Hva med kirkedemokratiet?

Fredag ble Erling Pettersen utnevnt ny biskop i Stavanger. Vårt Land melder at kirkeminster Trond Giske går for Erling Pettersen – selv om Kjetil Aano fikk mest støtte både i den kirkelige avstemningen og i uttalelsene fra biskopene og Kirkerådet.

LES MER: Regjeringen vil ha Erling Pettersen som ny biskop

Dette betyr i praksis at kirken langt på vei mister mange av sine mest aktive lekfolk i denne delen av landet, skriver Alf Gjøsund. «Dette er muligens også en av Trond Giskes hensikter. En kirke som blir kvitt sin tyngste og tregeste ballast kan oppnå betydelig større fart i den retningen de rødgrønne ønsker før den får lov til å styre seg selv.»

Kjell Inge Ropstad sammenligner situasjonen i Iran med norske forhold:

«I dag har også Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, vært ute og sagt at valget i Iran gikk lovlig for seg. Der styrer den åndelige lederen over presidenten. I Norge styrer statsråd Giske over kirken. Det er meget spesielt.»

Dette skrev  Vårt Land i en avisleder 2. juni 2009: 

«Selv om avstemningen har gitt en meget klar vinner (Kjetil Aano), er man på kirkelig hold usikker på hva kirkeministeren vil gjøre. Trond Giske har ved en rekke anledninger vist at han ikke viker tilbake for å overkjøre kirkedemokratiet. Også når biskoper skal utnevnes, følger han i stor grad sin egen nese.

Selv om dette har gått bra ved flere anledninger, vet vi at statens innflytelse over kirken i slike saker snart tilhører historien. Giske bør derfor begynne å øve seg på å la kirkens stemme vei tyngre enn sin egen. Anakronismen som ligger i at staten har den avgjørende innflytelse i slike saker, vekker oppsikt også internasjonalt. Slike tilstander opplever kirken bare i land Norge ikke vil bli sammenlignet med.  (...)

Trond Giske er en sterk politiker som lykkes i det meste. Men det er fort gjort å ta for mye Møllers tran.»

Nå ser det altså ut til at statsråden og kirken igjen er på kollisjonskurs. Hvilken stemme bør veie tyngst? Delta i debatten på Tania Garthus´blogg!