Kirkerådets vedtak er et stort feilgrep. Intensjonen i reformen var å åpne for fornyelse og motvirke den såkalte forvitring. Med vedtaket om å utgi ny hovedsalmebok i ett bind oppnår man ingen av disse målene. Hvorfor? Det har eksistert en uskreven regel om at salmeboka ikke må overskride 1000 nr. Det er selvsagt for å begrense størrelsen, men også fordi 4-sifrede salmenummer truer med å bli uhåndterlige. Ingen andre kirker har så store salmebøker. Den nye hovedsalmeboka skal ta opp i seg stoff fra tre hovedkilder: Norsk salmebok (med 866 nr.), Salmer 1997 (med 151 nr.) og Salmebok 2008 (358 nr.). Dette blir tilsammen 1375 nr., og da har jeg bare regnet metriske salmer. I tillegg skal det være plass til bibelske salmer og liturgiske sanger. NoS og S 97 har til sammen 194. Dessuten er det bestemt at den nye salmeboka skal inneholde 60 salmer på samisk. Alt i alt blir dette et materiale på 1629 nr. som skal beskjæres til et antall under 1000. Om ikke dette var nok, så skal nye liturgier, ny liturgisk musikk og bønnebok være med.

Den eneste måten å få dette til på - uten å øke salmebokas omfang og format til hittil ukjente høyder - er å skjære drastisk i hele stofftilfanget. Dette vil gå utover både kjernestoffet fra NoS og det nye og mer utradisjonelle stoffet fra Salmer 1997 og Salmebok 2008. Faktisk vil man nå måtte ofre mer av NoS enn det var lagt opp til i første omgang. Ikke minst nynorskfolket vil merke dette.

At salmeskatten er utsatt for en forvitring, er en tolkning av salmens stilling i dagens samfunn som nok kan ha noe for seg. Men - som representanten Tone Synnøve Øygard Steinkopf så treffende sa - salmene forvitrer ikke mindre av å bli plassert i en ny bok. Hvis denne nye boka får mindre utbredelse enn den forrige, kan til og med forvitringsprosessen bli påskyndet. Det er et paradoks at det skrives så mange nye salmer i en tid da salmen som sådan påstås å være utsatt for forvitring. Er all produksjonen bare et uttrykk for forfatternes og komponistenes håp om å komme inn i salmeboka og dermed kunne motta royalties fra store opplag? Eller er det kanskje analysen det er noe feil ved? Kanskje salmen som sjanger slett ikke er så forvitret likevel? Og at det kanskje er den dårlige allsangkulturen og kristendommens svekkede posisjon i samfunnet generelt som fører til at salmer brukes mindre enn før?

Kirkerådet hadde muligheten til å velge en tilleggssalmebok som svar på denne situasjonen. Det ville ha vært den eneste fornuftige løsningen etter den drepende høringsrunden. Her kunne det blitt rom for mye av det nye stoffet uten å måtte hive over bord bortimot halvparten av det gamle. Istedet har man valgt en løsning som alle vil bli misfornøyd med. Resultatet kan bli at mange menigheter velger å forlenge status quo, dvs. NoS i kombinasjon med Salmer 1997. Og Fagbokforlaget vil ha god grunn til å føle seg ført bak lyset. En trist situasjon på alle måter.