Kommentér innlegget «Josefs minnedag»I dag er det Josefs dag – Jomfru Marias brudgom.
Det er en morsom vinkling; han har fått sin posisjon i kraft av å være den som reddet Jomfru Maria – både fysisk og mentalt.
En ung, ugift kvinne – på den tiden – ville bli steinet til døde om hun ble gravid.
Og det var akkurat det som skjedde med Maria.
Ikke fordi hun var ’kommet sammen’ med en mann, men fordi hun var unnfanget ved den hellige ånd.
Før yppersteprestene ville ta henne av dage, ønsket de å gi henne en sjanse. De ville kalle inn alle enslige menn i håp om at en av dem ville innrømme sin deltagelse i hennes svangerskap. De stod alle på en åpen plass, tause. Ingen vedkjente seg noe. For ingen av dem hadde vært nær Maria. Da sa ypperstepresten at han ønsket et tegn fra Gud på hvem som kunne ta på seg ansvaret for Maria.
Det skulle springe opp en due fra hyrdestaven til rette mann. Josef ble forferdet da hans å duen fly fra hans stav. Han synes umiddelbart synd på Maria for han var en gammel mann, kunne vært hennes far, og han hadde sønner på hennes alder.
Men Josef var en mann med et stort hjerte og med en omtanke som gikk lenger enn til ham selv. Han ønsket ikke at noe vondt skulle skje med Maria og han forstod at noe større enn ham selv, hadde trådt inn i livet hans.
Han stod ved hennes side og ved det lille barnet som snart ble født – også det på en uvirkelig måte – og var der så lenge Jesus trengte ham.
Derfor er det viktig at vi har en minnedag, en festdag for Josef. Han er et forbilde, en vi kan stole på. Han vek ikke, han tenkte lenger enn til seg selv og han tok ansvar. Det er godt å ha Josef som vi kan rette våre bønner til.
