinger enn det en ateist gir. Dette høres kanskje opplagt ut, men i pressens møte med islam og dens eksperter, blir slike avklarende opplysninger åpenbart uinteressante. Plutselig er det likegyldig om de spør marxister eller en kristen, deres svar blir ikke vurdert opp mot avsenders ståsted, selv om det er opplagt at en analytikers tro, eller mangel på sådan, farger den analysen han gir.

 

For med marxismen som utgangspunkt, er det en del konklusjoner som faller naturlig, også om islam. Hva Lenin sa om marxismen og religion er ganske klargjørende i så måte (Lenin om religion, Forlaget Ny Dag1976):

 

”Marxismen er materialisme. Som sådan er den like uforsonlig fiendtlig mot religionen som materialismen hos encyklopistene i det attende århundre ..Den dypeste roten til religionen i dag er de arbeidende massers sosialt undertrykte stilling og deres tilsynelatende fullstendige hjelpeløshet overfor kapitalismens blinde krefter..”

 

”Når folk snakker til oss om moral, sier vi: for kommunistene ligger moralen helt og holdent i denne faste, solidariske disiplinen og i den bevisste massekampen mot utbytterne. Vi tror ikke på noen evig moral, og avslører bedraget i alle fabler om moralen.”

 

”Religionen er et slags åndelig fusel som kapitalsimens slaver drukner sin menneskeskikkelse i og sine krav om et noenlunne menneskeverdig liv.”

 

Med et marxistisk utgangspunkt, er følgende konklusjoner nesten selvfølgelige for religionsvitere:

 

1. Vi kan ikke definere en religion som ond, av den enkle grunn at ondskapen ikke finnes. Når Gud ikke finnes, finnes følgelig heller ikke hans motstykke. Alle handlinger som borgerskapet definerer som ondskap er egentlig et uttrykk for klassekamp. Terror blir svar på vestens og Israels undertrykkelse, og selvmordsbombere blir bare bekreftelse på den ultimate undertrykkelsen. Den ekstreme handlingen forutsetter en ekstrem utløsende faktor. Ettersom en absolutt moral ikke kan defineres, blir det også meningsløst å snakke om ondskap i ren form.
2. Ved å fjerne den absolutte moralen har Marx også relativisert våre handlinger. Det som er galt en plass, kan være riktig et annet sted. Universelle menneskerettigheter i vestlig forstand, med vektlegging av individuell frihet, er like fjernt fra Marx som det er fra islam.
3. Vi kan ikke generalisere om en religion. Det er ikke religionen som leder mennesker til handling, det er materielle krefter som fører undertrykte til handling. Det at muslimer er i flertall blant dem som utfører terror, viser bare at muslimer er i flertall blant verdens undertrykte.

 

Når dagens eksperter analyserer situasjonen i Midtøsten, vil vi alltid få vite om de sosiale forholdene til demonstrantene. Redselen for militant islam knyttes opp til sosial nød og undertrykkelse. Når disse forholdene forsvinner, vil også hatet forsvinne, det er den naturlige konsekvensen av marxismen. Det samme gjelder i forholdet til Israel og jøder. Det er Israels undertrykkelse som leder til hat, ikke islam som sådan. Analyser av årsaksforhold blir endimensjonale, og klarer ikke å ta opp i seg at mennesket lever av mer enn brød alene, og Marx blir nesten uten konkurranse.

 

Et interessant spørsmål er hvorfor stadig flere marxister er fasinert av islam. Svaret er komplekst, men en kombinasjon av Irans(les islam) tidlige kamp mot USA, Israels farvel til sosialismen og islams egen natur synes å være sentrale forklaringer. Islams krav om underkastelse og forkasting av enkeltindividets frihet tiltaler marxister.

 

Johan Galtung er en av de mange intellektuelle som taler varmt om islam. I et intervju med Kaj Skagen i avisen Dag og Tid 20.10. 2010, kommer koblingen av Marx og islam tydelig fram. Galtungs oppfattelse av historiens gang, og argumenteringen mot vestlige verdier, er typiske for marxister. Men få er så ærlige og eksplisitte i sin argumentasjon som Galtung. Normalt får vi bare høre at islam er kommet for å bli, at islams kamp er en kamp for rettferdighet, ikke for videre undertrykkelse. Men Galtung hevder at Europa kommer til å bli muslimsk, at motstand er nytteløst og at islams verdier om det kollektive står i motsetning til vestens individualitet. Dette er nok en av hovedgrunnene til at marxister i stadig større grad omfavner islam, for normalt burde jo islam blitt møtt med den samme forrakt som kristendommen. Men på samme måte som noen klarer å gjøre kristendommen om til en avlegger av Marx med sin frigjøringsteologi, blir islam synonymt med undertryktes kamp for frihet.

 

Når en religionsviter eller lignende kan hevde at en persons handlinger ikke er et resultat av vedkommendes livssyn, da bør det være på sin plass å avklare det ideologiske ståstedet, noe annet er uredelig.

 

Bør det ikke snart være på tide for Vårt Land og andre medier å ikke bare spørre islameksperter om hva de mener om islam, men også hvorfor de mener det de mener?