Fortsettelse fra del 1:
THOMAS: «Vi har den apostoliske tradisjonen med oss og Bibelen må leses ut fra den? Vi leser tydelig i romerne at Paulus er kalt til apostel. Å hvordan dere kan tolke det dit hen at vi har den samme jobben er et mysterium for meg. Bibelen er ufeilbarlig! Å er den feilbarlig så er den apostoliske kanonen også avsluttet.»
BENTHE SVARER: Vi kaller det 'Apostolisk suksesjon' (apostolisk etterfølgelse), Thomas. Med dette menes at dagens apostler, biskopene, kan føre sin autoritet tilbake til Jesu tid. Jesus hadde mange disipler, men kun 12 apostler. Etter Jesu himmelfart valgte de elleve en til å erstatte Judas Iskariot (Apgj 1:24-26). Dette var den første apostoliske etterfølgelse (suksesjon). Den neste fulgte da Paulus ble godkjent som apostel av de andre apostlene i Jerusalem etter at Barnabas hadde gått god for hans historie (Apgj 9:27). Eterhvert kom det nye apostler til, som det ble bedt for og lagt hånd på. Dette har fortsatt frem til i dag. Du og jeg, Thomas, er ikke kalt til å bli biskoper (ja, med unntak av hvis ikke du blir det senere, da ....... ). Du og jeg er kun blant Herrens disipler, dvs ikke apostler. Så vi kan f.eks via vår livsførsel være med å bringe evangeliet videre. Vi kan synge om det. Vi kan diskutere med folk som ikke tror, blogge om det osv, men den apostoliske suksesjon tilhører bare deg og meg. Vi tilhører fotfolket som også betegnes som «det alminnelige prestedømmet» Biskopene legger så sine hender på prestene, slik at disse også taler med apostolisk sukssjon. Nå gjelder ikke dette med 'apostolisk suksesjon' kun å tale om evangeliet, men spesielt det å, ved Jesu inngripen, å forvandle brød og vin til Jesu legeme og blod. Katolikker tror på realpresens, dvs vi feirer ikke kun et minnemåltid, men Jesu reelle tilstedværelse i brødet og vinen.
Ja, Bibelen er ufeilbarlig, men den kan tolkes og tale til oss på flere nivåer. Begrepet 'apostolisk kanon' kan jeg ikke huske å ha hørt før. Jeg går ut fra at du mener Bibelens kanon og, ja, dên er avsluttet. Når vi leser Bibelen, så må vi ha de forskjellige måtene Bibelen taler til oss på in mente. Ingen katolikker er tvunget til å tolke Bibelen på en bestemt måte. Det vi har, imidlertid, som ikke-katolikker mangler, er tryggheten på at vi kan sammenligne våre tolkninger med encyklikaer, katolsk katekisme mm, slik at vi ikke roter oss bort i vår fortolkning. Vi har kilder og steder å henvende oss når vi opplever oss usikre på budskapet og vet at de råd vi får er forankret i Kirkens Tradisjon.
THOMAS: «Gamleadam forsvinner i dåpen og kun det nye menneske står igjen og man kan dermed klare som du selv har bekreftet oppnå en viss form for fullkommenhet?»
BENTHE SVARER: Jeg har snakket om 'helliggjørelse'. Jeg kan ikke klare noe som helst av meg selv. Det kan ingen andre heller. Det er ved Guds nåde at noen av oss gjennom mer og mer hellige liv (liv i tråd med Guds vilje og i NÆRHET til ham) begynner vår prosess med å bli hellige her på jorden. Helliggjøringen er målet med vårt liv. Vi skal ende opp som mennesker som priser Gud i himmelen når vi er 100% helliggjorte.
I dåpen blir vi Guds barn enten vi er 2 uker eller 80 år når vi døpes. Vi døpes i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Med dette bekjennes det at vi tilhører Gud. Ved det kors som presten tegner over oss, blir vi merket som Guds. (Vi katolikker har førøvrig et usynlig kors i pannen, da vi alle er tegnet med krism-olje (gravolje) i pannen som har trengt seg inn under huden vår). Vi ser det ikke, men Gud ser det! Arvesynden forsvinner ikke, men vi blir i dåpen kvitt arvesyndens konsekvenser; nemlig tilintetgjøreelsen. Vi skal alle en gang dø, men ikke tilintesgjøres. Denne straffen har Jesus frelst oss fra. Med han skal vi også oppreises (ja, om ikke vi velger ham bort ved å velge syndens vei uten omvendelse (forsoning via bekjennelse av synd) senere i livet, da). Vi kan også si det slik at i dåpens øyeblikk dør vi med Kristus og reises opp med ham. Trusselen om tilintetgjørelse er borte for alltid dersom vi vil velge å gå livet sammen med Jesus (også om det først skjer på dødsleiet).
THOMAS: «Jomfru Maria var født uten avresynd og hun fortsatte å være jomfru etter å ha født Jesus? (det siste er ikke så viktig for meg, det må du gjerne mene å alikevel være en kristen, men ikke det første!) Isåfall strider det helt med Romerne 3:23 som sier tydelig at ALLE mennesker har syndet! Eller var Maria noe mer enn et menneske?»
BENTHE SVARER: «Jomfru Maria var et vanlig menneske. Det er ikke sikkert at Paulus tenkte på akkurat henne da han skrev Rom 3:23. Jomfru Maria var dog født under litt uvanlige omstendigheter. Se link:
http://www.katolsk.no/biografi/anna.htm
Man tenker seg at dersom Jesus skulle arve kjød etter sin mor, så ville han også arve syndig kjød. Siden Jesus var sendt til jorden for å frelse oss, så kunne han frelse sin mor før den egentlige frelsen ble tilgjengelig for oss alle. I Bibelen står det jo at ALT er mulig for Gud (Matt 19:26, Mark 10:27).
Maria var ikke fratatt sin frie vilje. Hun kunne sagt nei. Hennes tjenestevillighet og ydmykhet er til etterfølgelse for oss kristne. Ved å se på Maria, ser vi på Krisus, for slik var det med Maria. Hun så på Jesus først og fremst.
http://www.katolsk.no/info/maria.htm
Det stemmer at Jomfru Maria etter katolsk tro fortsatte å være jomfru. Vi regner med at Josef var så stor at han aksepterte det kall Maria var gitt av Gud, samt at vi støtter oss på at begrepene 'brødre' og 'søstre' også ble brukt om fetre og kusiner (søskenbarn).
En fin artikkel om «Jesu brødre og Marias vedvarende jomfruelighet» her:
http://www.katolsk.no/artikler/jesu_brodre.htm
THOMAS: «Nattverden er et nådemiddel og et offer? Var ikke Jesus Guds fullkommende offer slik at vreden som var i Ham rammet sønnen istede for oss? Jo Jesus var det fullkommende offer. Det betyr at offerhandlingstiden i GT tid er forbi. Det er nå nådetid!»
BENTHE SVARER: Jeg har jo svart på dette før. Du må ha misforstått svaret. Selvsagt var Jesu ENE offer fullkomment. At Gud er så god at vi får lov å bli med til Golgata slik at vi blir nærværende til det offer som der ble gjort, er stort. Gud er utenfor tiden og hvis han for et øyeblikk vil oppheve tiden for oss (under forvandlingen av brød og vin), så er jo det en nåde i seg selv.
Jeg tror at dette er så pass kompliserte ting å forstå at jeg lar svaret stå slik det står uten ekstra forklaringer.
Skulle du få lyst å lære mer om temaet, finner du en lengre artikkel om temaet under. Den kan muligens være vanskelig å forstå for en ikke-katolikk, men leser du den ettertenksomt flere ganger, så skulle det ikke være alt for vanskelig å forstå hvorfor vi katolikker tenker slik som vi gjør om Messen og om Eukaristien (Nattverden) dersom det er av interesse for deg. Du kan også henvende deg til St. Olav bokhandel for litteratur om emnet på norsk.
http://www.katolsk.no/artikler/missa.htm
THOMAS: «Nå har jeg godt så grundig igjennom dette her at jeg mener å ha bevist at vi ikke har samme tro om du sier ja til mine spørsmål. Vi er da helt uenige i det mest sentrale av troen.»
BENTHE SVARER: Temaet er om katolikker er kristne, ikke om vi deler samme doktriner og praksis i ett og alt. Katolikker er døpt i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn samt at vi er tegnet med Guds segl, korset, ved dåpen (kun ved konfirmasjonen for konvertitter som allerede er døpt i den trenige Guds navn i en annen kirke tidligere). Jesus Kristus er vårt sentrum, altså er vi kristne!