verdidebatt.no

Få ting er så politisk korrekt som å kritisere det nye salmebokforslaget. Men burde ikke hylekoret begynt å synge litt før?

– Rimsmøreri, sa en tidligere biskop om en av de nye salmene.

– Mye klint og lite hvete, sa en domorganist om selve salmebokforslaget.

– Det svekker gudstjenestelivet fremfor å styrke det, sa en fagforeningsleder om hele prosessen rundt gudstjenestereformen.

– Stans! sier nå Agder og Telemark bispedømmeråd. De mener Den norske kirke har nok med å reformere liturgiene. Nå vil de legge den nye salmeboken på is.

Det er en forståelig reaksjon. For det er hevet over enhver tvil at mye kunne vært gjort annerledes når det gjelder Den norske kirkes store hamskifte: Gudstjenestereformen.

Kirkemøtet hoppet i 2003 på et initiativ fra Ungdommens Kirkemøte. Men mens de unge ville flytte på syndsbekjennelsen, ville Kirkemøtet ha en hel reform av gudstjenestelivet. Og mens mange snakket om at kirken måtte ta seg tid når det gjaldt homofilisaken, holdt de taleføre seg i ro da deadline for reformen først ble satt til november 2009.

I fjor ble fristen utsatt med ett år. Men selv syv år er kort tid på å legge om kirkens gudstjenesteliv, særlig når omleggingen betyr at kirken skal forlate det rådende McDonalds-prinsippet i virksomheten, altså samme gudstjenestemeny alle steder, til fordel for såkalt stedegengjøring.

Etter en uheldig sjøsetting, er særlig den nye salmeboka blitt et yndet diskusjonstema. Mye kan sies. Og mange har benyttet taleretten.

Kritikken har haglet mot innhold, eller mangel på sådan, mot enkeltsalmer og musikkstil. Og ut fra reaksjonene, synes ikke «Kalla den änglamarken» å ha noen stor fremtid i norske kirkerom.

Nylig dukket miljørådgiver Lars Ove Kvalbein og organist Jostein Maude opp i Vårt Land. De mente en trykt bok hørte til fortiden.

Komiteen som laget salmebokforslaget har i hele sin virketid løftet fram gla'sakene. De ba folk sende inn salmeforslag, for deretter å skryte av hvor mange tusen de hadde fått inn.

De burde stilt spørsmålet: Trenger vi dette?

Og de burde bedt om innspill til vekting av innhold, og deretter etterlyst tematikk som manglet. Slik kunne de kanskje unngått å sitte igjen med «en bok om kosepietismen», slik en professor formulerte i fjor.

Men oppdragsgiveren, Nemnd for gudstjenesteliv, har heller ikke gjort jobben sin. Hvorfor bestilte- de egentlig en trykksak? Da salmeforslaget lå ferdig i fjor vår, fant nemnda dessuten ut at dette var for omfattende å behandle på den korte tiden, og sendte saken direkte til Kirkerådet.

Det burde ikke overraske noen at det blir ståhei når den nye gudstjenesten skal snekres på sosialdemokratisk vis, der alle får si sitt. Samtidig er det rart at de samme debattene ikke dukket opp noen år tidligere. Prosjektorer var da vitterlig et utbredt fenomen også i 2003. Og man må vel ikke ha en kardinaltittel for å forstå at det er krevende å lage liturgier?

Kirkerådets sekretariat under Jens-Petter Johnsens ledelse fortjener i så måte en hel plantasje med blomster for sin evne til å følge opp de store visjonene i kirkens valgte organer.

Rådsmedlemmer, biskoper og fagforeninger burde derimot skjemmes, hvis det er slik at menigheter og kirkeansatte i dag føler seg tappet for krefter på grunn av reformen: Bispedømmerådet i Agder og Telemark inkludert, som også har hatt sine folk i Kirkerådet mens reformen ballet på seg.

Det ligger an til at noen vedtak kan utsettes til våren 2011, da Kirkemøtet for første gang avholdes på våren. Men å legge salmeboken på is, er urealistisk. Forlagskontrakter er undertegnet og budsjettplaner skal følges.

Det beste kirkens fotfolk kan gjøre, er derfor å overhøre hylekoret og stå ut den høringsrunden som deres representanter selv har bedt om.

Joda. Dvs. neida. Vi er ikke sure. Vi er bare noen som undres over en del ting. Det du ikke nevner i blogginnlegget ditt er hva en full omspaing av gudstjenestelivet vil kunne føre til.

Den norske kirke er en koalisjon. Det ligger i selve profileringen av folkekirketanken. Og denne tanken burde kunne føre til en pluralistisk profilering - på godt og vondt. Tiden var moden for dette allerede rundt 1990 i byene. Det ble lagt lokk på det, fordi - nettopp som du sier - MacDonald-prinsippet tilsa at alle skulle ha samme meny. Hvorvidt denne menyen bare var nærende, er det mangt å si om. Det har ikke bare vært kjernesunn mat på forhånd heller.

Men denne koalisjonstanken fører selvsagt også uvegerlig til at noen hører formelt sammen i samme kirkesamfunn uten egentlig å være i full kommunion med hverandre. Dette er "utfordringen" når noen gjerne skal synge "Res miranda" (jfr. utkastet nr. 39), mens andre heller vil ha "Kjære mormor, kanskje har du selv fått englekåpe nå?" (jfr. utkastet nr. 12 med kanonisering av mormor).

Problemet blir på sikt ikke en kirke med kulturell mangfoldighet, men en kirke med læremessig og kulturell utydelighet. Bildet av en slik kirke finner vi på

http://commons.wikimedia.org/wiki/File:G%C3%A4rdhems_kyrkoruin_1.jpg

(Beklager. Det var ikke mulig å laste inn bilder på kommentarene - bare på hovedinnlegg.)

Gode poeng i fleng.

Og nettopp dette at pluralismen (jeg liker ikke å bruke slike fremmedord, men la gå) har vært en underliggende strømning i kirkelivet allerede i mange år, burde gjort at flere forsto hvor krevende denne reformen ville bli. 

Mener dere som har vært i "gamet" en stund, at det i 2003 syntest realistisk å bruke bare syv år på å forlate det nevnte McDonaldsprinsippet (uavhengig av hvor nærende det var)?

Forøvrig er McDonaldsmat nokså kjekt når man er uvant med stedets matkultur. I en by i Russland sto jeg en gang mellom MacD eller å sulte. Men nok om det.

Jeg undres altså over at ikke flere reagerte kraftig på et tidligere tidspunkt. Og når bispedømmerådet i Agder og Telemark forsøker å virke ansvarlige på vegne av menighetene som har "nok med liturgiene", og ber om utsettelse av salmeboken, virker det mest av alt som et populistisk synspunkt, fordi det er de selv som har vært med på å drive frem reformen i et slikt tempo.

Dette har du helt rett i. Jeg har ikke blandet meg for mye fordi jeg siden 1997 ikke har vært medlem av Dnk, men jeg følger med, og er nødt til å forholde meg til dette fordi jeg har studenter som - noen av dem i alle fall - utdanner seg til tjeneste i Dnk.

Når jeg forlot Dnk var det fordi det ble brukt makt mot gudstjenestelivet i Gamle Aker, nettopp i universalmenyens navn. Jeg mente da som det står i Augustana - at til kirkens enhet hører samstemmighet i lære og sakramentforvaltning - og at det ikke er nødvendig med ensartede seremonier og skikker og påbud.

Jeg kan derimot se at med den nye liturgireformen og med salmebokreformen taler en kirke som kan late til å være i strid med seg selv hva angår førstnevnte samstemmighet. Dette understrekes av at det er mulig - i den ene menigheten - ut fra liturgiforslaget å velge ledd gjennomgående i hele gudstjenesten som er helt innenfor det man kaller "den store kirkelige tradisjon". I nabokirken kan det være mulig å velge gjennomgående ledd som varierer noe mer i substans - for å si det forsiktig her på en blogg.

Min interesse for salmeboken hører til i kategorien "fellesgods". Se f. eks. i den katolske salmeboken Lov Herren og finn hvor mye kjent stoff som du finner der. Hva "Atlanterhavsbåten" Dnk gjør ut av dette får betydning vidt utover eget kirkesamfunn for "småbåtene".

Nei. Jeg synes ikke det er realistisk å bruke 7 år på noe som forrige gang tok over 20 - særlig når man har som intensjon å bygge helt om slik enkelte har hatt nå. Og jeg vil tro det neppe blir ro rundt dette om hurtigtogsfarten skal opprettholdes. Når "noen" har trodd 7 år var nok, må det være fordi ikke har hatt den ringeste anelse av hvilke krefter som er utløst og hvilke konsekvenser dette kan komme til å få.

At det dukker opp elementer av "rimsmøreri" og "mye klint og lite hvete" (slik du siterer to kilder) overrasker jo ikke. Det finnes en liten krets av kirkekunstnere som kan dikte salmer i Norge. Dessuten finnes det betydelige poeter som vanligvis ikke befatter seg med salmediktning, men som i sin produksjon har tekster som er blitt gjenoppdaget. Det finnes tilogmed en betydelig romanforfatter som er i ferd med å posisjonere seg også som en betydelig salmedikter. At det derimot skal være mulig å sende ut en generell invitasjon som gjør at man drukner i velment kitsch, er m,er enn jeg begriper. "Hvad ei med ord kan nævnes/ i det rigeste Sprog,/ det Uudsigelige/ skal Digtet røbe dog" sier Welhaven. Dette må være også et krav til kirkekunsten - og ikke bare til tekstene.

Men dette er det jo ikke mulig å finne ut før man ser det faktiske utvalget som er gjort. Så derfor kommer debatten nå. Dette med salmer på power-point mm. er bare en biting. Det får neppe noe gjennomslag når menighetene blir lei av å få den barokke altertavlen dekket til av en skjerm som skal dras frem hver gang man skal synge. Riksantikvaren burde dessuten gjøres oppmerksomhet på den siden av saken. Vi kan ikke rive gamle kirker bare fordi vi har funnet ut at bøker på papir er "miljøfiendtlig". Skjerm i kirken vil - mange steder - være et estetisk misfoster.

Du skriver: "Forøvrig er McDonaldsmat nokså kjekt når man er uvant med stedets matkultur. I en by i Russland sto jeg en gang mellom MacD eller å sulte. Men nok om det."  Kirkelig sett skulle det likevel ikke være nødvendig å fore alle på mat fra "Mæckern" - under forutsetning av at de ikke løper rett til nærmeste sjokoladesjappe. :-)

Det beste kirkens fotfolk kan gjøre, er derfor å overhøre hylekoret og stå ut den høringsrunden som deres representanter selv har bedt om, oppsummerer Heidi Marie Lindekleiv sitt innlegg om salmedebatten. Høringsrunden må gå sin gang, men hylekoret i pressen(vi burde vel heller si de kritiske røster) er også en viktig faktor i høringen om ny salmebok.

Den offentlige debatt synes å ha gitt mange relevante og faglige grunner for å legge salmebokprosjektet på is. Men den mest realistiske løsning, som ivaretar alle hensyn og interesser, er likevel å begrense prosjektet til å gi ut et nytt tilleggsbind til Norsk salmebok.Det ville være underlig om ikke de ansvarlige har tatt høyde for en slik utgang av saken i forlagskontraktene. Jeg vil bare tilføye at et eventuelt tillegg også må ha med de salmene som det er ønskelig å restaurere.

Prøvetiden for tillegget vil vise hvilke av de nye salmene som har livets rett og gi et bedre grunnlag for en ny salmebok. Et nytt tillegg vil gi følgende fordeler:

Ingen kjernesalmer i Nos forsvinner. Utvalget får prøvet hele sitt forslag av nye salmer og idèer.  Restaurerte tekster fra Nos kommer med. Alle de nye salmene foreligger i sats og samlet. Besparelse av miljø og mange millioner kroner. All prestisje kan legges til side.

John Lammetun