Den scenen der oppstandelsen fra de døde og evig dom skal utspille seg, tilhører ikke tiden, men evigheten.
Mange mennesker forvirres ved ordet evighet. De forestiller seg evigheten bare som en umåtelig lang tidsperiode, noe som ligger utenfor menneskelig fatteevne.
Men det er ikke riktig. Evighet er ikke bare en endeløs utvidelse av tid. Evighet avviker i sin natur fra tid. Evighet er et helt annet og annerledes rike, en annen tilværelsesform. Evighet er Guds eget vesens rike, det riket der Gud selv holder til.
Vi ser også at de forskjellige navnene og titlene på Gud i bibelen åpenbarer Hans evige natur.. Når vi tenker på Guds evige natur, begynner vi å danne oss et bilde av evigheten. Her kommer 2 skriftssteders som underbygger dette:
For så sier Den Høye, Den opphøyede, Han som troner for evig, Han som bærer navnet Hellig. I det høye og hellige bor Jeg. (Jes. 57:15)
Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og Han sa: Så skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt meg til dere. (2. Mos 3:14)
Alle ting har sin opprinnelse i Gud. Alt er skapt ved Ham. Og alt finner sitt mål og sin fullendelse i Ham. Evighet, rett forstått, er ikke en uendelighet av tid, men heller Guds eget vesens natur, det uskapte riket der Gud selv eksisterer. Ut fra evigheten, i sin skaperhandling, dannet Gud denne verden og med den tiden slik vi kjenner den - fortid, nåtid og framtid. Ved en annen guddommelig gjerning vil Gud en dag sørge for at denne varden opphører, og tiden. slik vi kjenner den, med den. Tid er direkte relatert til den nåværende verdensorden og kan ikke skilles fra den. Da denne verdensorden ble til. ble også tiden til, og når denne verdensorden ikke lenger ekstisterer, er det heller ikke mer tid.
Innenfor grensene av denne nåværende verdenssorden er alle skapninger underlagt tidens prosess. Tid er en faktor i menneskets totale erfaring som ingen har mulighet til å forandre. Alle mennesker i denne verden er tidens skapninger og slaver. Ikke noe menneske har makt til å stanse tidens gang eller til å reversere den. Denne ubønnhørlige tidsdominansen i menneskenes liv har alltid opptatt sinn og fantasi hos tenkende menn og kvinner gjennomm hele menneskehetens historie.
På forskjellige måter og til forskjellige tidsperioder har menneskene søkt å slippe fri fra tidens dominans over alle mennesker og alt som er skapt
I de siste årene har fysikkens vitenskap ved relativitetsteorien bidratt betydelig til menneskets forståenlse av tid. Kort sagt hevder denne teorien at de to kategoriene tid og rom er uatskillige relatert til hverandre, sli at man ikke kan definere eller forklare den ene av dem uten i forhokd til den andre. Vi kan ikke gi noen nøyaktig definisjon av rommet uten i relasjon til tiden, heller ikke tiden uten i relasjon til rommet. Sammen konsituerer disse to det vitenskapen kaller rom-tid begrepet.
Bibelen åpenbarer at for den nåværende verdensorden som et hele, vil endetiden komme i det øyeblikket Gud har bestemt.. Men i en viss forstand må hvert eneste menneske som lever nå, bøye seg for den gudommelige bestemmelsen at tiden skal ta slutt.
I hjemmet til avdøde Chaim Weizmann, Israels første president, ble viserne på klokken stanset på det tidspunktet presidenten døde. Dette er et bilde på det som venter alle mennesker, uansett hva man har gjort i dette livet. For oss alle kommer det en time da klokkeviserne stanser, et øyeblikk da tiden opphører og evigheten begynner. Noen har uttrykt denne tanken slik: Klokken bak alle andre klokker er menneske hjertet. Når denne klokken slutter å slå, slutter alle andre klokker å tikke. Livets slutt er tidens slutt for hvert eneste menneske.
Fysikerne forteller oss at om noen vitenskapsfolk reiste med romskip med halvparten av lysets hastighet og besøkte noen fjerne solsystemer og så kom tilbake, da ville det for dem bare gått 2 uker. Men på jorden ville det da ha gått 2 generasjoner. Og når de kommer tilbake får de møte sine barnebarn. Våre sinn steiler over slike tanker, ikke sant? For tiden er et mysterium.
La meg si litt mer om tidsmåling. Slik vi forstår det avhenger den av den menneskelige observatør. Foreksempel vil noen vitenskapsfolk si at, på grunn av avsetninger i fosssiler og jordlag eller hva det er, eller at atom støv har samlet seg, så tror vi at det er gått 1 million år. Det tror forsåvidt jeg også, men jeg tror at det skjedde 1 million ganger fortere! Så egentlig var det gått bare 1 år. Men bevis matrialet ville vært det samme. Med andre ord, det er den observatørens possisjon som gjør tiden til det den er! For meg er det nok at det er et mysterium..
Men husk da at en dag passerer vi ut av tiden og inn i evigheten!
Hva venter hver sjel som går ut av tiden og inn i evigheten? Hva er det på den andre siden av tiden? Bibelen forteller deg det!
Hentet fra boken av Derek Prince, "Grunnvollen for kristen livsstil"/ og fra en undervisnigstime han holdt.
www.evangeliekirken-arendal.no