Du kan så si Utaker.

Det ord som slår meg først er Sigmund Freuds begrep "Das Unbehagen der Kultur",det er allmennmenneskelig og det er grusomt nok, og fritar ikke religiøse eller politiske eller etniske eller andre grupperinger kollektivt.  Snillismen er et instinkt og en perversjon, og krever sine negative idealer og eksempler for å kunne markedsføres. Adventistene er så langt jeg har kunnet forstå særlig snille, som ikke spiser kjøtt. Og skal vi tro Freud, så er streng religiøs oppdragelse mer vanlig enn vi liker å tro. Nemlig sår barndom i heimbygdi, som er en norsk litterær genre.. Og så går man hele livet senere og vil hevne dette.

Sigmund Freud, den infame Jøden,  ble engang utesket på hjemmebane: "Dr. Freud, kan De fortelle noe om Deres tidlige barndomserindringer?"

Freud ble taus, men så kom det: "Det var i min barndom, jeg var ti år..." og han hadde vært ute og spasert sammen med sin far Gamle Freud i parken Prater i Wien. Det var søle og slaps. Da kom en rampegutt og vippet hatten av gamle Freud så den falt i søla og slapset.  Gamle Freud bare bøyde seg ned, tok opp hatten , børstet den av, og satte den på hodet igjen. Lille Sigmund bare 10 år blev forbauset:"Jamen far, hvorfor gav du ikke den rampegutten en skikkelig lusing?"

"Min sønn,glem aldri at vi er Jøder, og dette var et barn av det bedre Wiener borgerskap,  som jøde kan jeg ikke gi en slik sønn av det bedre Wiener borgerskap en skikkelig lusing!"

Så seier soga. Men jeg dikter videre:  I det øyeblikk svor lille Sigmund på at han skulle nok ta disse sønner og døtre med... av det bedre Wiener Borgerskap, og strekke dem ut på den psykoanalytiske lærsofaen, og så skulle han sitte i en stol med runde briller og fippskjegg og notatblokk og blyant og skrive opp hvilke grumme og dypt psykiske drømmer og forestillinger og motiver  og sexuelle frustrasjoner det er som i virkeligheten beveger disse sønner og døtre av det bedre Wiener Borgerskap til deres ukontrollerte og bizarre og stygge gjerninger, og publisere dette for all verden.  Og slik blev det.

Denne probelmatikken har ridd mange menigheter. I min barndom var den store skrekken å bli latt tilbake når Jesus skulle hente bruden.

Som ung i "pinserørsla" fikk jeg klar medling om at det å være å se på Start på Kristiansands stadion om søndagen var det samme som om Jesus ikke gadd å ta meg med dersom han kom under kampen. Heller ikke dersom jeg var på kino. Jeg lot håret vokse langt, også det hadde Jesus problemer med. Dongeri på møtet kunne også føre galt av sted. Som om hvitsnippene skulle være mer kvalifisert for himlen enn de i utslitt dongeri!?

Men de gjorde det vel i beste mening må jeg gå ut fra, men at det ødela mitt bilde av Gud i mange, mange år, det er sikkert.

Selv i dag er det nok mange som har høye krav til prektighet, de kaller der ofte Helliggjørelse. Det underlige er at de er de som lykkes som oftest blir oppfattet som dem som er kommet lengst på den veien.

Jeg har problemer med å forstå en Gud som velger/velger bort mennesker alt etter i hvor stor grad de lykkes innenfor menighetsrammene.

Var det ikke på tross av at Han .........?

 Svar:

”Ung adventist orket ikke mer"

Eg har sjølv vore i SDA i mi beste tid . 1978-1986. (19-27år)

Problemet til SDA er at teologien deira er bygd på delvis løgn.

Gudstenestene og sabbatskulen har ikke forandra seg mykje sidan Miller-vekkelsen i 1844.

Det er dei same ubibelske forklaringene dei gjentek i møta.

Dersom folk ser på kanal 118 så får dei SDA sitt trusgrunnlag framstilt..

Problemet til SDA i dag er at dei ikke har noko å fortelja medlemene sine.

Dei er gått tom for ”nytt ljos”.Dei rotnar på rot.

For som deira falske profet Ellen Gould White seier så er det etter ca 1844 ikke meir ”tid” å forstå.

Som Jehovas Vitne har dei fasitten klar når ein stiller enkle spørsmål.

Tempeltenesta er eit nøkkelord i SDA.

Dei meiner at 22.oktober 1844 starta Yom Kipper (forsoningsdagen)

Dette er totalt ubibelsk og ulogisk.

Guds 7 festar -høgtider skal oppfyllast slik Gud har lagt dei ned i forbilda.

Dei 4 fyrste vart oppfyllt ved Jesu fyrste kome.

Dei tre siste står for tur og kjem i den rekkefølge som er nedfelt i Skrifta.

Dette med den undersøkjande domen i 1844 er sjølve grunnpillaren i SDA.

På denne løgna er menigheten fundamentert.

Jesus reiste til det hellige i tempelet i himmelen ,seier Ellen White

Ho skriv:

http://www.mothistoriensklimaks.no/mhk23.html

”I atten hundre år fortsatte denne tjenesten i Det hellige i himmelen. Kristi blod som ble brakt frem på vegne av botferdige syndere, sikret dem Faderens tilgivelse og anerkjennelse, selv om syndene fremdeles stod i himmelens bøker. ”

Og så i 1844 reiste han videre inn i det høgheilage (aller helligste)

Ellen White skriv:

　”I saw the Father rise from the throne, [See page 92.] and in a flaming chariot go into the holy of holies within the veil, and sit down. Then Jesus rose up from the throne, and the most of those who were bowed down arose with Him…

This door was not opened until the mediation of Jesus was finished in the holy place of the sanctuary in 1844. Then Jesus rose up and shut the door of the holy place, and opened the door into the most holy, and passed within the second veil, where He now stands by the ark, and where the faith of Israel now reaches.”

Sabbaten er det riktig å halda. Det er den sjuende dagen ,men med den atmosfære SDA er i vert sabbaten og berre eit ork for mange av medlemene.

Sitat:

” På 70-tallet handlet det om hvorvidt du kunne lese ukeblader, danse, ha TV, bruke sminke, eller gjøre ting på sabbaten som å dusje, høre på barnetimen eller åpne posten. Jeg våget ikke besøke Slottsfjellet da jeg var hos tante og onkel i Tønsberg fordi det kostet 20 kroner – det var jo å kjøpe på hviledagen. Jeg mistet S-en i matte fordi jeg ikke fikk gå på skolen på fredager i mørketida. Hviledagen startet ved mørkets frembrudd, forteller Belsheim.”

Torstein skriver: Sabbaten er det riktig å halda. Det er den sjuende dagen ,men med den atmosfære SDA er i vert sabbaten og berre eit ork for mange av medlemene.

--------------------

Jeg akn betro deg at sabbaten er et ork for jødene også.

Derfor sa Jesus: Mennesket er ikke til for Sabbaten skyld. Men sabbaten for mennesket.

Jeg prøvde å google på "støllprest" men fant ingen resultater, det samme kunne sammenlignes med de forskjellige menigheter, de har strenge regler og liten forståelse og gir ingen resultater. Nå googlet jeg i stedet på ordet "støll" som er et svenskt ord som i grenstrakter også blir brukt i det norske språket.

Ordet betyr tull eller tøys, altså ordet jeg ville frem til var tulle / tøyseprest, altså prester eller andre predikanter som snakker tull. De fleste gjør dette fordi de har lært det av andre, prester som har skjønt noe og begynt å tenke selv, blir "hengt i gapestokken" som t.eks. Hognestad.

 Kjære Espen, streng eller mild religiøs påvirkning, i oppvekseten eller senere i livet, vil uanestt hindre personen i å finne sin Skaper.

Av den enkle grunn at religion tilfredsstiller egoets behov for å ha kontroll på liv og Livet etter døden. Religioner fastsetter teorier om hvordan vår realitet (livet på Jorden) er og hvordan Virkeligheten (Himmelen) er og hvordan gå fra den ene til den andre. Når Gud og Himmelen og Veien dit blir definert med jordisk fornuft er religion et faktum, Skaperen er låst fast, sementert i doktriner og begrenset av menneskets egoistiske ønsker. Og (selvsagt) vil ikke et Ego komme inn til Skaperen, et ego mottar og Skaperen gir og de to kan ikke forenes, det blir som å koble pluss og minus uten en lyspære i mellom, det blir kortslutning og Alt som er vil ikke Være mer.

Det oppdaget Abraham og gikk sin vei ut av Babels selvopptatte klatring oppover.

Jeg vil ikke utdype  kristenforståelsen som bygger på det jeg kaller "religiøs interlektualisme",som kan få preg av tvangsnevrose ,men jeg kjenner meg igjen i gjengangerbeskrivelsene som smaker av tyrrani.      Mest arg er jeg over inngytelsen om at symptom på at vi er utvalgt,er at vi har riktig dåpssyn,altså voksendåp,"for det står jo så klart i Bibelen at det er det riktige".       Videre  fulgte gjerne  en tirade om statskirken som skjøgens  avkom,konludert utifra Johannes Åpenbaring.

Man så ikke i historisk sammenheng,at når voksne ble døpt i urkirkelig sammenheng,så måtte det jo bli voksendåp,som var med hel neddykkelse.      Man fulgte opp neste generasjon med hel neddykkelse av spedbarna,som ble praktisert i mange hundre år. Nå ligger det pent utsmykkede fat over den store åpningen i dåpsfonten til bruk av dåp med hel neddykkelse av spedbarn,slik en finner det i gamle norske stenkirker,bla. i min bostedkommune med en kirke som har hatt 800 års jubileum.      Det regnes med at klimatiske forhold gjorde slutt på dåp med hel neddykkelse av spedbarn.       Man kunne ikke samle opp dåpskandidater til mer varme i været,for troen var dåp som nødvendig for å bli frelst.

Nå må både pinsevenner og adventister ta konsekvensen av at pionerer misforsto om dåpsakten.    Ingen å klandre-det ble  bare sånn gjennom toneangivende ledere. T.B.Barrat var metodist,altså barnedåp som innvielseshandling til kristendommen. Kan man se  en isammeheng mellom det synet og innvielsen ved omskjærelsen på den 8.dag?      Apostlene var jo innforlivd med symbolhandlinger i jødedommen.

Min personlige erfaring med Jesus som Frelser,gjør at jeg holder meg  til statskirken,men hører også gjerne på nærradioen fra andre menigheter,som gir inntrykk av at man er ikke så opptatt av teorier,men av Jesus og alt som ligger i det.

 Hr. Langsæter, jeg savner stadig vekk Deres medhold for mitt spesielle forhold til skriftens bokstav og for min Teologi.

Jehovas vidner, jeg har dem på tråden. Jeg får dem med ut i haven og ut i naturen og viser dem faciten. Vi hadde lus på plommene og de anbefalte grønnsåpe men jeg er kjemiker og har mine tvil. Det er ikke det som er problemet, og nå er treet sunt og i god gang.

 Min mormor ble i sin tid kalt for "verdslig" av en haugianer i slekta fordi hun hadde på seg blanke sko.......  Så forskrudd kan denne prektigheten vise seg å være.

Jeg har selv erfaring med adventistene.  Det er mange faktorer som gjorde at jeg til slutt forlot bevegelsen, men mer om det en annen gang.

Jeg får si som Jan Christian Nielsen, gateprest for ungdom i Oslo, sier det i dagens utgave av Aftenpostens aftenutgave:  "Jeg er trygg på at en liten tro er tro nok, selv om enkelte skulle mene noe annet".  Og som nevnte person har også jeg fått det nedvurderende kontrollspørsmålet "Men er du født på ny?" når jeg har bekreftet min kristne tro.  Det virker som noen hele tiden mener seg å være mer troende enn andre, og at de selv representerer det ypperste av rettroenhet.  Det er flust med de som mener at hvis du ikke har talt i tunger så er du ikke åndsdøpt.  Ja, jeg har sogar sett noen lovprise oppbyggende skjelving!!!!  Hvor de har fått dette fra skal jeg ikke spekulere i.  Men jeg betviler ikke at noen fantasifulle sjeler klarer å ramse opp bibelvers som liksom skal understøtte dette også.

"Når skal du ta dåp" var et spørsmål jeg ofte fikk.  Jeg hadde ingen planer om å gjennomføre noe som helst rituale for å bekrefte andres forventninger.  Jeg tror ikke at dåp med vann er nødvendig for frelse, verken for barn eller for voksne. 

Men tilbake til debattleders spørsmål.  Nei, jeg tror ikke Adventistsamfunnet er spesielt mer utsatt enn andre, men annerledesheten i små bevegelser og menigheter, følelsen av å skille seg ut, å representere noe annet som skiller deg fra resten av kristenheten, kan bidra til å føle deg ekstra kallet og derigjennom være en representant for den absolutte sannhet.  Mange er kallet, få er utvalgt, synes å være mantraet.

 Svar:

Sabbaten skal minna om skapinga i 1 Mosebok og om 1000-årsriket som kjem no etter 6000 år.

Det seier seg sjølv at å halda sabbaten i dagens samfunn kan by på problem .

Poenget er at Gud har sagt me skal halda sabbaten.

Bodet lyder:

"Kom kviledagen i hug, så du held han heilag!  9 Seks dagar skal du arbeida og gjera di gjerning. 10 Men den sjuande dagen er sabbat for Herren din Gud. Då skal du ikkje gjera noko arbeid, korkje du eller son din eller dotter di, korkje tenaren eller tenestkvinna eller feet, eller innflyttaren i byane dine. 11 For på seks dagar skapte Herren himmelen og jorda og havet og alt som i dei er; men den sjuande dagen kvilte han. Difor velsigna Herren sabbatsdagen og lyste han heilag." 2 Mosebok 20

Her synes jeg det er høvelig for meg å komme "ut av skapet". Jeg har en fortid som tidligere adventist og har brukt mye tid til å skrive meg ut av og gjennom gjennom krisen som mitt frivillige brudd og vennlige oppgjør med deler adventismens teologi førte til. For noen få dager siden ble tråden jeg skrev på aftenposten debatt rundet av både av og låst for videre innlegg.

Jeg har et godt og vennlig forhold til mine tidligere menighetsvenner og slår gjerne av en prat når vi treffes i det offentlige rom.

Her er tråden om det skulle være noen som ønsker å se litt på denne vinklingen av et brudd med adventismen.

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=57&ThreadID=127262

 Svar:

Ellen Gould White har utruleg makt over adventistane sitt sinn.

Sjølv las eg alt eg kom over av ho den tida eg var med.

Når ein får det ho skriv  på avstand ser ein kor gjennomført falskt det er.

http://www.ellenwhiteexposed.com/

http://truthorfables.com/

Det  var veldig vondt for meg å oppleva at SDA-teologien var bygd på sandgrunn.

Sitat :

"Det endte med at Belsheim valgte bort Adventistsamfunnet og – for en periode– også troen.

– Ja, jeg kom til at det var bedre å gå fortapt med flagget til topps – og ha levd en gang her på jorden, enn å gjøre andre til lags av ren plikt og dermed gå glipp av både dette livet og det neste."

Her er ho komen til kjernen i det heile.

Eg veit at mange ex-SDA tenkjer på same måten.

Difor vil mange slik eg sjølv gjorde det gje fullstendig blaffen i kristendomen for ei stund fordi ein ikkje ser noko lysning.Samtidig føler ein at ein får pusta igjen når ein forlet samfunnet.

Mange Jehovas Vitne opplever det same når dei bryt med Vakttårnet.

Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at anførslene mine mot pinsemenigheter som gikk så hardt ut mot statskirken ikke var mine foreldres ståsted.      Jeg kom med i en pinsemenighet som 14åring like etter konfirmasjonen, i en menighet hvor forstanderen betrodde meg senere i livet at han hadde kall til ikke å være predikant,men familiepress fikk han ut i det.     Men han var på pinsevennmoten som var nokså gjengs over hele landet,f.eks.kristenforfølgelsen av statskirken.       Mye ble jo spilt inn som på en grammofonplate,som igjen ble spilt av landet rundt, jevnt over uten høyde for at kristendommen hadde vært i Norge i godt over 1000 år,med en Martin Luther og Hans Nilsen Hauge i Vår Herres fotspor.

Mange kan vitne om en svært trivelig oppvekst i sektmenigheter,så det er vel mange kriterier til grunn for trivsel eller ikke.      Vi som har både ekle og bitre minner derfra må også ta høyde for all frelse og trivsel i sektmenigheters fotspor.       Det tas til etterretning at vekkelsen ved brødrene Wesley endte opp med det metodistiske dåpssynet , pinsevekkelsen med voksendåp og at det ikke fulgte noen  apell ved vekkelspredikanter i statskirken,som f.eks ved Hans Nilsen Hauge,til å endre dåpssynet.

 Kan det tenkes at kristendommen også er bygd på sandgrunn, at alle strenge og milde religioner er oppkonstruerte vrengebilder, at man må forlate disse bildene for å se det ekte og at den som forlater kristendommen velger å forbanne Skaperen for å få puste fritt, at det må til for å komme til kjernen i det hele??

Om kristendommen var Sann, ville ikke alle grenene være gode o sitte på.

 Ja!  Den virker i forhold til Jehovas vidner, og er særlig effektiv når man har ELECTROLUX og selgere av alarmsystemer og forsikringer og  innbruddssikre låser på dørene.

Heisann :)

Jeg valgte å forlate den Lutherske kirke for å melde meg inn i Adventist kirken litt over fire år siden. Mine erfaringer er helt forskjellige fra hva Karin beretter om i dette intervjuet. Spesielt dette med fortapelsen, hvor adventist samfunnet, er et av få trossamfunn som *ikke* støtter læren om evig pine i et helvete. Jeg fant stor lettelse fra min tidligere angst om evig pine læren, som man finner i de fleste andre kristne trossamfunn. Best av alt er at Adventistenes lære er helt og fullt basert på Bibelens ord. Ser og respekterer selvsagt at folk har ulike oppfattelser og bakgrunner, som med andre trosretninger, men her er mitt vitnesbyrd for dere som vil høre min oppfattelse av Adventistsamfunnet og deres bibelske lære.
http://tomz.no/linda/vitnesbyrd.pdf

Og her er et grundig bibelstudie som tar for seg hva adventistene og Bibelen lærer om helvete.
www.helltruth.com og en norsk artikkel som drøfter dette på hjemmesiden til Adventistsamfunnet i Norge: http://www.adventist.no/adventist/vaar_tro/verd_aa_tenke_over/helvete/evig_liv_i_helvete_eller_evig_doed

Vennlig hilsen Linda.

 ***

De aller fleste protestantiske og reformerte kirkesamfunn vil vel påstå det samme.  Og alle kan henvise til ymse bibelvers som støtter opp om den oppfatningen.  Men har du tenkt at der faktisk er en mulighet for at den samme Ånd som inspirerte skriftene i tidligere tider, kan inspirere de troende gjennom alle århundrer?  Eller mener du at Bibelen - en utvalgt samling med bøker som har blitt til gjennom tidene - for evig og alltid skal være målestokk for rett atferd og læresetninger?