verdidebatt.no

For noen år siden skrev en jeg en tråd på det kristne nettsamfunnet www.smoootwn.no og spurte ungdommene der om hvordan de trodde kristen-Norge ville være om 50 år. De aller fleste av dem trodde på at det i nær fremtiden ville skjer noe stort og at Gud ville reise opp nye kristne ungdommer som ville stå på Guds Ord. I kveld så kom tanken til meg at det hadde hvert spennende og spørre om det samme her inne og se hvilke svar jeg ville få her.

Hvordan tror du at Norge vil se ut om 50 år? Vil det fortsatt være som i dag? Eller vi de gå helt vekk fra de kristne grunnverdiene om ekteskapet mellom mann og kvinne vi snakker om i dag. Vil det være folk i Norge om 50 år som er mot kvinnelige prester og gjenngifte? For å sette det på spissen kan vi komme til og oppleve forfølgelse av en viss art mot de mest konservative kristne? Eller vil vi kunne se store mengder ungdommer bli frelst og Norge blir igjen en kristen nasjon (tenker litt på de oase profetiene fra i fjord sommer..)

---

Å spå om fremtiden er en særdeles vanskelig kunst.  Så mange har prøvd på det og så viser fasiten at de tar feil.  Noe av grunnen til dette er at virkeligheten er kaotisk.  En liten forstyrrelse, som ingen hadde tenkt på, men som oppsto et sted i systemet kan avstedkomme enorme endringer.  Det blir litt som med været; en sommerfugl flakser med vingene i Kina og dagen etter regner det i Oslo.

Det mest sannsynlige er at mellommenneskelige relasjoner ikke blir så veldig forskjellig fra idag.  Folk vil gifte seg og skille seg sånn omtrent som før +/- 10 prosent.  Siden vårt genmateriale ikke endrer seg så mye på disse årene vil vi fortsatt være sosiale vesener med behov for kontakt.  Vi vil ha venner også om 50 år, og kjærestepar vil ha behov for trygghet og tillit seg imellom også i framtiden (hvilket vil innebære at utroskap neppe blir noe veldig større farsott enn det allerede er +/- 10 prosent).

Motstand mot kvinnelige prester og gjengifte?  Mitt råtips er at det vil være enda færre som fronter slik motstand om 50 år.  I en og annen dalkrok vil det være noen som mener dette, men det er en utdøende rase.

Forfølgelser?  Nei, jeg tror ikke det.  Hvilke objektive kriterier tilsier en slik samfunnsutvikling?

Er det flere som kaller seg kristne også om 50 år? (Jeg har vanskelig for å forholde meg til ordet "frelst" derfor bruker jeg "kaller seg kristne").  Sannsynligvis ikke, men jeg tror ikke det er så mange færre heller.  Men jeg tror måten folk er kristne på (et grusomt uttrykk, men jeg fant ikke noe bedre) kan endre seg endel.  Et scenario er en sammensmelting av kristendom og alternativbevegelse.  Altså at langt flere kristne snakker om og praktiserer healing, driver med krystaller og tror på reinkarnasjon.

Men som sagt:  Alt dette er bare spekulasjoner.  Dersom det går som noen mener det går, at fanatisk islam tar over landet vårt, så vil nok alt se ganske så annerledes ut.  Spørsmålet er om dette vil skje.

Den som lever får se.

 1) Ka meiner du med å "verte frelst"?

2) Meiner du at du er ein av dei frelste? Og kven er dei ikkje frelste? Gje oss døme: Willock? Stoltenberg? Foss? Paven?

3) Kven var dei store profetane i Oase sist sommer? pålitelege folk eller sjarlatanar som religion er så full av? 

Regner det for ikke usannsynlig at Jesus har kommet igjen, eller at det er rett rundt hjørnet da. Med andre ord: Studer Bibelen om endetiden for svar.

Her falt tanken min på et par strofer av Petter Dass sin kjente salme "Herre Gud ditt dyre navn og ære". Gud er Gud om alle land lå øde, Gud er Gud om alle mann var døde. Og faktisk er det slik at om femti år er ganske mange av oss på dette forum døde. Endetiden har kommet for oss for å si det sånn.

Mennesket spår, Gud rår.

Mitt råtips er at lite er endret om 50 år.

Men det er mange usikre momenter i spillet, så dette blir mer gambling enn analyse tenker jeg.

Jeg tror ikke konservative kristne vil bli forfulgt i voldelig forstand av begrepet.

Men konservative kristne straffes karrieremessig allerede i dag, og om 50 år vil kun liberalere og markedsfundamentalister finnes i alle ledende stillinger i samfunnet.

Muslimer vil også straffes, selv om liberalere ser på seg sjøl som islamvennlige.

Dette skjer fordi muslimer er konservativt innstillet, akkurat som ortodokse kristne.

Just a wild guess :)

Hvordan Norge vil se ut om 50 år tror jeg at kristne selv har en avgjørende rolle å spille i. Og da tenker jeg på hvordan evangeliet vil bli forkynt av de troende fremover.

Om for eksempel troende står imot Guds Ånd og ikke gjør stort annet enn å kritisere de åndelige nådegaver, tungetale og tydning, helbredelse, profeti, tegn og under osv, så tror jeg det vil bli færre troende. Makter vi dermed å forkynne evangeliet slik det står beskrevet i NT så har jeg tro vekkelse og store innhøstninger av sjeler.

I de verdensdeler hvor kristendommen er i tilbakegang, blant annet i Europa blir kristendommen liberal og alt-inkluderende. I verdensdeler der kristendommen har stor framgang, er det de fundamentalistiske og bibeltro utgavene av kristendommen som øker.

Den amerikanske religionssosiologen Rodney Stark fant ut en interessant ting. Når predikantene sluttet å nevne fortapelsen, så sluttet kirkene å vokse. Man fikk tomme kirker, sånn som de liberale har mange steder i den vestlige verden. Hvorfor? Jo, svarer Stark, når folk får inntrykk av at predikanten kanskje ikke tror at det finnes en fortapelse, så tror han kanskje ikke at det finnes en himmel heller. Hvorfor skal en da gå på møte?

Den kristne menighet i dag burde være som menigheten som blir beskrevet i apostlenes gjerninger. Men om du leser den boken og sammenligner med dagens menigheter, så er forskjellen stor. Jeg tror endel norske kirker og menigheter har mange som ikke har vendt om. Og grunnen er at ikke har forkynt det bibelske evangeliet. Så ordet må bli forkynt i samsvar med evangeliet.

I 1972 skrev Dean Kelly en bok ved navn ”Why Conservativ Churches Are Growing” (hvorfor konservative kirker vokser). Med et overveldende materiale viste han at det ene kirkesamfunn etter det andre som skiftet fokus fra et klassisk, bibelsk budskap til en mer liberal agenda, deretter opplevde til dels dramatisk nedgang. Men menigheter og kirkesamfunn som var konservativ i teologi og etikk, hadde framgang og samlet stadig flere mennesker.

Kellys resultater er fremdeles gyldig og bekreftes gang på gang. I de verdensdeler hvor kristendommen går fram i dag forkynnes det klassiske budskapet. De liberale kirkene svikter fordi de ikke gir menneskene det de dypest sette trenger, mening med livet.

Vi skal selvsagt ikke holde fast ved de bibelske sannheter fordi det kan føre til vekst. Vi skal holde fast fordi vi er overbevist om at bibelen taler sant, også når den taler annerledes enn det til enhver tid er moteriktig. Men det er verdt å vite at svikter vi sannheten for popularitetens skyld, ender vi før eller siden opp med et budskap som ikke er relevant for noen.

Randi, gratulerer med den mest reflekterte og konsentrerte kommentaren hittil på denne tråden! 

Hadde det vært en "bra-knapp" for kommentarer, hadde den blitt aktivert nå...

Om jeg selv skal driste meg til en "profeti" om år 2060 - med forbehold om at vi fortsatt er her nede ennå - må det i så fall være at problemstillingene på Verdidebatt mest trolig er på et helt annet nivå enn idag.

Hvordan kristen-Norge vil se ut om 50 år avhenger i stor grad av hvor mottakelige folk er til det kristne budskap.

Gunnar Lund sier noe interessant når han påpeker at konservative kristne bevegelser opplever vekst når man fastholder en tradisjonell form for forkynnelse (bl.a. fortapelse). Det er jo et tegn på at mange mennesker i dag (i hvert fall i USA) fortsatt er mottakelige for en konservativ form for forkynnelse. En liberal form for forkynnelse kan nok fortone seg som hverken fugl eller fisk for mange, og jeg kan selv være til en viss grad enig i at liberal-kristne kan virke inkonsekvente (her forventer jeg innspill fra liberal-kristne).

Jeg er vel selv en slags "liberal-kristen" men ikke aktiv i noe kirkesamfunn, så jeg vil jo ikke bli fanget opp i noen statistikk (sikkert også i likhet med mange andre). Jeg vet ikke hva statistikken viser i denne delen av verden, men jeg tror det skjuler seg, bak en økende tendens til "sekularisering"( i Europa og kanskje spesielt i Skandinavia), at man ikke nødvendigvis er ateistisk anlagt, men at man er mindre mottakelige for en tradisjonell forkynnelse. 

Hilsen Anders

Om 50 år er vi tilbake til religiøsitet som det dominerende framfor materialisme. Eller rettere sagt et sammensurium av religion og materialisme av alle individuelle og sosiale varianters behov. I stor grad lik urkirkens møte med forskjellige religioner. Bare mye vanskeligere å få gehør for det kristne budskap. 

 Morsom utfordring (ler) - Det kan virke kaotisk i dag, - men ut av kaos vokser orden. En historiker (vet ikke hvem) skal en gang ha beskrevet religion som en "evne ved menneskets natur".  Denne evnen tror jeg vi igjen allerede har begynt å verdsette, og det vil vokse fremover.

Forvirringen og  kaoset vi opplever idag, kan da beskrives som "et misbruk på denne evnen", da flere globale trosformer ikke lar hjerte og hjerne være med på utformingen. Dette kan også  være forklaringen på mange av de konfliktene vi opplever idag, som medfører at all religion blir betraktet som et onde. Angrep på tro vil øke, - men samtidig vil flere nettopp finne svar innenfor de religiøse tekstene, er min antakelse. 

Vi har nådd en modenhet, der vi innser at samfunnets viktigste ressurs faktisk er våre barn! - Det er de som skal ivareta jorda etter oss. - Ja, nå sa jeg det, - vi tenker globalt og handler lokalt. Vi vet så inderlig godt, at vi ikke kan sitte et sted i verden med rikdom og overflod, mens andre lider under de mest ekstreme kår. Slikt blir det bare ufred av. -  I denne settingen, blir ekteskapet mellom mann og kvinne heller opphøyd igjen, som de grunnleggende byggesteinen i vår kultur.

Jeg vil nok heller svare deg slik, at jeg tror kristendommen er bedre forstått i 2050, og de fleste regner seg fortsatt som "kristne" - men også som muslimer, buddister og hinduer etc Ingen trenger å ta avstand fra sin kulturelle historie, men møtene våre har gjort at vi aksepterer de ulike trosuttrykkene innenfor "et nytt fellesskap". Fellesskapet, slik det uttrykkes i "Jesu legeme",  blir det sentrale. - Ingen av oss blir gode, uten å gjøre hverandre gode.......... Vi er hverandres tjenere, og Guds tjenere.

Jeg tror vi har klart å snu den ruskulturen vi har sett utvikle seg i vår del av verden. Å være kristen, vil igjen stå for et valg mellom den materielle spiritusen eller den åndelige. Vi velger den åndelige.

Det vil være opp til meg å følge alle forskriftene ved min tro, for eks. dette med alkohol.  - Om det ikke er imot samfunnets lover, har ikke andre noe med hvordan jeg velger å leve. - Befriende! -Men de fleste innser at de selv har mest å vinne ved å sette grenser for seg selv. 

Siden vi alle kan lese, så har vi ikke direkte presteskap, men vi velger personer vi vet innehar stor integritet og visdom til å ha mer ansvar i samfunnet. Men ingen gis makt som enkeltindivid!

Kirkene våre blir en ramme rundt dette "nye fellesskapet", og skyver ikke noen ut. De fungerer kanskje mer som "bydelshus" med regelmessige samlinger og lokale kunstnerisk utøvelse?  - I tillegg til å være gode rammer i viktige livssituasoner. Vi har alle vår tilhørighet der, og velger våre ledere derfra.

Takk :) hvis du fulgte meg så langt. (ler) Ja, jeg har et håp for fremtiden, selv om jeg selv dør. - Hvis vi tenker oss om, så har vi faktisk stadig etablert mer og mer "Fred" på denne planeten, selv om det ser håpløst ut akkurat nå? - Vi kan tenke historisk på bykriger og stammekriger og mellom nasjoner. - Det ser faktisk ut som vi står oppi den "siste ildprøven", som må få alle disse sivilisasjonene til å klare en rettferdig samhandling?

Endetid og dommedag, ser jeg som begrep for at noe må dø, for at noe nytt kan gjenoppstå. Som fuglen føniks? - Og jeg tror vi er midt oppi det....

Nå må jo jeg tilstå at jeg har juksa litt, slik som Ingrid Espelid sa. - Mange av min tanker om fremtiden har jeg jo fra dette skrivet:   http://www.bahai.no/940.0.html

Med vennlig hilsen Mette

Gunnar Lund skrev

Kellys resultater er fremdeles gyldig og bekreftes gang på gang. I de verdensdeler hvor kristendommen går fram i dag forkynnes det klassiske budskapet. De liberale kirkene svikter fordi de ikke gir menneskene det de dypest sette trenger, mening med livet.

Kanskje disse menneskene ikke har sett meningen i livet. Hva om meningen med livet er meningsløst?

mvh Tor

 Det er her Fredsfyrsten, Jesus, kommer inn i bildet. Han fyller tommromet i sjelen slik at livet på ingen måte blir meningsløst. "Min fred", gir jeg dere, sa Jesus, ikke den fred som verden gir, men "MIN fred".

Fikk lyst til å sitere litt fra hva journalist og forfatter, Didrik Søderlind, skrev på Humanetisk forbund sin nettavis fritanke.no for et par år siden. Årsaken er at han er inne på de samme tingene som jeg skrev om her. Søderlind er medlem i Human-Etisk Forbund og studerer  kristendom på Universitet i Oslo.

”Vår ide om kristendommen som en religion for hvite vesterlendinger er i ferd er i ferd med å bli så pass at selv ikke den mest navlebeskunde europeer lenger kan overse fakta. Mens sekulariseringen skrider fram her oppe, opplever kristendommen eksplosjonsartet fremgang i Latin-Amerika, Asia og Afrika. I tillegg at folk i disse verdensdelene omvendes i høyt tempo, er dette samtidig de delene av verden med raskets befolkningsvekst.”

”Nå utfordres Vatikanet flere steder av pinsebevegelsen…Pinsekristendommen er nok til å sette en seriøs støkk i rødvinskristne liberalere. Disse nye kristne er jevnt over meget konservative og bibeltro. De legger gjerne stor vekt på alt det moderne liberal-kristne helst feier under teppet, som svovel, eksorsisme og profetier”.

Han beskriver holdningene som kristne i land fra andre kontinenter som langt fra det som nordmenn tenker på når det gjelder moderne kristendom. Ironien er total: kristendommen blir liberal og inkluderene i de verdensdeler der den er i tilbakegang, men de fundamentalistiske utgavene av religionen øker.

Han skriver om at utviklingen forsetter, så vil antallet pinsevenner være en milliard i 2050.

Jeg er overbevist om at Jesus innen den tid har opprettet 1000 års riket.

 Hei Gunnar!  Jeg har intet ønske om å leve evig, jeg har sett mennesker ønske døden velkommen uten at de håpet på et etterliv. Jeg vil sitere Elling da han ble spurt om reinkarnasjon,som også er en form for evig liv: Jeg har mer enn nok med dette.

mvh Tor

Han beskriver holdningene som kristne i land fra andre kontinenter som langt fra det som nordmenn tenker på når det gjelder moderne kristendom. Ironien er total: kristendommen blir liberal og inkluderene i de verdensdeler der den er i tilbakegang, men de fundamentalistiske utgavene av religionen øker.

Han skriver om at utviklingen forsetter, så vil antallet pinsevenner være en milliard i 2050.

Kan ikke den utviklingen komme av at dette er fattige mennesker som ikke ser noen fremtid i dette livet og lever i håpet at etterlivet blir bedre? Predikanter har en gullalder der.

Det samme gjaldt i middelalderen da prester prekte at de fattige måtte finne seg i å være fattig, men hvis de fulgte prestenes påbud ville de komme til himmelen. Det var også en grunn til at de bygde vakre katedraler så at fattige mennesker skulle få en forsmak på himmelen.

Begge eksempler er ren hersketeknikk. 

mvh Tor

 Du og resten av oss kommer nok til å leve evig uansett om vi ønsker det eller ei. Spørsmålet blir vel heller hvor vi skal tilbringe evigheten, grunnlaget for det blir lagt mens vi er her på jorden.

 hehe, nei ikke prestens påbud, men evangeliet, som er Guds kraft til frelse, for hver den som tror. Disse menneskene har ingen katedraler, og enhver person som er født av Gud vet at vakre bygninger ikke har noe med frelsen å gjøre. Frelsen er personlig og "hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst". Dette er noe som du også kan få erfare dersom du velger å tro på han som døde på korset for deg. Det er Jesu Kristi blod som renser fra all synd, ikke katedraler eller hva prestene sier.

---

Vel så viktig som å ekstrapolere statistisk trender er det å stille noen grunnleggende spørsmål på globalt nivå.  Og her er et av de viktigste:

Finnes det noe - et felles prosjekt - menneskeheten kan samle seg om?

Eller sagt på en annen måte:  Hvilke felles visjoner har vi for vår planet?  Om noen, i det hele tatt.  Menneskeheten er splittet, ikke bare i nasjoner og verdensdeler, men i et utall av livssyn og religioner, politiske retninger og særinteresser.  Oppe i alt dette kaoset - er det iallefall én eneste ting vi alle sammen kan være enige om?

Her er jeg ikke overbevist om at religion er veien å gå.  Fordi de aller fleste religioner jeg kjenner til er ekskluderende av natur ("Vi sitter på sannheten, dere andre tar feil!")  Slikt skaper IKKE et godt samarbeidsklima på tvers av kultur.  Så hva er det da vi kan samle oss om?

Jeg vil slå et slag for kjærligheten til våre medmennesker.  Kjærlighet er almennmenneskelig og løsrevet fra konfesjoner.  Her kan kristne, muslimer, bahaier, ateister og mormonere møtes i ett felles prosjekt:

Å utvikle planeten Tellus som et sted fylt av kjærlighet.

 Peter Ustinov: Beliefs are what divide people. Doubt unites them

 Hei igjen Gunnar!   Du burde vel vite hvilken makt prestene hadde over fattigfolk på den tiden. Og hvilken rolle katedralene hadde i tillegg til å være et hus tilegnet gud.

Den samme retorikken blir brukt ovenfor fattige latinamerikanere som er uten håp, predikantene lover de evig liv, det er det eneste disse mennekene kan håpe på.

Ang. Kirkene og katedraleneså er det bare å lese katedralenes historie

Tor

Men dette er jo sant, Fagerhaug, og har faktisk alltid vært sant, de som tror og tar imot Jesus blir frelst, budskapet gjelder både fattig og rik, leg og lærd, gjennom alle tider. Dette er bibelens budskap som troende forkynner og det har vist seg at det fungerer utmerket godt også i 2010. Fordi Jesus er i går og i dag den samme, ja til evig tid. At du som ikke-troende ikke tror på dette får være din sak.

Så til den utnyttingen av fattigefolk som du referer til. Det har selvfølgelig vært mye feil undervisning opp gjennom årene, spesielt under den såkalte mørke middelalderen. Gjennom tidene har mange kallet seg kristne uten å være frelst i bibelsk mening - og slik er det fremdeles. Enkelte mennesker har kalt seg selv kristne, men har samtidig levd i fullstendig opposisjon til prinsippene og undervisningen til Jesus. Man kan ikke dømme ekte kristendom etter dem. Det er Jesus som vi tror på, ikke på mennesker som mislykkes eller med vilje misbruker Guds gode navn.

Jesus sa: Enten er det godt, og da er også frukten god, eller det er dårlig, og da er også frukten dårlig. Treet kjennes på frukten.

 Hei Gunnar! Jeg kunne tatt utgangspunkt i historisk urkristendom men det lar jeg ligge foreløpig.

Problem Gunnar er at kristne til alle tider har hevdet å forvalte den riktige tro. Hva får deg til å tro at din tolkning er den rette? Jeg ser jo at du har ditt syn på det og jeg har ingen illusjoner om at du skifter mening ;-) Men dette handler om tro ikke viten. Det jeg hevder er at fattige mennesker, særlig de som er analfabeter er lett å forføre og det er det som skjer i latinamerka idag. Du kan si mye om middelalderen at den var mørk, osv. Men å si at de prekte en feil kristendom er vel drøyt. Mener du f.eks at katolikkene tar feil?

hilsen Tor

Hei Elias!

1) Med frelst så mener jeg Guds sanne menighet, det vil si ikke nødvendigvis alle som går i kirken på Søndager.

2) Jeg mener at jeg har det rett med Gud. Men inerst inne så kan jeg ikke fortelle andre om de er frelst, jeg kan kun fortelle dem hvordan de blir frelst. Om de er frelst er en ting mellom vedkommende og Gud.

3) På oase i fjord sommer så var det noen amerikanere fra Texsas som var innom Oase og kom med profetier om at Norge skulle få en ny grunnlov og at Norge som folk skulle bli frelst på få dager. Noe jeg perosnlig tar sterk avstand fra, eller stiller meg ihvertfall meget kristisk til sånn, ja naturligvis trekker det masse folk når man kommer med sånn påstander. Men det er ikke kristendom.